Vanskelig å forholde seg til barnefar

[AnonymBruker]

Hei. Dette kan kanskje bli litt langt.. håper noen orker å lese.

Et par uker etter fødselen av sønnen vår, dumpet eksen min meg på en skikkelig brutal og fæl måte, endte opp med at jeg måtte rømme midt på natten med sønnen min på armen..

Dette er nå 1,5 år siden. Jeg tok bruddet tungt, selv om forholdet vårt hadde vært ganske turbulent, særlig i svangerskapet. Han flørtet vilt og sjekket opp andre jenter egentlig gjennom hele forholdet (vi var sammen i 4 år), men jeg hadde på den tiden så lav selvtilitt at jeg fant meg i det.. i en periode hadde han vært utro med en annen jente, men jeg tilga han det, idiot som jeg var.

Uansett - hele forholdet hadde jo kjørt selvtilitten min helt i grøfta og jeg hadde det ikke noe bra med han, men alikevel valgte jeg å fortsette å være sammen med han og finne meg i det ene etter det andre. Jeg tror ingen av hans venner eller familie ante noe om hvor dårlig han egentlig behandlet meg, og han kunne ofte få krangler oss i mellom til å virke som at jeg var "den sure drittkjerringa", mens han var helt uskyldig oppi det hele. Han hadde en oppførsel og væremåte som endret seg drastisk mellom når han var sammen med bare meg og når venner eller venninner av han var tilstede, da skiftet han nesten personlighet.. Han har og hadde en unik evne til å fremstå som veldig vellykket, han får venner lett og er veldig populær, samtidig som han har en sånn manipulerende side som ikke veldig mange ser.

Etter at jeg hadde kommet over han, og innsett at jeg fortjener mye bedre enn han, har jeg egentlig hatt det veldig bra og fått det mye bedre med meg selv. Jeg har faktisk vært det jeg vil kalle ordentlig lykkelig i perioder etter bruddet.

Problemet er at jeg må jo fortsatt forholde meg til denne karen, siden vi har et barn sammen. Og det er her jeg sliter.. jeg føler at hver gang jeg må snakke med han/forholde meg til han, så suger han all lykken ut av meg, om dere skjønner.. han har en sånn evne til å gjøre og si ting som drar meg ned, selv den lille tiden vi ser hverandre nå. I forholdet ble jeg jo veldig usikker, fordi han konstant var på andre jenter og jeg følte meg aldri bra nok, fin nok, morsom nok eller noenting med han.

Nå, når vi møtes i forbindelse med samvær klarer han på en eller annen måte å f eks vise meg bilder han har postet på facebooken sin hvor 187 personer har trykket like på bildet av sønnen vår - ganske uskyldig, men han vet så godt innerst inne at jeg ikke har i nærheten av så mange venner som han og at jeg er en av de som ikke får så mye oppmerksomhet der hvis jeg poster noe, så han gjør det jo bare på pur faen for å psyke meg ned føler jeg, for at jeg skal tenke at jeg er en taper o.l. Eller han kan ringe en dame eller en dame ringer han, akkurat når vi står og skal snakke om sønnen vår - også står han og snakker leenge og snakker om alt fra "den sykt bra sexen de hadde hatt" og ditt og datt.

Jeg fatter ikke hva som går av han.. ?:/ Jeg prøver å ikke la det gå innpå meg, men det er ikke så lett. Jeg føler at etter hver gang vi har hatt noe med hverandre å gjøre, så er selvtilitten på bånn og jeg har mest lyst å bare grine og gi opp alt. Jeg har jo ikke møtt noen ny enda, fordi jeg har hatt mer enn nok med å ta meg av barnet mitt og jobb, og det kjennes så urettferdig og tungt å tenke på at jeg, som selv mener jeg er en snill jente, må tråkkes ned av en fyr som såå mange digger, han har så utrolig mange venner og nye damer rundt seg hele tiden. Det føles så rart, at jeg er den eneste som ser den andre siden av han og at jeg er nesten den eneste han viser den til? Hvorfor er han så slem mot meg? Han har forøvrig noe familie som faktisk har vendt han ryggen fordi de har sett denne manipulerende, litt småsprø siden av han og som har snakket med meg om at de er klar over hvordan han er.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette superlange innlegget.. men vet bare ikke hvordan jeg skal klare å forholde meg til han og samtidig klare å holde hodet hevet etterpå og ikke føle at han drar meg ned.. det er umulig å få til å unngå han helt.. og jeg vil jo at barnet mitt skal ha pappaen sin:/

Å ja, jeg angrer jo på at jeg valgte å bære frem et barn med han, men nå er jo barnet her..

Anonymous poster hash: f5ace...e0e

[Nordis]

Den her fyren skal du være bra glad for at du har blitt kvitt. Han er manipulerende og viser det mange nok vil kalle psykopatiske trekk. Du kan nok ikke endre hans væremåte, men du må jobbe med hvordan DU best kan forholde deg til han.

Får en følelse av at han ikke er helt ferdig med deg. Han virker å være opptatt av deg ennå. Du kan jo håper på at hans oppførsel endrer seg når det går litt tid. Kanskje finner han noen andre å plage.

Hev hodet og ikke tenk mer over hvorfor han viser deg facebookbilder og snakker med damer på mobil i din nærhet. Vis at du gir blaffen i hans liv. Han prøver jo å ramme deg, og det er du som må vise han at han ikke klarer dette.

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt som deg. Min eks og bf har klare psykopatiske trekk og har i tillegg vært voldelig. Han har nå besøksforbud og jeg bruker denne tiden til å øve meg på hvordan jeg skal møte han, hva jeg skal si og svare på ting. Jeg vet at han ønsker å se meg emosjonell og/eller gå i konflikt eller i forsvar. Så det er dette jeg tenker at jeg skal la være. Jeg skal bli flink til å bare gjenta meg selv og det jeg har å si. Jeg hadde f.eks ikke snakket om noen ting som ikke angikk barnet. Det er noen teknikker en kan lære seg. Les gjerne boken Ut av psykopatens grep eller Sjarmør og tyrann. Selv om han ikke er 100% psyko, så høres det ut som om at han har noen av trekkene. Jeg opplevde av bf drev på med damer mens han rakket ned på utroskap og hvor ille det var. Han har ikke selvinsikt og drev vel på med tre damer på det meste.

Vær flink til å bygge en slags mur rundt deg og vær tydelig på hvordan du vil kommunisere og hva du er interessert i å kommunisere med denne mannen. Får han ikke 'næring', så misser han fort interessen.

Anonymous poster hash: 7d279...c9c

[emilia12]

Har også en vanskelig barnefar. Tror nok ikke han er helt over deg og prøver å gjøre deg sjalu. Det er vertfall sånn jeg oppfatter eksen når han er jævlig med meg. Han sender meldinger om hvor mye bedre nydama er enn meg i senga osv.( får vite av felles venner att han ikke har møtt noen ny dame). Tror nok det er ett spill for å se om du blir sjalu. Og hvis han ser en antydning til att det går inn på deg føler han seg bedre. Hev deg over det og hvis han snakker om noe annet enn barnet sier du til han att all kontakt dere har skal gjelde barnet. Han blir nok lei etter hvert hvis han ser att du ikke bryr deg.

[Alvina]

Du har barn. Du trenger ikke en voksen tenåring (jmfr hans oppførsel). Forhold deg til barnet og få til en samværsavtale via familevernkontor/advokat.

Ta vare på deg selv og konsentrer deg om din daglige agenda. Håper du har nettverk, men våg å være ærlig mot familie og venner hvis dette er tøft fremfor å si at alt går bra.

[Jodi]

Hvis du har muligheten til det, så kan du gjøre det slik at du slipper å møte han når dere "bytter". Dersom barnet går i barnehage, hvorfor ikke få ham til å hente den dagen han skal ha barnet, og levere morgenen etter (evt. mandag morgen om han har barnet i helgen)?

[emilia12]

Men det er uansett viktig for barnet att han ser att foreldrene kan samarbeide og har en god tone:-) og enkelte praktiske ting må man jo snakke om, hvordan det har gått osv. Så null komunikasjon er jo ikke helt fordelaktig heller.. I min situasjon har vi det sånn att vi har det skrevet som en del av kontrakten att all sms mellom oss skal sendes en kopi til hun på familieværnskontoret som har saken vår slik att det er liten sjanse for å komme med teite meldinger. Vet ikke om dere har noe sånn kontakt men det er vertfall ett lite tips som funket godt her:-)

[Gjest Blondie65]

Den gode tonen er man to om å skape.

Ved henting og bringing innfør loggbok for barnet. Der står det han trenger å vite og han skal skrive det samme tilbake igjen.

Minimer kontakten til et absolutt minimum.

Og så var det hans fremvisning av venner og likes. Ikke vær publikum for det. Det går an å ønske mannen god uke når han prøver å fremvise sine likes eller snakker med sin elskerinne. Ta med deg barnet og gå inn igjen i huset eller lukk døren bak han og barnet etter at du har sagt hade til småen. Manglende beskjeder kan også oversendes pr sms.

[emilia12]

Med god tone mente jeg ikke att hun trenger å like han som person men att de er hyggelige med hverandre fremfor barnet, sier hei og hade og smiler selv om man ikke føler for det. Konflikter mellom foreldre bør ikke være synlig for barn. Klarer han ikke oppføre seg bør du få ett møte med familieværnskontoret.

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for alle innspill. Jeg har tenkt tanken på om han har noe problemer, for det er vel ikke helt normalt å oppføre seg sånn, men har ikke tenkt på psykotiske trekk før det ble nevnt i tråden.. Hvordan skal man håndtere det da?:/ Uff, det er så fælt å tenke på at jeg har barn med han, er så mye som skulle vært gjort annerledes, men nå er det jo for sent og jeg er jo sjeleglad for at jeg har barnet mitt. Skal prøve Familievernkontoret igjen (har forsøkt en gang fra før), men vet ikke hvordan jeg skal få forklart dem situasjonen når det på en måte også handler om at jeg syntes det er ubehagelig å omgås han fordi han drar meg ned, det har jo ikke noe med barnet å gjøre og familievernkontoret er vel der først og fremst for barnet?

Anonymous poster hash: f5ace...e0e