Noen som forstår dette diktet?

[Gjest In@j]

Skal ha eksamen i Engelsk, og her er et dikt som står oppført som forberedelse-lesestoff jeg burde kunne til eksamen. Har lest gjennom diktet utallige ganger, men forstår meg ikke helt på det. Noen som vet? Budskap, tema osv.?

I'm nobody! Who are you?

Are you nobody, too?

Then there's a pair of us--don't tell!

They'd banish us, you know.

How dreary to be somebody!

How public, like a frog

To tell your name the livelong day

To an admiring bog!

[Gjest Seleena]

Det første som slår meg er likegyldighet. At det er nokon føler seg lite verdt.

Men det kan jo vere feil....

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Slik jeg tolker det virker det som jeg-personen her på en underliggende måte vil utslette seg selv. Dårlig selvtillit og selvbilde.

Og at jeg-personen fører dialog med seg selv, usikker på om hvordan det vil være å være noen. Si sitt navn, for da blir man noen andre kan forholde seg til, og det kan bli skummelt.

Og at denne personen ser på seg selv som verdiløs, derav åpningen I'm nobody, men at det er et håp om å bli sett ved å si Are you nobody, too? Altså at jeg-personen fører en dialog med seg selv som en annen person, og at det føles trygt å på en måte kunne snakke med noen som forstår, og at ved det å ha en annen å betro seg til, vil kunne bli sterk nok til å komme ut av seg selv. Vanskelig skrevet dette her. Er man flere kan man også våge mer, for da er man ikke alene..

(Alternativet er at forfatteren/jeg-personen har en multipell personlighetsforstyrrelse. )

Jeg er ikke så veldig god på dette, men kanskje det hjalp litt? Ingen som kan dette her da? Ble litt nysgjerrig selv, jeg.

Hope - ikke pålogget

[Gjest a]

En som føler seg utenfor og som ser etter likesinnede. Alle har behov for å føle fellesskap og å føle seg verdifulle. Hvis man ikke klarer å nå dit de først ville (til å "bli noen"), bruker man gjerne en mekanisme som går ut på å gjøre sin egen situasjon attraktiv. Slik at man kan leve med den. Litt sånn "høyt henger de og sure er de". Ved å alliere seg med noen likesinnede og rakke ned på de andre "somebodies", har man et fellesskap og noe verdifullt som ingen andre har. De andre er utafor.

Men dette ville jeg ikke skrevet på noen eksamen, uten å ha tenkt meg om først.. Jeg tenkte nemlig på det i et minutt eller så, og ofte er det dypere, underliggende meninger da. Nivåer man ikke oppfatter med en gang.

Er nysgjerrig på hva folk tenker om dette diktet, syns det var litt moody og fint jeg.

[Crazee]

Tja - det kan jo vera ein kommentar til dette jaget om sine 15 minuttar i rampelyset - om å komma på TV og bli kjendis. At det er litt godt å sleppa alt det maset, òg: "kvekk, kvekk. Eg er kjendis. Kvekk." (Som ein frosk )

Berre sånn for å gi eit motsett syn

[Gjest allium]

Tja - det kan jo vera ein kommentar til dette jaget om sine 15 minuttar i rampelyset - om å komma på TV og bli kjendis. At det er litt godt å sleppa alt det maset, òg: "kvekk, kvekk. Eg er kjendis. Kvekk." (Som ein frosk )

Berre sånn for å gi eit motsett syn

Neppe. Diktet er av Emily Dickinson, som levde i forrige århundre.

[Gjest StoreSky]

Neppe. Diktet er av Emily Dickinson, som levde i forrige århundre.

Vi føye meg til de først om selvutsletting, ikke føle seg som endel av (resten) av samfunnet. Sett i ett kvinneperspektiv - i en tid da man ikke hadde stemmerett og far hadde siste ord i ekteskap. Kvinner fikk liten/ingen utdannelse.

Det tenkte jeg siden det var den forfatteren.

[Gjest allium]

Nå kom jeg på at det var jo ikke forrige århundre mer, men det før der igjen (1800-tallet).

Inger Hagerup har skrevet et dikt som heter Emily Dickinson. De to siste versene lyder:

Og bak jomfruburets låste

dør og lette blondekapper

lå en fremmed ingen kjente.

Altfor ensom. Altfor tapper.

Lå en kald kirurg og lyttet

til sin egen nakne smerte.

Og mens puten kvalte skriket,

obduserte hun sitt hjerte.

[Crazee]

Neppe. Diktet er av Emily Dickinson, som levde i forrige århundre.

Kjendishysteriet hadde nok ei litt anna form då, ja.

Men - er det diktet heilt uendra då?

I'm Nobody!

by Emily Dickinson (1830 - 1886)

I'm Nobody! Who are you?

Are you - Nobody - Too?

Then there's a pair of us?

Don't tell! they'd advertise - you know!

How dreary - to be - Somebody!

How public - like a Frog -

To tell one's name - the livelong June -

To an admiring Bog!

Litt anna meining slik som dette...

Uansett, at ulike personar kan få ulike tolkingar ut av eit dikt er vel ikkje noko aber? Og kvifor skulle ein ikkje kunna tolka eit gammalt dikt inn i dagens situasjon?

[Bokalven]

Jeg har faktisk hatt lyrikk som fag i år. Et dikt kan tolkes på mange måter, det kommer ann på hvilken retning man tilhører. Som nykritiker, for eksempel, er det ikke uaktuelt å tolke diktet slik Crazee gjør... Så, tolk diktet slik du har lyst, bare husk å argumenter for tolkningen på en skikkelig måte. Hvilke symboler er brukt? Rytme? Osv.

Anbefaler å lese følgende:

Lyrikkens liv / Christian Janss og Christian Refsum. - Oslo : Universitetsforlaget, 2003

Svensen, Åsfrid. Tekstens mønstre : innføring i litterær analyse. - Oslo : Universitetsforlaget, 1985

[Gjest rabrabara]

Det som slår meg er at man ikke bør stikke seg ut. At det er billig og tarvelig. At det på en måte er bedre å være "ingen" enn å være "noen".

Men enig med forrige innlegg, tolk som man vil, begrunn og da er saken biff.