Mamma inrømte at hun er mer glad i søsteren min enn i meg!

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg alltid har mistenkt, men i går inrømte hun det. Hun er rett og slett mer glad i søsteren min fordi hun aldri har "forstått meg" det er så utrolig sårende å høre. Je må innrømme at jeg aldri helt har "forstått" min mor jeg heller, men jeg har alltid vært betingelsesløst glad i henne, like glad i henne som søsteren min.

Har noe andre opplevd dette? Er dere selv mer glad i et av barna dine?

Anonymous poster hash: fce29...1a5

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av søskenflokken på 3. Jeg har alltid merket/følt at mamma og de bryr seg mer om min lillesøster/bror. Vet de er glad i meg også. Uansett det er ingen god følelse. Jeg har selv 3 barn og jeg er like glad i de.

Anonymous poster hash: 46496...ad8

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det. Mamma er mer glad i broren min enn meg. Fordi han er hennes førstefødte og fordi de er ganske like.

Veldig sårende når jeg er uendelig glad i henne og har gjort alt for henne. Men, men, hva kan man gjøre

Anonymous poster hash: b4ed3...7ca

[AnonymBruker]

Jeg har flere søsken, og helt ærlig så vet jeg ikke om min mor favoriserer noen av oss. Hun har sagt at jeg forstår mer hva hun sliter med enn de andre gjør, men hvem vet egentlig? Jeg kan ikke si at jeg forstår min mor på alt, noen få områder kanskje? Jeg har barn selv, og er like glad i dem alle. Verdsetter deres ulike personligheter.

Anonymous poster hash: 03236...6f9

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg alltid har mistenkt, men i går inrømte hun det. Hun er rett og slett mer glad i søsteren min fordi hun aldri har "forstått meg" det er så utrolig sårende å høre. Je må innrømme at jeg aldri helt har "forstått" min mor jeg heller, men jeg har alltid vært betingelsesløst glad i henne, like glad i henne som søsteren min.

Har noe andre opplevd dette? Er dere selv mer glad i et av barna dine?

Anonymous poster hash: fce29...1a5

Jeg synes du skal si nøyaktig det der til moren din!!! Send henne en melding.

Anonymous poster hash: adbd2...8cb

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si nøyaktig det der til moren din!!! Send henne en melding.

Anonymous poster hash: adbd2...8cb

Hun vet hva jeg føler om det, jeg gråt jo som en unge da hun sa det...

Anonymous poster hash: fce29...1a5

[AnonymBruker]

Hun vet hva jeg føler om det, jeg gråt jo som en unge da hun sa det...

Anonymous poster hash: fce29...1a5

Hvorfor sa hun det da? Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 9fa06...afc

[AnonymBruker]

Hun vet hva jeg føler om det, jeg gråt jo som en unge da hun sa det...

Anonymous poster hash: fce29...1a5

Uansett hva du gjør, så hjelper det ikke. Jeg lover deg at DU ikke kan forandre det. Det er ikke noe galt med deg, det er moren din som ikke klarer å like alle barna likt. Sånn er det dessverre for noen av oss. Det eneste vi kan gjøre er å leve med det. Lære fra det, at vi ikke gjør det mot våre egne barn (hvis vi har eller får barn).

Det er veldig vondt!

Anonymous poster hash: b4ed3...7ca

[AnonymBruker]

Hvorfor sa hun det da? Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 9fa06...afc

Jeg er 28. Hun sa det fordi jeg presset henne litt på det, fordi jeg alltid har følt meg litt som den uønskede datteren. Men jeg var vel litt sånn uforberedt på at jeg skulle reagere så sterkt da hun innrømte det.

Anonymous poster hash: fce29...1a5

[Gjest *Andrea*]

Husk i hvert fall at det ikke er deg det er noe galt med, Ts Synes det er ganske ille å si noe sånt til barnet sitt, om det ikke var du som spurte da?

Du er nok ei supe jente og mammaen din er helt sikkert kjempe glad i deg også, kanskje bare hun er mer lik søsteren din og derfor gjenkjenner seg bedre i henne!?

Selv har jeg ikke noe barn, men tror mammaen min er like glad i både meg og søsteren min. Har i hvert fall ikke følt noe annet. Om en mamma føler at hun er gladere i en av barna sine synes jeg ikke hun skal vise det på noen som helst måte til noen av dem. Viktig å vise like mye kjærlighet og omsorg til alle barna sine.

[AnonymBruker]

Uansett hva du gjør, så hjelper det ikke. Jeg lover deg at DU ikke kan forandre det. Det er ikke noe galt med deg, det er moren din som ikke klarer å like alle barna likt. Sånn er det dessverre for noen av oss. Det eneste vi kan gjøre er å leve med det. Lære fra det, at vi ikke gjør det mot våre egne barn (hvis vi har eller får barn).

Det er veldig vondt!

Anonymous poster hash: b4ed3...7ca

Takk for det. Jeg tror jeg hele tiden har skjønt det og som barn da hele tiden prøvd å få hennne til å like meg ved å please henne, men jeg skjønner jo nå at det ikke er noe jeg kan gjøre... hun er bare sånn, jeg forstår jo som sagt ikke henne heller....

Anonymous poster hash: fce29...1a5

[AnonymBruker]

Jeg synes mødre skal være glad i og vise at de er glad i barna sine selv om en av dem kanskje kan være litt "vanskelig" noen ganger. Hvis man ikke klarer det er man ingen god mor, synes jeg.

Anonymous poster hash: 698e6...aae

[AnonymBruker]

Fy faen, så hjerterått. Hvis det var sånn at jeg faktisk følte at jeg var mer glad i ett av barna enn i de andre, så hadde jeg aldri i verden sagt det til barnet.

Anonymous poster hash: 329d4...7cb

[Gjest Gjest]

Jeg er 28. Hun sa det fordi jeg presset henne litt på det, fordi jeg alltid har følt meg litt som den uønskede datteren. Men jeg var vel litt sånn uforberedt på at jeg skulle reagere så sterkt da hun innrømte det.

Anonymous poster hash: fce29...1a5

Vel, man bør huske på å ikke spørre om noe hvis man ikke kan ta svaret. ¨

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Gjest lillelarve]

Synes det er like fælt å si noe sånt til barnet sitt om man blir spurt eller ikke... Huff... Man kan gjerne tenke det, men å innrømme det til sine egne barn, nei..

Som flere sier: det er ikke noe galt med deg. fokuser på deg selv, og helst ikke gjør samme feil med dine (fremtidige) barn.

[AnonymBruker]

Jeg har to veldig ulike barn, men er like glad i begge.

Det er veldig sårt å oppleve hvordan svigermor forkjellsbehandler barna mine. Hun er tydelig mye mer glad i eldste. Eldste får bli med på alle slags turer, men det "passer ikke" når jeg spør når yngste skal få oppleve det samme.

Yngste er et krevnde barn, med en diagnose. Men yngste blir jo like såret for det.

Anonymous poster hash: 15f77...3c0

[AnonymBruker]

Takk for det. Jeg tror jeg hele tiden har skjønt det og som barn da hele tiden prøvd å få hennne til å like meg ved å please henne, men jeg skjønner jo nå at det ikke er noe jeg kan gjøre... hun er bare sånn, jeg forstår jo som sagt ikke henne heller....

Anonymous poster hash: fce29...1a5

Jeg vet hva du går gjennom. Jeg har bare pleaset henne hele livet, hun blir glad der og da, men forandrer seg aldri. Det er faktisk enda verre når man ikke er et barn lengre. For da forstår man. Jeg har tatt det tungt i de siste dagene bare pga det, det beste du kan gjøre er å ikke tenke så mye på det.

Du er helt sikkert en fantastisk jente. En dag blir du en kjempe bra mamma - be the change you want to see in the world.

Anonymous poster hash: b4ed3...7ca

[AnonymBruker]

En god mor innrømmer aldri slike tanker for barna uansett om de er 18, 28 eller 80!

Anonymous poster hash: 776f3...42b

[AnonymBruker]

Vel, man bør huske på å ikke spørre om noe hvis man ikke kan ta svaret. ¨

TS presset henne til å innrømme det fordi TS alltid har følt at det har vært sånn. Mor har allerede sviktet ved å få et barn til å føle seg mindre elsket. Kanskje ikke du forstår slike ting, men mennesker er drevet av en sterk trang til å bekrefte mistanker, spesielt angående slike alvorlige ting. Derfor følte vel TS at hun måtte vite sannheten, selv om den var vond.

Men du mener kanskje at TS fortjener å bli såret bare fordi hun ikke vil gå rundt som ei dum høne med skylapper for øyne?

Anonymous poster hash: df844...860