Er redd for å involvere meg hvis vi har sex..

[Zienna]

Min "flørt" gjennom 8 mnd viser seg å være en player som har damer både her og der. Han liker livet sitt, sier han. Vil vi skal ha sex og fortrolig forhold, men med frihet. I friheten inngår bl.a. trekant (!)

Jeg har tenkt mye på hva jeg selv ønsker. Ingen mann inn i huset, er ett ønske. Så ønsker jeg sex i et fortrolig forhold. Ingen trekant!

Problemet er altså at jeg ønsker å ha sex med denne mannen, men er livredd for å bli følelsesmessig involvert og til slutt såret.

Jeg leser at mange av dere klarer å holde følelser utenfor. Hva skal til? Er det mulig å beskytte seg?

[lillerosin]

Jeg klarer ikke å holde følelser utenfor, men hvor skuffet og såret man blir kommer litt an på forventningene man har. "Expectation is det root of all heartache" som det heter. Synes det er mye mer skuffende/sårende når han du trodde var verdens snilleste svikter eller bedrar deg. Så når du vet hvordan han egentlig er, og hvis du klarer å ha det i bakhodet, så tror jeg det blir lettere. Du kan bli knyttet til han, og såret når han drar, men at det blir lettere å takle.

Han høres veldig spennende ut, og det kan være noen fordeler ved han mener jeg. Han er tydeligvis ærlig mot deg (ihvertfall til en viss grad) eller har evnen til det. Han høres ikke feig ut, som mange er. Han skjuler ikke hvem han er eller hva han vil, han kommer ikke med falske løfter.

Du bør også vurdere om dette kanskje er verdt å bli litt skuffet for. Hvor mye vil du det? Jeg gikk inn i et forhold med en "sånn type" en gang, jeg visste at jeg kom til å bli såret - men tenkte det var verdt det. Og det var det. Det gikk faktisk ganske bra. Han var og en type som ville ha meg med på trekant, men det endte vel med at forholdet ble ganske annerledes enn vi begge hadde trodd, ganske normalt og likeverdig, trygt.

Jeg kan snakke i evigheter om dette egentlig, men jeg har to tips:

Ikke stol helt på han, men la tvilen komme han til gode.

Kommuniser, vær ærlig og direkte. Han vil vel ikke såre deg? Si hva du trenger fra han, selvfølgelig uten å være for needy (men det har jeg ikke inntrykk av at du er).

Er veldig spent på å høre en evt fortsettelse på historien!

[AnonymBruker]

Hvis du allerede tenker så komplisert før noe har skjedd - har nok skaden allerede skjedd.

Ikke involver deg. Tydeligvis er det ikke noe du kan hoppe rett i.
Involverer du deg så.... Ja - tror du allerede, med den tankekverna du allerede har startet - vet hvordan det vil gå, kan gå og må gå. Gjerne med hundrevis av ulike scenario - noen dårlige, noen bra. Husk at ingenting vil skje som du planlegger uansett.

Anonymous poster hash: b3e7b...5b0

[Zienna]

Jeg klarer ikke å holde følelser utenfor, men hvor skuffet og såret man blir kommer litt an på forventningene man har. "Expectation is det root of all heartache" som det heter. Synes det er mye mer skuffende/sårende når han du trodde var verdens snilleste svikter eller bedrar deg. Så når du vet hvordan han egentlig er, og hvis du klarer å ha det i bakhodet, så tror jeg det blir lettere. Du kan bli knyttet til han, og såret når han drar, men at det blir lettere å takle.

Han høres veldig spennende ut, og det kan være noen fordeler ved han mener jeg. Han er tydeligvis ærlig mot deg (ihvertfall til en viss grad) eller har evnen til det. Han høres ikke feig ut, som mange er. Han skjuler ikke hvem han er eller hva han vil, han kommer ikke med falske løfter.

Du bør også vurdere om dette kanskje er verdt å bli litt skuffet for. Hvor mye vil du det? Jeg gikk inn i et forhold med en "sånn type" en gang, jeg visste at jeg kom til å bli såret - men tenkte det var verdt det. Og det var det. Det gikk faktisk ganske bra. Han var og en type som ville ha meg med på trekant, men det endte vel med at forholdet ble ganske annerledes enn vi begge hadde trodd, ganske normalt og likeverdig, trygt.

Jeg kan snakke i evigheter om dette egentlig, men jeg har to tips:

Ikke stol helt på han, men la tvilen komme han til gode.

Kommuniser, vær ærlig og direkte. Han vil vel ikke såre deg? Si hva du trenger fra han, selvfølgelig uten å være for needy (men det har jeg ikke inntrykk av at du er).

Er veldig spent på å høre en evt fortsettelse på historien!

Du skal ha så mange takk for et veldig reflektert og godt svar.

Han har vært ærlig. I fine stunder sier han at han ønsker seg et fortrolig forhold. Han har vært single i mange år, reist og opplevd mye. Det er mye liv i ham, og han evner å sette drømmer ut i livet.

Selv er jeg nylig skilt etter et langt ekteskap, og har ikke den erfaring som han har. På et eller annet vis synes det som at vi tiltrekkes hverandre nettopp ut i fra denne forskjellen mellom oss.

Jeg er ikke typen som klamrer meg til en mann. Er ganske selvstendig, og deltar på mye sammen med venner. Heller ikke jeg ønsker meg et liv i tosomhet.

Verd å bli skuffet for, skrev du.. Egentlig godt sagt, og kanskje tar jeg sjansen. Jeg må bare vurdere min egen styrke først

[Zienna]

Jeg klarer ikke å holde følelser utenfor, men hvor skuffet og såret man blir kommer litt an på forventningene man har. "Expectation is det root of all heartache" som det heter. Synes det er mye mer skuffende/sårende når han du trodde var verdens snilleste svikter eller bedrar deg. Så når du vet hvordan han egentlig er, og hvis du klarer å ha det i bakhodet, så tror jeg det blir lettere. Du kan bli knyttet til han, og såret når han drar, men at det blir lettere å takle.

Han høres veldig spennende ut, og det kan være noen fordeler ved han mener jeg. Han er tydeligvis ærlig mot deg (ihvertfall til en viss grad) eller har evnen til det. Han høres ikke feig ut, som mange er. Han skjuler ikke hvem han er eller hva han vil, han kommer ikke med falske løfter.

Du bør også vurdere om dette kanskje er verdt å bli litt skuffet for. Hvor mye vil du det? Jeg gikk inn i et forhold med en "sånn type" en gang, jeg visste at jeg kom til å bli såret - men tenkte det var verdt det. Og det var det. Det gikk faktisk ganske bra. Han var og en type som ville ha meg med på trekant, men det endte vel med at forholdet ble ganske annerledes enn vi begge hadde trodd, ganske normalt og likeverdig, trygt.

Jeg kan snakke i evigheter om dette egentlig, men jeg har to tips:

Ikke stol helt på han, men la tvilen komme han til gode.

Kommuniser, vær ærlig og direkte. Han vil vel ikke såre deg? Si hva du trenger fra han, selvfølgelig uten å være for needy (men det har jeg ikke inntrykk av at du er).

Er veldig spent på å høre en evt fortsettelse på historien!

Fortsettelsen... Vi har truffet hverandre, og av alle ting avtalte vi å gå på samme foredrag. Jeg kjente at jeg ble skjelven da jeg så ham. Han hadde mer sjarm, glimt i øyet og selvsikkerhet enn jeg hadde ventet meg. Straks forelesningen var over rømte jeg hjem. Du forsvant så fort, skrev han i sms..

Jeg svarte, som sant var, at det var fint å se ham. Takk, det samme, var svaret. Og, "du er sexy.....jeg gleder meg til å ta på deg.."

Mitt dumme svar var "Jeg har god tid".... (hvilket jeg ikke har!) Svaret tilbake var "Ok"...

I morgen skal vi treffes på kafè; som jeg alltid har lørdager med mine venninner. Han kommer med sine venner. Ganske spennende...

[Zienna]

Spørsmålet mitt er egentlig... Kan jeg si at jeg ønsker sex med ham? Sånn direkte..?

[AnonymBruker]

Spørsmålet mitt er egentlig... Kan jeg si at jeg ønsker sex med ham? Sånn direkte..?

Ja, det kan du men ikke si det slik. Si heller at du er interessert i å henge litt med han, og at du liker sex så hvorfor ikke ha sex med han? Men husk en ting, vi kvinner utskiller et hormon når vi har sex som gjør oss avhengig av partner. Veldig mange kvinner klarer ikke å bare ha sex med en mann, men vi manipulerer oss selv til å tro det noe som overhode ikke stemmer.

Jeg har bare sex med menn jeg ser på som potensiale partnere, og jeg "driver" på med nå som jeg har mye sex med. Bare 1 måned etter mye sex måtte jeg prate med han å fortelle at vi kanskje måtte slutte å treffes for sex fordi jeg var redd for å utvikle følelser. Dette har vært et dramatisert "forhold" de siste månedene der jeg kuttet han ut for å så komme tilbake igjen. Når man har sex med noen over en hvis periode så vil begge parter få noe følelser for hverandre ubevisst, så det er derfor viktig å prate om hva dere driver med.

Anonymous poster hash: f326a...ddd

[Zienna]

Men husk en ting, vi kvinner utskiller et hormon når vi har sex som gjør oss avhengig av partner. Veldig mange kvinner klarer ikke å bare ha sex med en mann, men vi manipulerer oss selv til å tro det noe som overhode ikke stemmer.

Når man har sex med noen over en hvis periode så vil begge parter få noe følelser for hverandre ubevisst, så det er derfor viktig å prate om hva dere driver med.

Jeg visste ikke at det hadde med hormoner å gjøre, men trodde at det var kultur. At vi kvinner er opplært til å skulle ha følelser for å ha sex, og at følelsene (helst) skal være gjensidige.

Du har erfart hva jeg er redd for. Denne mannen er en utadvendt og glad livsnyter som elsker sitt frie liv. Han liker meg nok, og jeg vil sikkert kunne bli hans venninne og elskerinne når han er i hjemlandet. Men et trofast forhold kan jeg ikke vente meg.

Om jeg bare kunne greie å være slik selv.. Det er jeg ikke sikker på. Derfor avventer jeg dette med sex

[AnonymBruker]

Kvinnner utskiller Oxytocin når vi har sex med noen, mye mer enn hva menn gjør.

Du vil derfor bli knyttet til ham enten du vil eller ikke. Tror du skal droppe dette.

Anonymous poster hash: 87990...29d

[Zienna]

Kvinnner utskiller Oxytocin når vi har sex med noen, mye mer enn hva menn gjør.

Du vil derfor bli knyttet til ham enten du vil eller ikke. Tror du skal droppe dette.

Anonymous poster hash: 87990...29d

Fornuften min sier at du har rett. Han er selvsikker, og oppfører seg som om jeg er "i boks". Det er jeg virkelig ikke.

Du vet hvor jeg er, skrev han i sms i dag. For meg kjennes det feil. Det blir for lettvint.. Så, selv om jeg gjerne vil, må jeg kutte ham ut. Han vil gi meg mer bekymringer enn jeg har godt av.

Takk for at du har gitt meg innspill, anonym