Er det meg det er noe galt med?

[Gjest Frustrert]

Jeg er så heldig å ha møtt drømmeprinsen og skal gifte meg om noen få uker. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, men har hele tiden følt at dette er det riktige. Jeg er nå gravid i 3. måned, og alt ligger jo til rette for at jeg skal være verdens lykkeligste med forestående bryllup, nytt barn etc.

Han har fra dag en vært veldig romantisk, omtenksom og gavmild. Han elsker å gi både materielt og av seg selv. Jeg har hatt en utrolig fin tid sammen med han, og for et par måneder siden fridde han med en stoooor diamantring. Like etter ble jeg gravid, noe som var planlagt.

Men den siste tiden har det oppstått mye frustrasjon og uenighet om ting jeg kaller bagateller. Han føler at ikke jeg gir nok av meg selv, er selvsentrert, egoistisk og lever til tider i min egen verden. Det behøver ikke være noe speseilt, annet enn at jeg merker han er mutt og stille. Hvis jeg da spør hva som er galt kan jeg få til svar at han ikke føler seg nok elsket, han synes ikke jeg viser takknemlighet for noe han har gjort/kjøpt osv.

Han er veldig sjalu av seg, på grensen til det ekstreme....etter min mening. Er vi ute på byen og jeg sitter og kikker rundt tror han jeg kikker på andre gutter. Får jeg en sms spør han alltid hvem det er. Han mener at man ikke skal gå på byen alene når man er i et forhold, selv ikke med venninner. Gå på cafe' er greit, men diskotek går man bare for å vise seg frem og flørte med gutter....! Han er veldig sjalu på min fortid, og mener jeg skal kaste alt av bilder av x-er og gutter. Vi har begge barn fra tidligere forhold, noe som gjør at vi må ha kontakt med våre forhenværende x-er. Blir noen episoder fra mitt liv før han nevnt i samtale med andre, blir han sur. Selv om det ikke er jeg som tar det opp. Prater jeg med venninner og han er til stede blir han også sur om vi prater om ting vi har opplevd, folk vi kjenner etc. Da føler han seg ekskludert. Prater jeg med veninner i telefonen blir han også lett sur. Føler seg oversett og at jeg ikke har tid til han.

Fra å være en sosial og utadvendt jente som liker å omgåes venner, er jeg nå stort sett bare hjemme og tilpasser meg hva som passer han. Allikevel mener han jeg er egoistisk og selvsentrert og ikke tar hensyn til de rundt meg. Fra å være en jente som sier klart fra hva jeg mener og føler, merker jeg nå at jeg innretter meg etter han og tør ikke si ifra om ting som jeg mener er urettferdig eller feil. Alt for å holde husfreden....

Han har mye å gi, men krever vel så mye tilbake. Jeg begynner å føle at jeg utsletter meg selv og min personlighet, og det for å bli den personen han vil jeg skal være......

[Gjest Anonymous]

En skal ikke være psykolog for å forstå at dette er feil.

Du hopper jammen i saker må jeg si...sier du knapt kjenner fyren, men skal likevel ha barn med ham og derfor må dere gifte dere?! Det var vel slik de holdt på på 1970-tallet det?

Jaja....det høres hvertfall helt krise ut!

Har ingen råd akkurat...høres ut som om dette ikke er noe bra for deg. Du kjenner ham jo knapt!

[Gjest Frustrert]

Jeg er så heldig å ha møtt drømmeprinsen og skal gifte meg om noen få uker. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, men har hele tiden følt at dette er det riktige. Jeg er nå gravid i 3. måned, og alt ligger jo til rette for at jeg skal være verdens lykkeligste med forestående bryllup, nytt barn etc.  

Han har fra dag en vært veldig romantisk, omtenksom og gavmild. Han elsker å gi både materielt og av seg selv. Jeg har hatt en utrolig fin tid sammen med han, og for et par måneder siden fridde han med en stoooor diamantring. Like etter ble jeg gravid, noe som var planlagt.

Men den siste tiden har det oppstått mye frustrasjon og uenighet om ting jeg kaller bagateller. Han føler at ikke jeg gir nok av meg selv, er selvsentrert, egoistisk og lever til tider i min egen verden. Det behøver ikke være noe speseilt, annet enn at jeg merker han er mutt og stille. Hvis jeg da spør hva som er galt kan jeg få til svar at han ikke føler seg nok elsket, han synes ikke jeg viser takknemlighet for noe han har gjort/kjøpt osv.  

Han er veldig sjalu av seg, på grensen til det ekstreme....etter min mening. Er vi ute på byen og jeg sitter og kikker rundt tror han jeg kikker på andre gutter. Får jeg en sms spør han alltid hvem det er. Han mener at man ikke skal gå på byen alene når man er i et forhold, selv ikke med venninner. Gå på cafe' er greit, men diskotek går man bare for å vise seg frem og flørte med gutter....! Han er veldig sjalu på min fortid, og mener jeg skal kaste alt av bilder av x-er og gutter. Vi har begge barn fra tidligere forhold, noe som gjør at vi må ha kontakt med våre forhenværende x-er. Blir noen episoder fra mitt liv før han nevnt i samtale med andre, blir han sur. Selv om det ikke er jeg som tar det opp. Prater jeg med venninner og han er til stede blir han også sur om vi prater om ting vi har opplevd, folk vi kjenner etc. Da føler han seg ekskludert. Prater jeg med veninner i telefonen blir han også lett sur. Føler seg oversett og at jeg ikke har tid til han.  

Fra å være en sosial og utadvendt jente som liker å omgåes venner, er jeg nå stort sett bare hjemme og tilpasser meg hva som passer han. Allikevel mener han jeg er egoistisk og selvsentrert og ikke tar hensyn til de rundt meg. Fra å være en jente som sier klart fra hva jeg mener og føler, merker jeg nå at jeg innretter meg etter han og tør ikke si ifra om ting som jeg mener er urettferdig eller feil. Alt for å holde husfreden....

Han har mye å gi, men krever vel så mye tilbake. Jeg begynner å føle at jeg utsletter meg selv og min personlighet, og det for å bli den personen han vil jeg skal være......

PS! Jeg har forsøkt å få han med på å gå til samtale/rådgivning, men han mener at det gjør man ikke etter så kort tid. Har et stort behov for å prate med noen selv, men vet at han vil eksplodere totalt om jeg betror meg til noen.....

[Gjest Frustrert]

En skal ikke være psykolog for å forstå at dette er feil.  

Du hopper jammen i saker må jeg si...sier du knapt kjenner fyren, men skal likevel ha barn med ham og derfor må dere gifte dere?! Det var vel slik de holdt på på 1970-tallet det?  

Jaja....det høres hvertfall helt krise ut!  

Har ingen råd akkurat...høres ut som om dette ikke er noe bra for deg. Du kjenner ham jo knapt!

Jeg trodde jeg kjente han veldig godt, og vi passet perfekt sammen det første halve året. Disse sidene ved han er kommet frem den siste tiden. Det er vel normalt at man kanskje krever mer av hverandre etter hvert som tiden går, men fra å være den perfekte jente for han, vil han nå forandre alt ved meg.....iallefall føles det slik.

[Gjest Anonymous]

Kan man sende mannen til rådgivning så fort? Hmmm...

Denne sjalusien hans høres jo ikk ehelt bra ut. Sjalusi bunner kanske i egen usikkerhet? Jeg er litt enig med ham i at seriøse par ikke går ut på byen hver for seg, men at de alltid går til festlige anledninger sammen. Bortsett fra det har han jo ikke noe med hvem som sender deg sms osv. Og det høres litt sykt ut det du sier med at han tror du ser på andre menn når dere er ute. Nesten litt muslimsk.

Lykke til med barnet!

[Gjest gjesta]

Han virker veldig sjalu av seg og med tendenser til å oppføre seg som en psykopat. Jeg hadde ikke giftet meg med ham. Ennå. Jeg ville ha sett det ann. Fortsett som samboer du.

Som du skriver selv så er du på vei til å utslette deg selv for å tilfredstille ham. Og det er riv ruskende GALT!

Han har deg på kroken nå som bryllup og barn er planlagt/underveis. Da kan han vise sitt sanne jeg. Som han gjør.

Uansett hva du gjør så sørg for å sikre deg selv i tilfelle du velger å gå.

Kan ikke skjønne at noen orker å leve under sånne forhold jeg

[*AM*]

Synes det virker som dere går for fort frem med bryllup og barne. Hvis han er ekstrem sjalu så er vel det hans måte og binde deg til han på...

[Suzy]

Kjære første innlegger:

Nå skal jeg si noe som jeg sikkert kommer til å få pepper for - men fyren du er iferd med å gifte deg med låter som en klassisk psykisk terrorist - eller ganske enkelt en person med flere sterke psykopatiske trekk! :evil:

Fells for personer med sterke psykopatiske trekk er at de er svært sjarmerende og gavmilde (blomster, konfekt osv...) og gir deg MASSE oppmerksomhet til du er oppslukt av dem - for deretter å begynne spillet sitt.

Kom deg rett og slett vekk fra dette før det er for sent! :-(

Han vil aldri innrømme feil eller mangler, det vil alltid være deg det er noe galt med og du kommer til å bli totalt isolert fra omverdenen om han får det som han vil. RØM! Løp! :o

Det finnes ikke noen behandling som hjelper for mennesker med psykopatiske trekk vil aldri innrømme at de har et problem - og dermed er det umulig å behandle dem/ endre dem... :-?

Og før du tror jeg er fullstendig skrullete - jeg har opplevd dette selv og det eter opp sjelen din... Jeg unner INGEN å ha det sånn :cry:

[Gjest agurk]

Hør på suzy, løp! Iallefall vent med å gifte deg! For vis du ser realistisk på det, kan du bli lykkelig med en mann som krever at du utsletter deg selv?

[Gjest Frustrert]

Kjære første innlegger:

Nå skal jeg si noe som jeg sikkert kommer til å få pepper for - men fyren du er iferd med å gifte deg med låter som en klassisk psykisk terrorist - eller ganske enkelt en person med flere sterke psykopatiske trekk! :evil:

Fells for personer med sterke psykopatiske trekk er at de er svært sjarmerende og gavmilde (blomster, konfekt osv...) og gir deg MASSE oppmerksomhet til du er oppslukt av dem - for deretter å begynne spillet sitt.

Kom deg rett og slett vekk fra dette før det er for sent! :-(

Han vil aldri innrømme feil eller mangler, det vil alltid være deg det er noe galt med og du kommer til å bli totalt isolert fra omverdenen om han får det som han vil. RØM! Løp! :o

Har vært inne på tanken med at han har psykopatiske trekk..... Men man vil jo gjerne ikke tro det og så vet man jo hvor god og snill han kan være.... Huff, føler meg tåpelig. Men samtidig vet jeg at x-en han har barn med gjerne vil ha han tilbake, så da undrer jeg meg på om han kan være så ille. Selv sier han at han aldri har vært så sjalu før, men det kommer av at han aldri har følt så sterkt for noen før. Han sier han skal jobbe med dette med sjalusien, mens jeg må jobbe med mine egoistiske tendenser......

Han er kjemeflink med barna mine og de er veldig glad i han. Han gjør ingen forskjell på mine og hans barn. Jeg føler at jeg ikke kan avslutte dette uten å ha prøvd skikkelig. Men jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre for å tilfredsstille han. Jeg går på tå og hev og prøver å være slik han forventer til enhver tid. Allikevel klarer jeg å få han sint og sur for noe.....

Det finnes ikke noen behandling som hjelper for mennesker med psykopatiske trekk vil aldri innrømme at de har et problem - og dermed er det umulig å behandle dem/ endre dem... :-?

Og før du tror jeg er fullstendig skrullete - jeg har opplevd dette selv og det eter opp sjelen din... Jeg unner INGEN å ha det sånn :cry:

[Gjest Anonymous]

Tror Suzy har rett, ja.

[Suzy]

Har vært inne på tanken med at han har psykopatiske trekk..... Men man vil jo gjerne ikke tro det og så vet man jo hvor god og snill han kan være.... Huff, føler meg tåpelig. Men samtidig vet jeg at x-en han har barn med gjerne vil ha han tilbake, så da undrer jeg meg på om han kan være så ille. Selv sier han at han aldri har vært så sjalu før, men det kommer av at han aldri har følt så sterkt for noen før. Han sier han skal jobbe med dette med sjalusien, mens jeg må jobbe med mine egoistiske tendenser......

Han er kjemeflink med barna mine og de er veldig glad i han. Han gjør ingen forskjell på mine og hans barn. Jeg føler at jeg ikke kan avslutte dette uten å ha prøvd skikkelig. Men jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre for å tilfredsstille han. Jeg går på tå og hev og prøver å være slik han forventer til enhver tid. Allikevel klarer jeg å få han sint og sur for noe.....

Slår det deg ikke at det er et dårlig tegn at du "går på tå hev" for å ikke provosere ham - i ditt eget hjem - i ditt eget LIV!?! :o

Og hva mener du med prøve skikkelig? Prøve til du er helt nedkjørt og ikke vet forskjellen på rett og galt? Prøve til du er så skakkkjørt at du må bruke år på å komme på rett kjøl igjen? Prøve til du har fått så mange trumer og hangups at den neste og normale mannen du får inn i livet ditt må takle rasieriutbrudd og gråteanfall fordi du han masse rart å håndtere?

Selvfølgelig sier han at han aldri har vært så sjalu før - det får jo deg til å tro at du er helt spesiell og tåle mer fra ham..

Dessuten - å komme med vage antydninger om hva som er galt...

Innbilt samtale mellom dere;

Han; "Uff du er så egosistisk atte"

Du; "Hva mener du?"

Han; "Nei hvis du ikke skjønner det sjøl så kan det da bare være *furtent*"

Jeg engasjerer meg veldig nå, kjenner jeg, men jeg er opptatt av at ingen skal få oppføre seg sånn mot noen - og jeg er opptatt av at ingen skal behøve å ha det slik jeg har hatt det i en periode av livet mitt :-(

Frustert - ta DEG SELV på alvor!

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt hvordan det er AKKURAT. Men jeg var sammen med en som nesten utslettet meg selv.. Og en ting jeg kan love deg er at hvis du ikke kommer deg unna nå, VIL du bruke flere år på å komme deg etter brudd med han. For det vil ikke bli bedre? tror du det på det selv? det vil mest sannsynlig komme til et punkt hvor du ikke orker mer, og forstår at det hele handler om ditt eget liv og dine barns, ikke HAN og hans liv. Og da blir det et brudd, för eller senere. Jeg mener ikke å väre hard mot deg. Du bestemmer helt selv, men jeg har värt der. Värsåsnill, hör på din egen stemme!

[Gjest Muslingen]

Gjør aldri noe som helst før du er BOMBEsikker på at det er det du vil!

VIL du gifte deg med denne mannen? Han kommer IKKE til å forandre seg etter bryllupet. Vil du leve resten av ditt liv slik du lever det nå?

Tenk deg godt om...

[cappocino]

Jeg er SÅÅ enig i hva de andre sier her, gjest!!!

Har vært gjennom akkurat det samme!

Som jeg ser det har du to valg:

1; forlate han

2: stille et ultimatum til han om å søke hjelp (og se hvordan det forandrer livet deres)

Du må i alle fall IKKE gifte deg med han! (cappo litt flau over seg selv at hun er streng... :oops: )

[nessi]

Først vil jeg få si at jeg føler med deg. Det må være vondt å ha det sånn.

MEN, du ser jo tydeligvis problemene selv, og hvorfor vil du da gifte deg med han? For meg er å skulle gifte seg noe man gjør når man er 100% sikker på at man er funnet personen man vil leve med.

Mitt råd er å avlyse bryllupet og gi han klar beskjed om at du ikke ønsker å fortsette forholdet hvis ikke han blir med til familierådgiver hvor dere kan få hjelp med dere problemer.

Lykke til!

[Gjest Frustrert]

Først vil jeg få si at jeg føler med deg. Det  må være vondt å ha det sånn.  

MEN, du ser jo tydeligvis problemene selv, og hvorfor vil du da gifte deg med han? For meg er å skulle gifte seg noe man gjør når man er 100% sikker på at man er funnet personen man vil leve med.  

Jeg var helt sikker på at jeg hadde truffet mannen jeg ville leve resten av livet mitt med. De første 6 månedene har vært helt himmelsk, og jeg har svevd på en sky. Alle mine venner har sett hvor lykkelig jeg har vært, møtt han og synes selvsagt jeg har skutt gullfuglen. Problemene har tårnet seg opp siste 2 månedene. Fallet har vært stort, for jeg svevde veldig høyt!

Mitt råd er å avlyse bryllupet og gi han klar beskjed om at du ikke ønsker å fortsette forholdet hvis ikke han blir med til familierådgiver hvor dere kan få hjelp med dere problemer.  

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

I alle dager.... Vi damer går jammen gjennom mye unødvendig lidelse for å si det sånn... Skjønner at det er vanskelig, men hvis du klarer å leve med denne mannen så kan du ikke klage resten av livet. Ikke vondt ment altså, men du har et valg og hvis du gifter deg med ham velger du dermed å leve med hans syyyke sider.

Jeg hadde blitt spinnvill jeg!

Selv om jeg reagerte på alle disse tingene var det èn som pekte seg ut.

Synes ikke at seriøse par bør gå ut på byen hver for seg?????? Hvorfor ikke? At det går an altså. Jeg sitter i et seriøst og trygt forhold og vi er på byen ofte! Sammen eller hver for oss er et fett!

Folk kveles i forhold fordi de blir restrikert av partner. Ikke rart forhold tar slutt. Man må gi frihet (som sagt på skolen; ansvar for egen læring)

Den dagen jeg blir nektet for noe, gidder jeg ikke mer altså. Derfor må jeg ha den samme holdningen ovenfor ham.

Godt sitat:

Først når du kan si at: jeg er jeg og gjør som jeg vil. Du er du, og du gjør som du vil. Først da; kan man si at man eier hverandre....

[Gjest Anonymous]

Jeg skrev over.

Bare kaste inn en kommentar til. Vi lever i et monogamt og fast forhold, så det er ikke noe snakk om fritt villt rundt omkring. Var litt redd for at det kunne misforstås. Men vi stoler på hverandre og da må man gi frihet! Den dagen det evnt. viser seg utroskap er det på ræva ut.

[Lovvi]

Ta på deg joggeskoa å LØP!!!! Jeg snakker av erfaring!

Jeg skulle heldigvis ikke ha barn med eksen....men sånn du beskriver kjæresten din gir meg frysninger! Jeg var der du er nå...uten styrke til å komme meg unna, og sakte men sikkert miste meg selv på veien......

Denne mannen har psykopatiske trekk. Jeg skjønner at det må være tøft for deg å kanskje bryte med den mannen du venter barn med...men tror du det kommer til å bli bedre etter dere har fått barn?

Jeg har vært enslig mor helt fra svangerkapets begynnelse( barnets far ville slå meg i magen da han fikk høre jeg var gravid..). Det har ikke vært enkelt å være enslig mor disse 10 årene, men du klarer det du bestemmer deg for! og Ingen har gitt meg mer følelse av å virkelig leve enn ungen min!

Vær så snill! Ikke behold denne mannen! Søk hjelp eller annen plass, hjelp til å få styrke til å komme deg unna, mens du enda har litt identitet og enda tenker selvstendig..

En stooooor, styrkende klem fra meg