Hvordan komme gjennom et samlivsbrudd?

[Gjest Anonymous]

Samboeren og jeg har gått fra hverandre. Noen tips til hvordan jeg skal komme meg gjennom dette på best mulig måte?

[nessi]

Vær mye sammen med familie og venner istedenfor å sitte alene, hold på eller begynn med hobbyer, unn deg noen nye klær og vær litt god med deg selv.

Selv om det gjør vondt nok, blir det heldigvis bedre med tiden.

Lykke til :trøste:

[Gjest glamourgirl]

Lær deg og trives i eget selxkap, dra på ferie alene, vær sammen med venner, men ikke "overforbruk dem" skriv, gjerne dagbok her gå til frisøren, kjøp nytt sexy undertøy, og vær sexy for deg selv, kjøp sminke eller annen kosmetikk, vær trist når du må, gå til samtaler med en proff hvis du trenger det!

Mine personlige tips, når jeg hadde det som verst!

Lykke til

Klem Glammy

[Gjest trådstarter]

Hvor lenge må jeg regne med å ha det så vondt som nå? Tristhet og savn sitter vel en god stund etter det igjen...

[Gjest 1111]

:trøste:

Det er inviduelt hvor lang tid slike ting tar, men det er dessverre ikke borte på et blunk. ta tid til deg selv, skjem deg selv bort!

Ønsker deg lykke til.

[nyibyen]

Jeg har ufrivillig flyttet fra samboeren min for 2 dager siden, og det er det vondeste jeg har vært med på.

Jeg har erklært unntakstilstand i livet mitt. Det betyr at jeg får lov til å gjøre ALT. Bruke masse penger på klær og godteri og gå på kino, ut og drikke øl midt i uka, alt jeg vil uten å tenke på konsekvenser. Skal gi meg lov til å legge på meg noen kilo, for jeg har oppdaget at jeg føler meg psykisk sterkere når jeg spiser.

Venneprat kan jeg ikke ty til, flyttet til HANS by for å være hos ham og ingen av vennene "våre" har sendt meg så mye som en tekstmelding etter det ble slutt. Men jeg har ei jeg kan snakke med, prøver å ikke bruke henne opp. Men det er iallefall ei jeg kan gå ut med nå og da.

Har personlig utropt menn til å være drittsekker, og skal være alene en god stund fremover nå. Kjøpe nye spill til playstation

Vel, sånn prøver jeg iallefall å få dagene til å gå! Lykke til du og...

[Gjest trådstarter]

Leit å høre, nyibyen. Vi er enige om bruddet og det gjør jo saken bedre. Men lett er det ikke. Lykke til du også!

[Eponine]

Jeg har aldri hatt et brudd på den måten, men samboern min døde for 4 måneder siden så kanskje jeg kan komme med noen tips likevel?

Det jeg har gjort er å finne på ting, spiller nesten ingen rolle hva det er(om det er strikking av 1 mil langt sjerf eller om det er å samle 10 000 fingerbøll) for å holde meg fokusert og få hjernen litt opptatt med andre ting.

Viktig å ikke bli sittende for mye og for lenge for seg selv og drukne i tanker.

Gå turer, skjem deg selv bort, ring venner og familie eller møt dem og deretter prøv sakte men sikkert å fokusere på fremtiden.

Lykke til

[Gjest 1 år]

Gjør de du føler er riktig for deg...noen ønsker å nærmest isolere seg (det er helt ok for en periode) andre velger å være oversosiale.

Jegvalgte å være mye alene. Jeg snakket masse med familie og venner. Men jeg ble ikke glad igjen før etter 9 måneder. Og nå, 1 år etter han slo opp- føler jeg at jeg er greit over det (men ikke HELT).

Så ting kan ta tid. I begynnelsen gråt meg uendelig mye og syntes jeg var den mest ensomme sjelen i verden. Så øynet jeg ikke håp for en glad fremtid.

:cry:

1 år skal være nok til å gi en håpet tilbake- troen på at man klarer seg selv og alene. Og troen på at verden går videre.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg er så enig med alle som skriver her til deg!

Gjör ting du ikke gjorde med han först og fremst.. Kjöp deg feks en drit dyr bukse, noe helt "unödvendig". Unn deg mer av matrielle ting (förste hjelp). Spis masse god mat ute med venner eller alene. Kjenn på fölelsene dine, ikke ALLTID, men innimellom slik at du finner veien til deg selv igjen. Den du er uten Han. Gjör ting du ikke kunne gjöre når du bodde med han. Be venner hjem på middag, gå ut i helgene så mye du vil! Nå er du helt fri fra krangling og sure stemmninger. Det er faktisk drit deilig!

Husk at du kan gråte så mye du vil og sörge så lenge du vil. Ikke föl at du må slutte å sörge innenfor en viss periode. Men du burde aktivisere deg, ihvertfall etter en stund. Ikke slutte å väre lei deg, men finne på noe å gjöre melleom gråteöktene.

Det beste av alt er at det faktisk går over... Tro det eller ei, så vil du väre glad igjen en dag! Og når den dagen kommer, er du så mye sterkere enn för

[Gjest Trådstarter]

Takk for alle gode råd. Det er godt å høre at ting vil bli bra igjen en dag.

[Gjest *Fiona*]

Hvis du er som kvinner flest, er sikkert tankene dine din verste fiende - vi torturerer oss selv med mentale bilder av hvordan lykkelige tider var , hva man kunne gjort annerledes, om man kommer til å være alene resten av livet og jeg vet ikke hva.

Jeg leste bøker, fordi jeg går helt inn i min egen verden når jeg gjør det. Så sov jeg, for da slapp jeg å forholde meg til noe som helst. Sørg iallfall for at tankene dine ikke blir hovedinnholdet i dagene dine, tving deg selv til å være opptatt med andre ting. Reaksjonen vil uansett komme litt i rykk og napp i kort eller lang tid fremover.

Og begynn å trene, det er mentalhygiene uten sidestykke, i tillegg til at du takler alt mye bedre. Jeg blåser i slanking og stram rumpe,jeg trener nesten utelukkende for å få omløp i hodet, bokstavelig talt!

Syden tur med en venninne? Hjernen er bygget opp av mange ting, blant annet har sansene våre stor betydning for hva vi føler - når du ser, føler, lukter og hører helt andre ting enn vanlig vil hjernen din få helt andre impulser og styre tankene dine i andre baner.

Det høres sikkert teit ut, men det er helt sant... Lykke til!!!

[Julie]

Bra svar, *Fiona* (og alle dere andre) :-)

[Gjest Lea]

Min erfaring er at alt er kaos og trist den første tiden. Man mister matlysten, gråter seg i søvn og tenker: "Jeg kommer til å være alene resten av livet og må starte helt på nytt!" Innimellom savnet og sorgen kommer sinte tanker og følelser. Disse tankene er egentlig bare sunne synes jeg. De hjelper på å komme over eksen. Ikke la det gå ut over ham, for han har mest sannsynlig bare gjort det "riktige" for ham. Men vær gjerne sint på ham likevel.

Etter en uke eller to avtar noe av sorgen og man ser noen små positive ting ved at forholdet er slutt (det kan selvfølgelig ta lengre tid). Etter en stund til ser man flere positive ting og begynner å bli vandt til å være alene. Man oppdager nye ting og får gjerne nye venner eller frisker opp gamle vennskap. Man finner gleden ved å gå ut på byen med gode venner og flørte litt uten dårlig samvittighet.

Prøv å fylle tiden med nye eller gamle hobbyer, treff venner og familie. Gjør ting som du liker å gjøre. Ikke bruk tiden på å håpe at han skal komme tilbake til deg. Prøv heller å tenke at det er definitivt SLUTT og at det ikke er noen vei tilbake. Ikke ring eller mas på ham.

[Gjest trådstarter]

Vi er jo enige om bruddet, så masing kommer ikke til å skje. Men tankene om at jeg forblir alene resten av livet er der, men de sitter langt inne. Jeg vil ikke tenke så langt fram. Skal nyte friheten min, og tenker på det. Bare håper vi kan holde kontakten og treffes innimellom.

[diddi]

Si til deg selv at du har lov til å være lei deg. Snakk om det, men spre det på dine venner slik at du ikke sliter dem ut.

Selv grein jeg i nesten to måneder. Så dro jeg en måned på interrail alene. Deretter flyttet jeg inn på studentbyen, traff mange nye venner, deltok i masse i studentmiljøet. Dette er nå 9 år siden. :o

Jeg kuttet helt kontaktene med x-samboern og venner (som egentlig var hans fant jeg ut.) Holdt kun sporadisk kontakt med en. Da x-en ringte et år etter så grein jeg etter at jeg hadde lagt på. Det har hendt at jeg har hatt drømmer der jeg våkner opp og føler denne kjærlighetssorgen. (Mareritt??) Men nå er jeg gift med en flott mann og har to barn.

Tok en øl med x-en for fem år siden, og da gikk det opp for meg at jeg aldri ville falt for ham igjen.