AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #1 Skrevet 20. mars 2014 Jenta har mistrivdes i lang tid ved samvær hos far. Hun er nå gammel nok til å bli hørt og hun nekter plent å reise på besøk mer. Hun har fortalt meg at hun ikke trives og hvorfor. Jeg har forsøkt å ha en dialog med far og hans samboer, fortalt hva som gjør samværet utrivelig for jenta.. Men de svarer alltid med "jammen hun.." Eller "men du..". De tar ikke til seg noe som helst av det hverken jeg elller jenta prøver å si.. Nå har de altså sendt en bekymingsmelding på meg til barnevernet på faenskap. Det står dog i brevet jeg fikk fra banevernet at på bakgrunn av den informasjon som var gitt i bekymringsmeldingen er saken henlagt uten behov for noe videre undersøkelse. Men hvordan skal jeg forholde meg til far nå? Jeg er så sint og skuffet over dem!Anonymous poster hash: f233a...b6a
Gjest constance90 Skrevet 20. mars 2014 #2 Skrevet 20. mars 2014 Jeg syns at "mistrivsel" ikke er en god nok grunn til å ikke ha samvær med den ene foreldren. Med mindre det ligger situasjoner som er farlig for barnet eller overgripelser så syns jeg at foreldrene plikter å sette barna igjen hos den andre og sørge for at samvær skjer. Det sklir fort ut og ender med å miste hele kontakten om man godtar at ungen ikke reiser. Jeg har sett det med altfor mange desverre hvor de tilslutt mister mye kontakt for de ikke blir "tvungen" til samvær. 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #3 Skrevet 20. mars 2014 Jeg syns at "mistrivsel" ikke er en god nok grunn til å ikke ha samvær med den ene foreldren. Med mindre det ligger situasjoner som er farlig for barnet eller overgripelser så syns jeg at foreldrene plikter å sette barna igjen hos den andre og sørge for at samvær skjer. Det sklir fort ut og ender med å miste hele kontakten om man godtar at ungen ikke reiser. Jeg har sett det med altfor mange desverre hvor de tilslutt mister mye kontakt for de ikke blir "tvungen" til samvær. Nå vet jo ikke du hele historien, og det er ikke om det er greit eller ikke greit å la en 14 åring få velge bort samvær med far som er saken her. Har både bup og psykolog i ryggen på henes valg.Anonymous poster hash: f233a...b6a 2
Kontormus Skrevet 20. mars 2014 #4 Skrevet 20. mars 2014 Jeg mener en ikke skal tvinge gjennom samvær for enhver pris. Hva med at far heller bør få barnet til å få lyst til å komme hvis det faktisk er så stort at det er mer enn et øyeblikks innskytelse? 3
Gjest constance90 Skrevet 20. mars 2014 #5 Skrevet 20. mars 2014 Nå vet jo ikke du hele historien, og det er ikke om det er greit eller ikke greit å la en 14 åring få velge bort samvær med far som er saken her. Har både bup og psykolog i ryggen på henes valg.Anonymous poster hash: f233a...b6a Joda men da leste du ikke innlegget mitt. Er psykolog og bup blandet inn er det "farlig situasjon" for psyken. Da er det greit. Men hvis faren ikke er blitt informert skikkelig om saken og hva som skjer så har de lov å reagere. De må få mistenke deg når du mistenker de. Det er dessverre altfor mange saker om "parental alienation". Ikke at jeg sier det er tilfelle nå, men de har lov å reagere.
Kontormus Skrevet 20. mars 2014 #6 Skrevet 20. mars 2014 Dette later til å bli en sak som må løses på Familievernkontoret... 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #7 Skrevet 20. mars 2014 Jeg mener en ikke skal tvinge gjennom samvær for enhver pris. Hva med at far heller bør få barnet til å få lyst til å komme hvis det faktisk er så stort at det er mer enn et øyeblikks innskytelse? Joda men da leste du ikke innlegget mitt. Er psykolog og bup blandet inn er det "farlig situasjon" for psyken. Da er det greit. Men hvis faren ikke er blitt informert skikkelig om saken og hva som skjer så har de lov å reagere. De må få mistenke deg når du mistenker de. Det er dessverre altfor mange saker om "parental alienation". Ikke at jeg sier det er tilfelle nå, men de har lov å reagere. Men det er ikke dette TS spør om. Hun spør hvordan hun skal takle det faktum at de faktisk har meldt henne til barnevernet. Anonymous poster hash: cabea...531 2
Gjest constance90 Skrevet 20. mars 2014 #8 Skrevet 20. mars 2014 Men det er ikke dette TS spør om. Hun spør hvordan hun skal takle det faktum at de faktisk har meldt henne til barnevernet.Anonymous poster hash: cabea...531 Vel, saken er henlagt. Forsett som normalt. 2
Kontormus Skrevet 20. mars 2014 #9 Skrevet 20. mars 2014 Men det er ikke dette TS spør om. Hun spør hvordan hun skal takle det faktum at de faktisk har meldt henne til barnevernet. Anonymous poster hash: cabea...531 Altså, Familievernkontoret. Slik jeg ser det prøver samværsforelder å sabotere det meste, og dermed går et greit samarbeidsgrunnlag i vasken også!! 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #10 Skrevet 20. mars 2014 Jeg syns at "mistrivsel" ikke er en god nok grunn til å ikke ha samvær med den ene foreldren. Med mindre det ligger situasjoner som er farlig for barnet eller overgripelser så syns jeg at foreldrene plikter å sette barna igjen hos den andre og sørge for at samvær skjer. Det sklir fort ut og ender med å miste hele kontakten om man godtar at ungen ikke reiser. Jeg har sett det med altfor mange desverre hvor de tilslutt mister mye kontakt for de ikke blir "tvungen" til samvær. Hva galt har barnet gjort som rettferdiggjør at det tvinges til å mistrives 40-50% av tiden et sted hvor det ikke føler seg hjemme? Anonymous poster hash: db6d0...773 3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #11 Skrevet 20. mars 2014 Jeg tror jeg ville forholdt meg på et nøytralt og kjølig grunnlag til eksen. Grovt å annmelde noen til BV bare på pur faenskap. Sørg for at det meste av kommunikajson foregår via mail eller sms sånn at du har alt skriftlig. Bare kontakt eksen når det er høyst nødvendig kommunikasjon han har krav på å få. Minst mulig kontakt med andre ord. Selv om saken er henlagt som constance90 så fint skiver og mener at alt skal fortsette som før så har faren til barnet skapt en splid ved å gjøre det han gjøre. Ergo så mener jeg at mor ikke skal måtte forholde seg til han med mindre det er noe viktig han har krav på å få vite om. Anonymous poster hash: af14c...852 3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2014 #12 Skrevet 20. mars 2014 Jeg syns at "mistrivsel" ikke er en god nok grunn til å ikke ha samvær med den ene foreldren. Med mindre det ligger situasjoner som er farlig for barnet eller overgripelser så syns jeg at foreldrene plikter å sette barna igjen hos den andre og sørge for at samvær skjer. Det sklir fort ut og ender med å miste hele kontakten om man godtar at ungen ikke reiser. Jeg har sett det med altfor mange desverre hvor de tilslutt mister mye kontakt for de ikke blir "tvungen" til samvær. Jeg ble selv tvunget til samvær. Jeg gråt i tre dager før pappahelga. Helt til Familievernkontoret sa stopp. Er ikke barns trivsel viktigst?Anonymous poster hash: 4766d...273 3
Gjest constance90 Skrevet 20. mars 2014 #13 Skrevet 20. mars 2014 Jeg ble selv tvunget til samvær. Jeg gråt i tre dager før pappahelga. Helt til Familievernkontoret sa stopp. Er ikke barns trivsel viktigst?Anonymous poster hash: 4766d...273 Jeg har selv mistet familiemedlemmer for de holdt de unna og nektet samvær. Det barnet sitter nå på andre siden av landet med en foreldre og ikke eier sosialt liv. Trivsel er en ting, hva som er best for voksenlivet etterpå er noe annet. Men så er det også stor forskjell på om barnet i det hele tatt har kontakt med forelderen eller ingenting i det hele tatt. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå