Jeg ble oppringt av et av mine barn, og fikk beskjed om barnevernet...

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som sliter med adferdsproblemer. Barnet er veldig godt inni seg. Det er kke noe vondt i barnet. Men vi kan foreks gi barna hundre beskjeder om å gjøre noe, men barnet hører ikke på oss. Barnet orker lite, og er tiltaksløs. Men det er veldig engasjert i det som interesserer det. Så barnet har det bra ellers.

Jeg prøver å engasjere barnet, og få det i positive aktiviteter, som trening, være med i husarbeid osv... Det krever utrolig mye av min energi. Barnet er 12 år, men ligger langt etter for alderen. Faren prøver det samme sier han. Han prøver å engasjere barnet.

Nå kom det opp en vanskelig situasjon her. Det andre barnet mitt ringte til meg og var kjempestresset. Fortalte meg at faren hadde vært innkallt til barnevernet, og hadde vært å snakket med dem for noen uker siden. Jeg visste ingenting om dette. Og hun sa at faren sa at det var fordi all informasjon skal hemmelighetsholdes for meg, og at de mener jeg er den som er mest skyld i problemene til barnet, så derfor venter de med meg. Jeg skulle ikke vite dette, men det andre barnet synes det var urettferdig mot meg, og måtte ringe og fortelle.

Kan dette stemme? Er det slik at barnevernet innkaller sist den av foreldrene de mistenker hvis de mener at noen har problemer? Jeg kan ikke forstå dette....

Hvis dette kommer opp så vil jeg fortelle sannheten. Jeg gjør mitt beste for barna. Og begge barna har sagt til meg at de vet at jeg gjør, og at de elsker meg. Noen som vet litt om sånne situasjoner?

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

Av og til er ikke ens beste godt nok, selv om det er det beste en klarer. Og det evner man som regel ikke å se selv, selv om det er tydelig for dem rundt.

Anonymous poster hash: 05f0b...6d7

[AnonymBruker]

Faren har ikke sagt til meg at jeg kommer til å få innkallelse.... men jeg er kjempebekymret nå.....

Og faren går å sier til det ene barnet som vet om dette, at jeg blir innkallt senere enn han, for det er meg de mistenker det er noe galt med. Jeg synes det er rart....

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[Chloe-]

Hvis barnet har adferdsvansker og ligger etter utviklingsmessig syns jeg det er rart du ikke har vært i kontakt med barnevernet på eget iniativ.

Regner med du hvertfall har oppsøkt andre offentlige hjelpeinstanser?

[AnonymBruker]

Trådstarter:

Barna har adferdsvansker, som er tøffe. Det har hatt problemer helt fra det ble født... I begynnelsen var det veldig urolig, og var så aktiv at jeg ble skikkelig utkjørt. Men jeg har prøvd.... Jeg har håpet på at dette ville endre seg.... Men barnet ligger fortsatt etter i modenhet for alderen... Jeg burde gjerne gjort noe. Men jeg håper på at meg, og barnefaren kunne jobbe med å få barnet til endring.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[Nordis]

Trådstarter:

Barna har adferdsvansker, som er tøffe. Det har hatt problemer helt fra det ble født... I begynnelsen var det veldig urolig, og var så aktiv at jeg ble skikkelig utkjørt. Men jeg har prøvd.... Jeg har håpet på at dette ville endre seg.... Men barnet ligger fortsatt etter i modenhet for alderen... Jeg burde gjerne gjort noe. Men jeg håper på at meg, og barnefaren kunne jobbe med å få barnet til endring.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

Hvis barnet har hatt atferdsvansker helt fra fødsel og til 12 års alder, og dere ikke har klart å endre dette på alle disse årene, så er det åpenbart at her trengs det profesjonell hjelp ASAP.

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig at barnevernet snakker med foreldrene hver for seg og den som mistenkes for noe er gjerne den siste det snakkes med.

Anonymous poster hash: 38fe7...634

[AnonymBruker]

Trådstarter:

Barna har adferdsvansker, som er tøffe. Det har hatt problemer helt fra det ble født... I begynnelsen var det veldig urolig, og var så aktiv at jeg ble skikkelig utkjørt. Men jeg har prøvd.... Jeg har håpet på at dette ville endre seg.... Men barnet ligger fortsatt etter i modenhet for alderen... Jeg burde gjerne gjort noe. Men jeg håper på at meg, og barnefaren kunne jobbe med å få barnet til endring.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

Barnet har hatt problemer siden fødsel og du tror fremdeles 12 år etter at du og far alene kan hjelpe barnet? Det virker som du har liten selvinnsikt og jeg synes du bør ta i mot hjelpen barnevernet kan tilby med åpne armer.

Anonymous poster hash: 38fe7...634

[AnonymBruker]

Har det andre barnet også atferdsproblemer? Har du og far bodd sammen? Hva med bup og sånn??

Anonymous poster hash: f8e69...86a

[AnonymBruker]

Så jeg er mistenkt for noe? Siden jeg er den siste de skal prate med? Huffda....

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg i din situasjon så hadde jeg tatt en telefon til barnevernet og spurt om hva i all verden de egentlig driver med! Du burde blitt informert om de driver å prater eller evt har involvert barnet ditt i systemet. Jeg hadde blitt rimelig sinna og fusteret og hadde krevd å få et møte hvor de skulle fortalt meg om hva som har blitt sagt om deg og barnet!!

Anonymous poster hash: fdadc...749

[AnonymBruker]

trådstarter: nå fikk jeg vite mer.... Det er det andre barnet mitt som bor hos faren som hadde vært hos helsessøster og kommet innpå at broren var litt voldsom av seg.... og da kontaktet helsesøster barnevernet....

Jeg håper at dette går bra, og jeg kommer til å være helt ærlig om situasjonen, og hva som er best for barnet.Gutten er veldig knyttet til meg, og vil helst ha et hjem, men jeg har ikke god økonomi. Og jobber på ugunstige tider, så det har ikke alltid vært enkelt..

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

trådstarter: barnet som hadde sagt dette til helsesøster fikk vondt av at helsesøster lagde så dramatikk og derfor ringte hun til meg. Og advarte meg med at jeg hadde barnevernet på nakken og at hun hadde sykt dårlig samvittighet for hun elsker meg.. og vet jeg er en god mor!.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

Men hvis barnet er umodent og henger etter. Har det ikke blitt utredet med tanke på evnenivå/generelle lærevansker? Hvis barnet er "forstrekt"/man forventer mer enn det evner kan h*n jo få adferdsvansker.

Anonymous poster hash: 2867e...be3

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med begge barna om dette.

Sønnen sier at han vil helst bo hos meg, for hans dialog med faren er vanskelig. Han kan snakke om alt med meg. Og han føler faren er litt hissig og det gjør han stresset.

Datteren sier at hun mener at sønnen har det best hos meg, og er mest knyttet til meg. Men han har litt problemer som han har hatt med seg hele livet, men bruddet mellom faren og meg forverret situasjonen. Han sier at han føler at han bor i en koffert mellom to hjem. Og jeg har økonomiske vansker med å tilpasse hele situasjonen, med tanke på bosted,osv. Bor ikke noe praktisk til. Og barna har ikke eget rom. Vi bor trangt.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

trådstarter:

Han har blitt utredet før for lærevansker. Men de fant ikke noe galt. Men skolen sa den gang at han lå tydelig og klart etter de andre. Det har han alltid gjort.... Men jeg og faren håpet at dette skulle bedre seg med tiden. Jeg ble kastet ut da faren fant seg en ny dame, og han flyttet i lag med henne etter to måneders tid. Begge barna synes det var svært vanskelig situasjon å være i. De bodde mellom to hjem, og måtte dele rom med to fremmede barn når de var hos faren. Begge ringte meg til stadigheter når de var hos faren.... Og de fortalte at de maktet dårlig boforholdene, med en fremmed familie.

Men tilslutt fikk faren et større hus, og alle barna fikk hver sine rom. Og det var bra, men allikevel så sier sønnen at han føler seg veldig som "en koffert" mellom to hjem. Han har problemer med å prate med faren sin... Han føler faren er hissig og vanskelig. Og han blir ulykkelig når han er der. Jeg prøvde å få han til å bo der, fordi jeg har for mye senvakter.... men sønnen ble utrolig lei seg da...og ringte gråtende til meg.... Han ble plaget med stadig hodepine, og trøtthet pga situasjonen.

Jeg vet ikke hvorfor han har fått adferdsproblemer. Men da jeg bodde med faren så var faren tøff mot meg fysisk og psykisk.. og jeg har vært redd at det har tatt skade på sønnen.

Datteren er enig i at faren er hissig, og vanskelig, derfor ringte hun og advarte meg. Hun fikk dårlig samvittighet, for hun vet at jeg er en god mor.

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[Gjest Gjest]

Hadde det vært meg i din situasjon så hadde jeg tatt en telefon til barnevernet og spurt om hva i all verden de egentlig driver med! Du burde blitt informert om de driver å prater eller evt har involvert barnet ditt i systemet. Jeg hadde blitt rimelig sinna og fusteret og hadde krevd å få et møte hvor de skulle fortalt meg om hva som har blitt sagt om deg og barnet!!

Anonymous poster hash: fdadc...749

Samme hadde jeg.

[AnonymBruker]

trådstarter:

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

trådstarter:

Anonymous poster hash: 56a4e...96f

[AnonymBruker]

trådstarter:

Anonymous poster hash: 56a4e...96f