kommer meg ikke ut av forhold med vold og misshandling

[ariel93]

Jeg ligger i sengen enda, klokken er snart halv 5 og jeg har heller ikke spist. Samboer er hos en kamerat.. Jeg har ikke ork, eller lyst til å gjøre noe annet enn å sitte her for meg selv. Det blir for dumt og plutselig kontakte de gamle vennene mine som om alt var som før nå.. Nesten alle vennene mine har valgt selv og ta avstand etter at jeg gikk tilbake til samboeren min etter at han banket meg opp i slutten av februar. Mange av dem var allerede på god vei til å forsvinne ut av livet mitt, men nå har stort sett alle det. Vi skal i rettsak i mai pga hendelsen, og jeg sitter her enda. Jeg måtte selv ringe politiet fordi jeg var redd for mitt eget liv da han sparket og slo meg i hodet mens jeg lå nede. Han var sterkt beruset mens jeg var helt edru, og var for å hente han. Selv etter dette står jeg her enda fordi jeg er for usikker og redd til å være alene. Samboeren min har unnskylt seg og var helt i sjokk da han våknet på glattcelle dagen etter den hendelsen, og jeg synes bare synd på han, fordi han har hjernevasket meg. Jeg vet at han elsker meg over alt på denne jord, men han har fått meg til å føle meg usikker, fæl og mindreverdig i måten han har vært på. Han blir også veldig sint og klarer ikke kontrollere sinnet sitt. Dermed har han tatt veldig hardt tak i meg ett par ganger før det virkelig smalt. Han har sagt at jeg ligner på en hore når jeg kler meg opp for han, og han sier sjeldent noe hyggelig eller positivt til meg med mindre jeg nærmest tvinger det ut av han. Han er sykelig opptatt av å til en hver tid passe på hva jeg driver med, hvor jeg er, hvem jeg er med etc. Han hadde for eksempel aldri latt meg være med noen venninder ut på byen. ALDRI! Hvis jeg hadde satt meg på bakbeina hadde han reist etter meg og ikke gitt seg før jeg er tilbake å sitter innesperra i leiligheten vår. Med knappe 2000kr i inntekt i mnd, og avslag på alle søknader til NAV, samt ikke noe respons på over 460 jobbsnøknader de siste 2 årene, vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre :/
Når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var før jeg møtte han, 18 år gammel så blir jeg så lei meg. Skulle ønske jeg aldri hadde møtt ham! At jeg aldri lot meg herse med på den måten fra begynnelsen av! Moren og faren min sier dem ikke skjønner hva som har skjedd med meg, da jeg aldri har latt meg tråkke på av noen, og alltid har hatt sterke meninger og stått opp for meg selv. Men ikke med samboeren min, da han er 1,97cm og stor. Han er også fryktelig flink til å snakke for seg. Han gjør noe med meg som jeg ikke klarer å forklare. Og nå sitter jeg så dypt i det at veien ut er så lang og tung Alt hadde vært lettere hvis jeg hadde hatt jobb og inntekt til å klare meg selv. Noen ganger har jeg til og med vurdert og gå inn på nettbanken hans og stjele penger og reise vekk til utlandet og bare bli der lenge, uten at han vet hvor jeg er! Bare for å komme meg vekk..


Finnes det noen tips og råd fra noen der ute? Jeg er veldig langt nede og føler at livet mitt snart er en eneste stor spøk som det ikke er noe vits i og gå noe videre med

[Gjest Eurodice]

Ring nærmeste krisesenter med én gang. Der får du hjelp straks.

krisesentrene i Norge - Krisesentersekretariatet

[Leonia]

Kan du ikke reise hjem til familien?

Og beklager å måtte si det, men han kan umulig elske deg når han behandler deg sånn. Du fortjener mye bedre.

Reis deg opp av senga, pakk sakene dine og kom deg bort. Det er ingenting å vente med.

Du sier at du "ikke har ork" til å gjøre noe annet enn å ligge i senga. Du må gjøre noe selv for å komme deg ut av dette. Samboeren din kommer ikke til å behandle deg bedre, og du kommer heller ikke til å få det bedre med deg selv om du blir i forholdet.

Jeg var veldig ærlig og "rett på sak" med deg nå, men jeg håper at du forstår at du er verdifull, og at du fortjener bedre. Ingen, absolutt ingen har godt av å leve i et slikt giftig forhold. Om du blir værende i forholdet blir det enda vanskeligere for deg.

[Crobern]

Ring nærmeste krisesenter med én gang. Der får du hjelp straks.

krisesentrene i Norge - Krisesentersekretariatet

Helt enig. Og du sier HAN elsker deg, men du må elske deg selv.Ikke la deg behandles slik. Ring krisesenteret NÅ.

[AnonymBruker]

Kontakt nærmeste krisesenter. De vil garantert hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 0896a...f04

[AnonymBruker]

Ta med deg bankkort, nøkkelbrikke og evt. andre viktige papirer og dra. Du trenger bare å finne en taxi og be de om å kjøre deg til krisesenteret. Det er bare å gå ut den døren. Du trenger ikke gjøre mer enn det. På krisesenteret vil du få et sted å sove, mat og oppfølging. Du kan komme som du er. Dra i dag. Ikke tenkt, bare gjør det!

Anonymous poster hash: cddfa...b67

[GammelKaktus]

Du må bare komme deg vekk og slutte å lage unnskyldninger for mannen. Det finnes ingen unnskyldning for det han gjør mot det og det vet du innerst inne. Du er verdt så mye mer.

Ta med deg dine viktigste ting og kom deg til nærmeste krisesenter, venninne eller foreldre. Bare vekk fra denne jævelen. Og gå for all del ikke tilbake.

[Bovary]

Hei du,

jeg har vært i samme situasjon, på din alder. Det er nå mange mange år siden og idag er jeg gift og har barn med verdens snilleste mann, som for øvrig aldri har lagt sin hånd på meg. Og det er sånn det skal være.

Jeg tror du er en sterk jente. Bare det at du skrev dette innlegget, sier meg at du er på vei ut av dette forholdet. Du ramser opp de hindringene du ser, som økonomisk trygghet, et sted å være. Dette ordner seg. Det første du må gjøre, er å komme deg vekk. Du kan ikke ornde livet ditt før du har kommet deg vekk fra denne mannen.

Jeg opplevde det samme som deg. Venner som ga meg opp da de så at jeg gikk tilbake til han. Det som måtte til, var en siste omgang med alvorlig vold. Det var bare flaks at det kom en nabo og ringte på. Da så jeg mitt snitt og løp ut i gata, halvnaken - og fikk hoppet i en drosje og reiste hjem til mamma. Med hjernerystelser og merker over store deler av kroppen. Når jeg tenker på dette idag, så tenker jeg at det kunne gått så utrolig mye verre..

Finn ut hvor du skal dra. Begynn der. Dra hjem til moren og faren din. De ser ut til å ane hvilken situasjon du befinner deg i.

Og jeg lover deg. Så fort du tar det første skrittet, så kommer vennene dine og hjelper deg med de neste. De kan ikke hjelpe deg så lenge du isolerer deg med han. Det er ikke fordi de ikke bryr seg. det er bare du som kan gå derfra. Så fort du er ute av den døra, skal du se at du får all den hjelpen du trenger. Du må bare åpne hjertet ditt i riktig retning. Mot de folka som virkelig bryr seg om deg.

Lykke til! Dette klarer du! Du hare hele livet ditt foran deg. Og jeg lover deg - kommer du deg ut av dette nå, så vil du aldri senere ønske å bli sammen med en lignende type igjen.

Stor varm klem fra en som bryr seg

[AnonymBruker]

Nekter å tro NAV kan gi ts kun 2000 kr? Du har krav på å få dekket bolig og strøm, samt et minstebeløp for andre utgifter.

Hva venter du på? Fortsetter du slik ender du i ei kiste eller som invalid vrak. Livet er kort ts, benytt sjansen

Anonymous poster hash: f3c85...420

[Suss81]

Da har du valget, vær blakk eller bli drept. Hvordan prioriterer du? Kom deg på ett krisesenter TS. Det er INGEN negative sider med å gå fra han, ingen. Jeg har vært i dine sko og jeg vet hvor knekt man er, men det er ingen andre enn deg selv som kan gjøre noe med dette. Hvor i landet holder du til?

[AnonymBruker]

Har vært i en lignende situasjon selv. Heldigvis bodde ikke jeg og han sammen. Jeg var livredd for han. Han var også veldig sjalu, og ville alltid ha konroll på hva jeg gjorde. Heldigvis kom jeg meg ut av forholdet for 3 uker siden. Jeg er fortsatt ofte redd, og sliter mye med mine egne tanker, MEN jeg har det sååå mye bedre. En kjærlighetssorg er 1000 ganger bedre enn å leve i frykt for en du bryr deg så mye om. Kom deg på et krisesenter TS, og hold deg langt unna han. Jeg lover, det blir bedre!

Lykke til <3

Anonymous poster hash: 92e2a...b90