Når barnet blir den voksne.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert eller sucidal. Men jeg er fortvilet. Jeg har en mamma som har et rusproblem, men hun innser det ikke selv. Jeg skulle så gjerne kunne trylle så var det vekk, men jeg er voksen, jeg vet at det ikke finnes tryllestøv eller en sånn trykk på knappen så blir alt vekk. Men jeg innser at hun blir verre og verre.

Jeg vet ikke hva jeg forventer av det jeg skriver, til dere, mer for ¨lufte tankene mine. Det som er at nå sover hun på sofaen, endelig etter at hun har dratt ut av seg en lang tirade om hvor grusom jeg er, og hun truet med å ringe politiet fordi hun ville ha meg ut, men jeg vet at hadde jeg gått så hadde jeg fått tlf om hvor jeg var blitt av.

Jeg føler meg dratt i mellom 2 stoler. Ene av meg vet at jeg bør bli til rusen er ute av

bilde men en annen del av meg har lyst til bare å hive meg i bilen å kjøre til Rogaland, til min stødige mann hvor fyll og rus ikke er en del av hverdagen. Men hun har bare meg.

HUn er i behov for behandlig men mener selv at hun ikke er det. Det er ikke bare å bryte kontakten , det går ikke. Jeg kjenner at jeg er dypt bekymret for henne.

Tusen takk for oppmerksomheten

Anonymous poster hash: 6bdae...87f

[AnonymBruker]

Trodde det var snakk om et barn, men du er jo voksen. Greit nok at en er sine foreldres barn hele livet, men man trenger ikke være et barn i den relasjonen.

Du er voksen, du har alle muligheter til å trekke deg ut av situasjonen. Dersom du føler at din mor ikke er i stand til å ta vare på seg selv kan du kontakte legen hennes, som kan sende søknad om hjemmehjelp.

Ta vare på deg selv! Du er voksen!

Anonymous poster hash: c0bb1...11d

[AnonymBruker]

Trodde det var snakk om et barn, men du er jo voksen. Greit nok at en er sine foreldres barn hele livet, men man trenger ikke være et barn i den relasjonen.

Du er voksen, du har alle muligheter til å trekke deg ut av situasjonen. Dersom du føler at din mor ikke er i stand til å ta vare på seg selv kan du kontakte legen hennes, som kan sende søknad om hjemmehjelp.

Ta vare på deg selv! Du er voksen!

Anonymous poster hash: c0bb1...11d

Det var legen som brukte dette uttrykket da jeg snakket med han tidligere før denne hendelsen.

Anonymous poster hash: 6bdae...87f

[bergen2]

Nå sier ikke te noe om hvor lenge rusproblemer har vart. Om du har måttet ta vare på din mor da du var et barn og absolutt ikke hadde forutsetningene for å klare den ansvarsoppgaven, det er direkte skadelig.

Du er voksen ja. Du kan velge å trekke deg vekk, men det er ikke så lett når det er din mor og du er den eneste hun har. Men selv om det er vanskelig så må du sette krav og de kravene må etterlever. For eksempel som at "jeg vil ikke snakke eller være med deg når du er ruset". Ikke ta tlf, ikke komme på besøk og lignende. Det er kjempevanskelig og hvis det skal kunne fungere burde du forklare din mor om hvorfor du må ha det sånn, at du glad i hun osv. Bare vær obs på at hun kan intensivere kontaktarferden mot deg en periode etter du har stilt krav før det roer seg igjen. Trusler er også vanlig, mye selvmordstrusler fra mennesker med slike problemer. Da kan man ev. Ringe til helsepersonell.. Lykke til, du fortjener å ha en trygg og rusfri relasjon til din mor.

[Gjest Coolaid]

Hei Jeg skjønner godt hva du mener. Og sånn skal det ikke være. Et barn, i dette tilfellet en voksen datter, skal ikke trenger å håndtere en mors rusproblemer.

Det trenger ikke være enten eller i relasjonen til din mor. Du kan fint være glad i henne samtidig som du setter krav til hvordan relasjonen skal være. Det er lett for andre å forteller deg hva du bør gjøre når det ikke gjelder oss selv.

Jeg ville fortalt din mor at jeg ikke ønsker kontakt så lenge hun er ruset. Rusfri kontakt er en forutsetting for at relasjonen mellom dere skal fungere. Jeg ville gjort det klart at jeg ikke kan bidra med hjelp eller andre praktiske ting. Si at du kan hjelpe henne med fastlege, behandling osv når hun er klar for det. Man slutter aldri å være glad i sin egen mor. Men å være glad i henne betyr ikke det samme som å godta at hun ruser seg.

Kanskje din mor innser alvoret når familie ikke vil ha kontakt når hun ruser seg. Det kan være en stor motivasjon.

[AnonymBruker]

Har du sett denne filmen?

Ikke for å sammenligne med hvordan din mor er og oppfører seg, men filmen handler mye om en datter som slites mellom lojalitet, hat og kjærlighet i forhold til sin rusavhengige mor...

Anonymous poster hash: 4e2c5...ce1

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste hun har! Siden du er en av de nærmeste, er det faktisk mest naturlig og bra om noen andre reagerer. Noen har som heltidsjobb å hjelpe folk i slike situasjoner.

Ta kontakt med lege e.l.

Du er veldig medavhengig nå. Det er fullstendig opp til moren din selv om hun ønsker å få hjelp. Vil hun ikke det, er det faktisk ingenting du kan gjøre.

Uansett bør du leve livet ditt, i stedet for å ofre deg selv totalt pga. hennes avhengighet.

Det finnes behandlingssentre for rusavhengige, hvor det er ansatt addiktologer og andre som du sikkert hadde hatt nytte av å snakke med. De har gjerne et tilbud for pårørende, og mer spesifikt for voksne barn av rusavhengige.

Anonymous poster hash: f18fb...410

[AnonymBruker]

Trodde det var snakk om et barn, men du er jo voksen. Greit nok at en er sine foreldres barn hele livet, men man trenger ikke være et barn i den relasjonen.

Du er voksen, du har alle muligheter til å trekke deg ut av situasjonen. Dersom du føler at din mor ikke er i stand til å ta vare på seg selv kan du kontakte legen hennes, som kan sende søknad om hjemmehjelp.

Ta vare på deg selv! Du er voksen!

Anonymous poster hash: c0bb1...11d

På et eller annet tidspunkt må de fleste barn ta seg av foreldrene sine, være pårørende og følge opp. For de fleste skjer det når foreldrene er gamle pensjonister.

Når det skjer på grunn av rus eller psykisk sykdom kan det skje mye tidligere. Det at man ikke aner hva man skal gjøre og føler seg maktesløs, kan gjøre at man i enda større grad føler seg som et barn.

Anonymous poster hash: 3e974...8bf