Ingen som er glad i meg.

[AnonymBruker]

Har en venninne som har hatt det ganske tøft, kom til Norge som flyktning, deler av familien er drept, resten ver hun ikke noe om. Uansett hun er fortsatt deprimert pga det. Og det er forståelig. Men hun hevder hele tiden at ingen er glad i henne og ingen forstår hvordan hun har det.

Og hun tenker egentlig på en kjæreste for hun vet at hun har mange venner, og selv om vi forstår hun har det vondt så kan vi selvsagt ikke forstå akkurat hvordan hun har det.

Det har vi prøvd å si, men det går ikke gjennom. Og det gjør faktisk dritvondt at hun føler at ingen er glad i henne på den måten hun ønsker. Så hva skal man egentlig si for å hjelpe? Vi kan jo aldri gi henne en kjæreste, det er jo heller ikke noe man bare kan få uten videre, kanskje går hun singel i mange år(eller evig) og sikkert ikke sunt å bli så avhengig av en kjæreste heller. Noen som har tips på hvordan man får en til å være fornøyd som singel?

Hjelper jo heller ikke at hun prøver seg på sykt mange gutter og får avslag på avslag, selv klining må hun nærmest tigge seg til.

Anonymous poster hash: 569f4...9d2

[AnonymBruker]

Det er vel det vi "heldige" kaller for merket. Kan du gjøre så mye mer enn å "backe" henne opp, være der for henne og vise at du er en god venninne?

Anonymous poster hash: 16807...ca3

[lillerosin]

Det her tror jeg handler om depresjon (ihvertfall nedstemthet) pga lav selvfølelse og ensomhet. Noen blir ensomme lettere enn andre, selv med mange venner rundt seg, og jeg tror det er det hun er. Det er jo ikke rart hun føler det sånn stakkars.

Det viktigste for å bygge opp noens selvfølelse tror jeg er å se dem som de er, akseptere dem på godt og vondt, de må vite at de er trengt og elsket selv når de viser sine dårlige sider, at de er verdt noe uansett. Altså ikke la henne "skremme dere bort" ved å si at ingen er glad i henne, prøv å ha tålmodighet. Ikke motsi henne når hun sier disse tingene, skjønn at det er sånn hun føler det men prøv på en mild måte å forklare henne at det er noen som er glad i henne - dere. Jeg tror hun er veldig takknemlig for at dere er der, selv om hun ikke viser det(?).

Lurer forresten veldig på om hun snakker med noen, altså en psykolog eller lignende? Hvis ikke tror jeg det er en god idé.