Å være venneløs - hva gjør man?

[AnonymBruker]

Jeg er da altså venneløs, som i null venner. Det er utrolig flaut og vet ikke helt hvordan det endte opp sånn, men sånn har det nå blitt. Det startet i løpet av de første årene på av barneskolen, da jeg ble totalekskludert av noen jenter i klassen som fikk alle med seg. Jeg tror det ødela den sosiale utviklingen min, for etter det kom det seg liksom aldri. Det var ikke så greit hjemme heller, så det gjorde det nok verre. Men det er jo mange som opplever mye tøffere mobbing andre ting enn det jeg gjorde, men som rister det av seg. Hvordan greier dere det?

Den siste halvdelen av livet mitt har jeg vært helt alene på den fronten. Det har jo gått på et vis, jeg er en nerd og liker å holde på meg "innadvendte" ting. Men det sliter sånn på å ikke ha tryggheten av venner, nettverk, en gjeng og noen som bekrefter at man finnes. Å grue meg til alle dagene alle andre gleder seg til, som nyttårsaften og 17. Mai. Å ha en fjern drøm om det første året jeg skal feire bursdagen min ordentlig.

Har gjort alle få-deg-en-venn-tipsene, som å starte helt på nytt, ha interesser og være sosial med kolleger osv. Men et eller annet sted på veien fra å bli kjent til å knytte ordentlig relasjoner, går alt galt. Tror bare tanken om at "du fåkke være med" har limt seg helt fast. Har god selvtillit ellers, men sosialt sett føler jeg meg helt verdiløs og mislykket. De gangene jeg har prøvd å ta initiativ til å finne på noe med noen, føler jeg at jeg lurer dem med på noe de egentlig ikke vil. At å henge med meg er et slags misbruk. Ser jo selv at det er helt sykt, men ting som har satt seg fast er jæævlig vanskelig å bli kvitt.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, ble litt deprimerende. Noen i samme situasjon kanskje? Eller noen solskinnshistorier? Kan man lære seg grunnleggende sosialisering på nytt, i starten av 20-årene?

Anonymous poster hash: 2a0a2...768

[AnonymBruker]

hvor bor du? hvis du bor i oslo kan jeg godt bli kjent med deg jeg ^^ flytter dit om knappe to uker

Anonymous poster hash: c608f...093

[AnonymBruker]

Hav gjør du for å prøve å bli kjent med noen da? Jobber du, går du på skole? Hvilket forhold har du til medstudenter/kollegaer nå som du er blitt eldre? Jeg har heller ikke kontakt med så mange. Har aldri vært helt venneløs, men har heller ingen virkelig nære. Men så gjør jeg ikke noe spesielt for å få det heller. Jeg er arbeidsledig for tiden, og jeg føler ikke for å melde meg på ting kun for det sosiale,det må komme naturlig.

Anonymous poster hash: 3f4fd...a69

[AnonymBruker]

De tankene du har kommer til å være der lenge, men hvis du fortsetter å utfordre deg selv, vi de langsomt bli borte.

Jeg mistet alle vennene mine da jeg begynte på videregående, og var mye alene. Følte også at den sosiale utviklingen stoppet opp, og hadde de samme tankene som deg. Men jeg oppsøkte studentorganisasjoner etc og ga ikke opp. I mange år hadde jeg kun bekjente og ingen venner, men det var viktig for sosial utvikling og selvtillit. Nå er jeg i midten av trettiårene, og flere gode venner rundt meg.

Fortsett å sosialisere deg og ikke gi opp. Prøv å stoppe negative tanker. Lykke til!

Anonymous poster hash: 65dbe...3ef

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Har noen gode kollegaer, som vel er det nærmeste jeg kommer venner. Ser jo hva jeg må gjøre - finne på ting med dem utenfor jobben. Men det er der det bråstopper. Selv om formelen er enkel er det utrolig vanskelig å gjennomføre uten at følelsene tar helt overhånd. Er så redd for å bli "gjennomskuet" i hvor uerfaren jeg er på det området. Det er vel der den evige pushinga og mentale treningen kommer inn.

Anonymous poster hash: 2a0a2...768

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg bortsett fra at jeg har 1 venninne og en kjæreste. Har tilbrakt mye av tiden min som venneløs og føler heller ikke at jeg lærte meg å være sosial. ble mye mobbet på barneskolen, noe som førte til at jeg isolerte meg. Ting var ikke helt bra hjemme heller.

Så lurer på det samme som deg.

Anonymous poster hash: 8bdbf...dd7

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg.. Fyller snart 19 år, og har kun én nær venninne, som jeg ser sjeldnere og sjeldnere. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Gidder ikke gå med noen jeg ikke kommer overens med heller, bare for å "ha noen", vil jo ha kjemi og felles interesser også..

Anonymous poster hash: aad8f...1d1

[Alja]

Jeg sitter litt der selv. Jeg har nettopp brent et par broer mellom noen "venninner" om man kan kalle dem det. Jeg orket ikke mer drama, baksnakking og intriger. Jeg innså at jeg ikke kan tviholde på barndomsveninner for alltid, for man vokser fra hverandre.

Så nå sitter jeg her med tre gode veninner og kjæresten min. Jeg holder på å bli kjent med ei jeg har festet litt med, og venninnen hennes. Vi skal møtes neste uke og jeg grugleder meg litt siden vi ikke har funnet på noe før uten alkohol. Tror bare man må hoppe i det.

Jeg har fått nye bekjent på skolen, og til neste år er det ny klasse og nye folk. Blir nok kjent med noen da også. Jeg har også planer om å ta en bachelor på uia og da får man jo venner for livet. Det er jo folk man skal omgåes i tre år.

Tror bare man må sosialisere seg rett og slett. Akkurat nå er vennfronten min rimelig laber, og jeg sitter ofte og kjeder meg. Men føler det vil komme seg med tiden!

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, ts, men eldre. Er dame på 33. Jeg mistet også alle vennene mine på vgs. Vi startet på ulike videregående skoler og alle de andre fikk seg nye venner og kjæreste bortsett fra meg. Jeg satt mye alene årene fra jeg var 15-19 og trodde også at min sosiale utvikling stoppet opp. Følte meg stygg og keitete da jeg var rundt folk.

Da jeg begynte å studere møtte jeg kjempemange hyggelig folk og fikk venner for livet. I årene etterpå, og frem til i dag, har jeg kontakt med mange av de vennene jeg fikk på uni, men de har jo flyttet til andre deler av landet. Nå har jeg en sånn dødperiode uten venner igjen. Har ikke hatt kjæreste heller.

Noen av oss vil kanskje ha slike perioder i livet uansett?

Anonymous poster hash: 62fee...5b0

[Grøtmage]

Anbefaler deg faktisk terapi tror du må bli tryggere på deg selv, og renske hodet for "selvforakt" før du kan skape gode relasjoner. Du fortjener venner, på lik linje med alle andre

[Snakkis]

Hei TS! Kan ikke akkuratt skryte på meg å være en menneske magnet jeg heller, men 2 gode venniner, men kanskje din lave selvtilitt utstråler så andre ser det? Du er kanskje overhøffelig som gjør at andre blir mistenksomme? Vil anbefale deg positiv terapi ❤️

[Cordelia]

Jeg er som deg, ts, men eldre. Er dame på 33. Jeg mistet også alle vennene mine på vgs. Vi startet på ulike videregående skoler og alle de andre fikk seg nye venner og kjæreste bortsett fra meg. Jeg satt mye alene årene fra jeg var 15-19 og trodde også at min sosiale utvikling stoppet opp. Følte meg stygg og keitete da jeg var rundt folk.

Da jeg begynte å studere møtte jeg kjempemange hyggelig folk og fikk venner for livet. I årene etterpå, og frem til i dag, har jeg kontakt med mange av de vennene jeg fikk på uni, men de har jo flyttet til andre deler av landet. Nå har jeg en sånn dødperiode uten venner igjen. Har ikke hatt kjæreste heller.

Noen av oss vil kanskje ha slike perioder i livet uansett?

Anonymous poster hash: 62fee...5b0

Kjenner godt igjen den med at folk er så langt unna, samtidig som de etterhvert får familie som tar mye tid. Og når man passerer tredveårene og er ferdig å studere, virker der som folk slutter å interessere seg for å etablere nye vennskap.

Endret 21. mars 2014 av Cordelia

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Vi flyttet mye da jeg var liten, jeg er sjenert og ble mobbet så det å få seg venner ble unaturlig for meg etter hvert.

Den tanken om at jeg var verdiløs brant seg fast, og jeg har aldri klart å åpne meg helt og andre er alltid den som tar kontakt først. Føler bare at folk ikke vil ha kontakt med meg, og at de syns at jeg er kjedelig.

Det er vanskelig å bli kvitt sånne tanker, men jeg prøver jo.

Nå er jeg 31 år og har ikke hatt venner på mange år. Tror ikke jeg vil få det heller sånn egentlig. Kanskje hvis jeg klarer å endre måten jeg tenker på

Anonymous poster hash: 3a1bc...cf1