Hvordan behandler partneren din deg?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som føler jeg aldri får være det! Jeg jobber i et krevende mannsdominert yrke. I tillegg forventer samboeren min at jeg klarer alt som han klarer. Om det gjelder hjulskift på bilen eller oppussing f.eks.

Har ei venninne hvor mannen gjør alt av typiske "manneting" for henne og mer til!

Noen ganger savner jeg å bare få være en uvitende jente hvor mannen tar vare på meg. Så nå lurer jeg på hva som er normalen der ute??

Ikke misforstå - jeg mener ikke at jeg skal sitte på ræva og mannen skal varte meg opp. Jeg kan - og vil gjerne være med på "manneting", men kan jeg ikke da forvente å få litt instrukser og hjelp liksom...?

Anonymous poster hash: d8f75...778

[AnonymBruker]

Hmm. Uvitende jente der mannen tar vare på deg? Det er ikke en helt bra innstilling. Det bør være likeverdig. Ofte er det like gjerne damer som tar vare på menn. Tenk litt igjennom hva du vil ha ut av et forhold.

Anonymous poster hash: 0aa85...bc8

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener TS!!!!!

Jeg er så glad jeg har en gentleman som gjør manneting for meg. Synes det er staselig og romantisk. <3

Anonymous poster hash: 33391...3b9

[Gjest black nailpolish]

Denne "jente- og gutteting" tankegangen kan kjøsse meg i ræva.

Kjæresten min behandler meg forskjellig alt etter settingen. Som regel er vi bare som veldig nære og ganske kosete bestevenner, vi ler og prater om alt mulig og kødder rundt og går med armen rundt skulderen på den andre. Humoren vår kan tidvis være ganske stygg og folk rundt lurer sikkert på om vi egentlig er så glade i hverandre, men dem om det. Med praktiske ting gjør vi det vi kan og finner ut resten i lag. Vi passer på hverandre, hjelper hverandre, og er likeverdige, sånn som ting i min verden skal være. Kunne ikke falt meg inn å skulle være uvitende bare fordi det er "jentete"..

Og det gjelder blant kompiser også. Jeg tar ikke instrukser fra en mann bare fordi jeg er kvinne og han er mann.

Hvis du veit hva du driver med, hvorfor trenger du instrukser da?

[spewdonym]

Tier på at barbiejentene her er en av våre alles elskede faste debattanter med et karakteristisk kvinnesyn som han bruker alle våkne øyeblikk på å få bekreftet. Lykke til til deg, og til alle som går fem på: urutt!

[AnonymBruker]

Noen ganger later jeg som jeg er litt mer hjelpesløs enn jeg egentlig er bare for at jeg liker at mannen ordner opp. At han gjør mannetingene og tar seg av meg liksom. Litt teit, men liker vel å bli passet litt på.

Anonymous poster hash: ac127...94a

[Cathrine88]

Jeg klarer helt fint å føle meg som en kvinne uavhengig av hvordan andre behandler meg, og jeg har absolutt ikke noe ønske om å føle meg som en hjelpeløs unge som trenger enda en pappa til å ta vare på meg.

Mannen min behandler meg veldig pent, men ikke som en 'uvitende jente.' Vi tar nok like mye vare på hverandre.

Endret 20. mars 2014 av Cathrine88

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg har en mann som setter stor pris på at jeg tar meg av det meste i heimen og han alt av handy ting:)

Anonymous poster hash: d67fd...8e6

[Gjest Lille-pus]

Kvinne i mannsdominert yrke, forøvrig nå øverst i næringskjeden for å bruke det begrepet.

Mine menn behandler meg meget pent, - selv om jeg både kan bytte hjul på bilen, rense slukene, smøre låser, vatre opp maskiner og har løyve til å leke med el. installasjonen i egen bolig.

[Neva]

Har en samboer som tar seg av ting som å snekre sammen bokhyller, ordne sluket i dusjen og skru på det som måtte trenge å skrus på i leiligheten. Han liker å kunne ta vare på meg slik, det var han klar på fra starten av, og så lenge jeg ikke føler meg overkjørt av det er det en helt grei balanse i forholdet for min del. Ser ikke på meg selv som en dum "Barbie-jente" av den grunn. Jeg sier ifra om jeg vil gjøre noe selv og jeg hadde klart meg fint på egen hånd om noe skulle skje med han i morgen. Utenom det står vi helt likt, tar oppvasken sammen, ryddingen, luftingen av hunden, etc.

[AnonymBruker]

Kjæresten behandler meg litt forskjellig alt etter settingen. Han er oppvokst i en kjernefamilie med rimelig tradisjonell arbeidsdeling, jeg er oppvokst med en alenemor og vant til at man må ta seg av alle typer arbeidsoppgaver og har også vært alenemor i noen år selv. Kjæresten har hele tiden vært litt imponert over at jeg er relativt handy, hadde stort verktøyskrin da vi ble sammen og kan kjøre traktor eller hjullaster om det trengs. Jeg skjønte ikke helt at dette skulle være så fryktelig imponerende, før jeg ble kjent med familien hans, for de synes for eksempel at det er høyst imponerende at jeg klarer å starte snøfreseren på egenhånd. - I min familie hadde ingen tenkt over det i det hele tatt.

Vi har hele tiden hatt en rimelig underfundig humor oss i mellom og vi assosiert veldig likt, derfor har vi det ofte småmorsomt oss imellom. Han gir meg komplimenter hver dag og foreslår iblant at det er på tide at jeg spanderer noe på meg selv.

Jeg hører aldri at jeg bruker for mye penger ( det gjør jeg riktignok ikke heller, men eksen min syntes alltid at det var unødvendig med det meste jeg brukte penger på - til og med sertifikatet! - så jeg er ikke så godt vant i utgangspunktet)

De siste årene har jeg endelig lært meg at jeg godt kan spørre om hjelp til å gjøre ting som jeg egentlig klarer fint selv. - Vi er jo tross alt sammen om ting og han liker at jeg trenger litt hjelp innimellom.

Han kommenterer ofte , med glimt i øyet, at jeg spør slik at han skal føle seg litt nyttig. Når han skynder seg å bære alle handleposene sier han gjerne : "Jada, jeg vet at du klarer å bære handleposer og at du er fryktelig sterk og sånt, men jeg bærer dem nå likevel"

Han stoler på at jeg har oversikt over det meste og det er jeg som koordinerer hele familien , det er rimelig naturlig for oss, siden han er mye bortreist, men jeg hadde gladelig gitt fra meg litt mer av kontrollen her.

Om noen sier noe frekt til meg er han rimelig kjapt ute med å gi dem svar på tiltale, det gjelder også om f.eks hans foreldre skulle være i nærheten av å være kritisk til noe som helst jeg gjør eller mener, selv om jeg som oftest slett ikke bryr meg om det. . Han kan være ganske buldrende når han setter den siden til og kan være rimelig krass, men mot meg skjer det svært sjeldent.

Hos oss er det ofte slik at når det er ting som trenger å bli gjort, er det jeg som starter og han som passer på at alt blir bra nok, da han er veldig nøyaktig i alt han gjør, når han først gjør noe. Uten meg som hiver meg uti ting, etter en rimelig kort betenkningstid, så tror jeg mange ting hadde tatt lang tid å få begynt på, fordi han ser mer mørkt på det.

Om jeg skulle sagt hvordan han behandler meg i korte trekk så er det: respektfullt, som en dronning, vennskapelig, sjenerøs ( på alle områder - betyr ikke nødvendigvis materielt) med humor, er fryktelig overbærende med mine mindre bra sider og sier til og med at han setter pris på dem, kjærlig, hører på og respekterer meningene mine ( det er nok fordi vi har ganske like holdninger til en del ting) men også at han nok tar for gitt at jeg valser opp, har oversikt over, tilrettelegger og koordinerer alt mulig til enhver tid og overlater mye slikt til meg,

Anonymous poster hash: 53296...2e2

[Gjest Heartbeat]

Han tar seg av manneting, jeg av kvinneting

[AnonymBruker]

"Hvis du veit hva du driver med, hvorfor trenger du instrukser da?"

Det er nettopp når jeg IKKE vet hva jeg driver med at jeg skulle ønske han kunne ha forståelse for det og forklare meg litt sånn at jeg kan bli med. I stedet blir han sur fordi jeg ikke tar like mye initiativ som ham. Han forventer at jeg er like handy som ham! Det er jeg ikke. Hvis jeg skulle begynne å knote for meg selv hadde vi bare måtte gjøre det på nytt etterpå fordi det ble feil. Er det ikke da bedre at han gir meg noen korte instrukser på hva vi skal gjøre - ogSÅ kan jeg bli med.

Jeg vil jo ikke behandles som en dum barbie - men jeg vil heller ikke behandles som en mann. Det er da vel naturlig at jeg ikke har like mye greie på planker og skruere og verktøy, akkurat som at han ikke har peiling på baking/matlaging, barnepass, interiør osv. Det ligger jo i vår natur å være forskjellige der.

Anonymous poster hash: d8f75...778