Kjærlighetssorg som ikke kommer til å gå over

[AnonymBruker]

Har blitt slutt mellom meg og kjæresten for noen dager siden. Vi hadde vært sammen i ca. 3 år har bodd sammen siste året. VI bor fortsatt sammen, og er endel måneder til kontrakten går ut. Ingen av oss har noen andre muligheter, så vi har bestemt oss for å bo sammen som " venner". Bare lurer på om det er mulig å komme over han når vi bor sammen? Det verste er at vi begge to innerst har lyst til å være kjærester. VI elsker hverandre. Men vi har hatt så mye småkrangling og problemer i hverdagen at vi for noen dager siden kom frem til at dette ikke gikk lenger. Føler at vi som kjærester bare drar hverandre ned. Er bare vanskelig å innse dette akkurat nå når vi er så lei oss. Noen tips?

Anonymous poster hash: fbdd2...7b4

[AnonymBruker]

Det er litt avhengig av hvor dere er i livet. I starten av 20-årene f.eks. kan det være rett å bare gå videre, fordi dere begge vil vokse og utvikle dere så mye i årene fremover at det fort er noen som passer mye bedre der ute for hver av dere. Hvordan dere går videre når dere bor under samme tak ander jeg ikke.

10 år senere, f.eks. altså i starten av 30-årene, så kan det være rett å hente inn hjelp utenfra, parrådgvning f.eks., fordi på dette tidspunktet i livet kjenner dere dere selv så godt og har utviklet dere så mye at "alt" dere kanskje kan trenge er objektive råd og noen verktøy. Jeg tenker speisielt på setningen om at dere drar hverandre ned, det kan man lære å endre på.

Skal jeg si hva jeg tipper, så er dere i første halvdel av 20årene, men du er ganske moden for alderen?

Anonymous poster hash: 6896a...d1f

[Pepperkake88]

.

Endret 22. mars 2014 av Pepperkake88

[Pepperkake88]

Det er litt avhengig av hvor dere er i livet. I starten av 20-årene f.eks. kan det være rett å bare gå videre, fordi dere begge vil vokse og utvikle dere så mye i årene fremover at det fort er noen som passer mye bedre der ute for hver av dere. Hvordan dere går videre når dere bor under samme tak ander jeg ikke.

10 år senere, f.eks. altså i starten av 30-årene, så kan det være rett å hente inn hjelp utenfra, parrådgvning f.eks., fordi på dette tidspunktet i livet kjenner dere dere selv så godt og har utviklet dere så mye at "alt" dere kanskje kan trenge er objektive råd og noen verktøy. Jeg tenker speisielt på setningen om at dere drar hverandre ned, det kan man lære å endre på.

Skal jeg si hva jeg tipper, så er dere i første halvdel av 20årene, men du er ganske moden for alderen?

Anonymous poster hash: 6896a...d1f

Stemmer det.

[AnonymBruker]

Ingen som har opplevd noe lignende?

Anonymous poster hash: fbdd2...7b4

[Pysa]

Joda. Har opplevd kjærlighetssorg som aldri gikk over. Men så gikk det over.

Enten må man satse alt, og løse problemene som dukker opp. For de dukker opp, i alle forhold. Ellers så må man si stopp. Saker som angår hjertet, kan ikke fikses halvhjertet. :-) Dere trenger en ordentlig prat. Hva med en samtale på familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Joda. Har opplevd kjærlighetssorg som aldri gikk over. Men så gikk det over.

Enten må man satse alt, og løse problemene som dukker opp. For de dukker opp, i alle forhold. Ellers så må man si stopp. Saker som angår hjertet, kan ikke fikses halvhjertet. :-) Dere trenger en ordentlig prat. Hva med en samtale på familievernkontoret?

Mente egentlig ikke at det ikke kommer til å gå over. For det gjør det kanskje etterhvert. Tenkte mer på det å bo sammen når man har kjærlighetssorg.

Anonymous poster hash: fbdd2...7b4

[AnonymBruker]

Joda. Har opplevd kjærlighetssorg som aldri gikk over. Men så gikk det over.

Enten må man satse alt, og løse problemene som dukker opp. For de dukker opp, i alle forhold. Ellers så må man si stopp. Saker som angår hjertet, kan ikke fikses halvhjertet. :-) Dere trenger en ordentlig prat. Hva med en samtale på familievernkontoret?

men ja. kan jo kanskje være en idé

Anonymous poster hash: fbdd2...7b4

[Pysa]

Mente egentlig ikke at det ikke kommer til å gå over. For det gjør det kanskje etterhvert. Tenkte mer på det å bo sammen når man har kjærlighetssorg.

Anonymous poster hash: fbdd2...7b4

Nei, å bo sammen i en slik situasjon hjelper nok ikke på noe. Kanskje det hjelper når dere får flyttet fra hverandre og får savnet hverandre litt. Kanskje ikke. Husk også at selv om det kanskje er riktig å gå fra hverandre nå, betyr det ikke at det var feil å bli sammen før. Ta vare på de gode minnene og erfaringene, lær av det og gå videre.

Men: om du tror dette er mannen for deg, så sats alt. Svelg kameler, ikke krangle om småting. Bestem deg for at du skal gjøre alt du kan for at det skal fungere, samtidig som selvrespekten din skal ivaretas. Det finnes ikke perfekte samboere!