Arr og barn...?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg lurer på, hvor observante er barn når det gjelder arr og sånt? For mange år siden skadet jeg meg selv, så lårene har en god del arr. De er blitt blekere med årene heldigvis... Grunnen til at jeg spør, er at jeg har ikke vært spesielt komfortabel med at andre ser dem, så bading, å gå i shorts osv har det ikke blitt mye av.

Nå har jeg virkelig lyst til å lære meg at det ikke er noe å skamme seg over, og jeg har lyst til å kunne bade selv om det er andre i nærheten o.l

Det jeg er mest bekymret for er barn... Legger barn merke til sånt, forstår de hva det er? Blir de negativt påvirket, eller skremt? Og hvis de spør hva det er, hva skal jeg svare?!

Må bare gjenta at det er veldig lenge siden dette skjedde, og at jeg har det veldig bra nå, og det har jeg hatt lenge. Bare lurer på denne ene tingen

Anonymous poster hash: 1cf71...dac

[Pysa]

Barn er fine sånn. De tar verden for det den er, som regel. De kan fint finne på å spørre. Da sier du at du ble skadet. Trenger de en utbrodering, ville jeg muligens tatt en hvit løgn og si at jeg hadde falt fra et tre eller noe. Jeg tror ikke jeg ville fortalt dem at du har gjort det mot deg selv.

Og er det noe som er bra for barn, så er det å se at selv med våre ulike kropper, tross alle våre arr og skader, så går det an å nyte livet. Og at om du faller, kan du reise deg igjen.

Gå på stranda, føl deg stolt over at du har kommet deg gjennom det. Og husk at selvskadingen din bare er en liten del av deg, du er mer enn den.

[Lou Salome]

Hvis noen barn spør direkte, kan du ikke bare svare at du har skrapt deg opp en gang for lenge siden? Tror ingen barn blir skremt av slikt, eller bryr seg så veldig, men de kan jo være svært nysgjerrige "Gjør det vondt?" f.eks. Hvis fremmede voksne skulle være så frekke å spørre, for du si det som du skriver over her: Det er veldig lenge siden dette skjedde, og at jeg har det veldig bra nå, og det har jeg hatt lenge.

[Birdo]

Jeg har veldig mange arr på både armer og ben, å gikk flere år i bare lange bukser og gensere, så kjenner til frykten din.. Når jeg endelig turte å vise frem huden min, så ble jeg overrasket over hvor lite folk egentlig brydde seg. Selvfølgelig vil folk prate, men de har det nok ikke noe bra med seg selv de heller
Har ikke merket noe spesielt til barn egentlig, ene tantebarnet mitt spurte om det mest tydelige arret mitt å da sa jeg bare "Tante hadde aua" å da fikk jeg suss på arret og ferdig med det

[Birdo]

Å en ting til: til deg

[AnonymBruker]

Tusen takk for så gode, støttende svar

Anonymous poster hash: 1cf71...dac

[Anciol]

Eg har arr på den ene armen etter ja kan være det samme! Sier til ungene og unger som spørr at jeg har falt i glass når jeg var yngre!

[AnonymBruker]

Takk for råd!

Anonymous poster hash: 1cf71...dac

[AnonymBruker]

Barn er seg selv like og spør rett ut. Min spurte meg her om dagen hvorfor jeg har så mange bulker på rumpa.

Anonymous poster hash: 026d3...db6

[Gjest chiki]

Min 3,5 åring har enda ikke spurt hvorfor jeg har ett stort arr på ca 20 cm over albuen. Men mange voksne spørr hva jeg har gjort:)

Regner med hun spørr etterhvert, bare av og til hun stryker meg over det for åkjenne

[AnonymBruker]

Jeg har også mange arr på armen, og jeg skjuler ikke arrene mine. Ungene mine har spurt en gang, da sa jeg at jeg hadde slått meg. De spurte om det gjorde vondt, og jeg sa ganske. Og så spurte de ikke mer, og da sa jeg ikke noe mer, heller.

Jeg har ikke lyst til å lyve om arrene mine, men jeg har vurdert å fjerne dem. Jeg er nokså sikker på at folk dømmer meg på grunn av dem. Jeg skulle ønske voksne også heller spurte enn å bare gå ut i fra at de forsto.

Anonymous poster hash: 549af...fb2

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Når tror dere (aldersmessig) at barn/unge forstår at det er selvskading?

Anonymous poster hash: 1cf71...dac

[Leopanter]

Pappa sa at arrene han hadde på armen var etter noe dumt han hadde gjort mot seg selv. Jeg var vel 10-13 år og antok at arrene ble til ved lek eller guttestreker. Først senere forsto jeg at det selvsagt var selvskadingsarr. Synes svaret ha ga meg var et godt svar, jeg

[GirlInterrupted]

Pappa sa at arrene han hadde på armen var etter noe dumt han hadde gjort mot seg selv. Jeg var vel 10-13 år og antok at arrene ble til ved lek eller guttestreker. Først senere forsto jeg at det selvsagt var selvskadingsarr. Synes svaret ha ga meg var et godt svar, jeg

Det var et godt svar!

Til ts: tror ikke det er nødvendig å forklare om selvskading før de er rundt 15-16. Dessuten er sjansen for at de da er borti problematikken stor dessverre. Ikke med seg selv nødvendigvis, men med andre.

[Selma1984]

Jeg har en masse arr på armer og ben. Bena viser jeg ikke til noen ettersom arrene rett og slett er groteske :/ Men armene er så som så.

Barna på jobb (mellom 6-10 år gamle) spør rett som det er hva jeg har gjort. Men de aksepterer alltid svarene mine Sier jeg at det er fødselsmerker, så er det ok, sier jeg at det er fra en ulykke så er det ok.

De spør like ofte eller oftere om jeg har glemt å gre meg, om det er meningen at buksene skal ha flekker, om den toppen er for trang osv osv De er litt av noen feildetektorer! Men sånn er det med barn.

Jeg er usikker på når de begynner å skjønne hva de arrene egentlig er for noe, det kommer an på hvilken forforståelse de har. Men selvskadere må jo bli mer og mer synlig ettersom det er så mange som driver med det....?

Klem til deg forresten

[AnonymBruker]

Tusen takk for både klemmer, og gode svar!

Anonymous poster hash: 1cf71...dac