Trenger noen gode råd

[Bixity]

Hei..

For noen år tilbake var jeg i et forhold med en narsissist. La oss kalle han "Ole" for å gjøre dette noe enklere. Han manipulerte meg og brøt meg ned psykisk. Han sørget for at jeg alltid var usikker, og at jeg følte meg avhengig av han. Han pleide å fortelle meg at han måtte dusje for å få bort lukten av meg før han skulle møte andre jenter. Han kunne stenge meg inne uten mat over perioder, bare for å være drittsekk og vise at han hadde kontrollen. Jeg lærte meg to ting av han: Det ene var å gråte lydløst, det andre var å skjule følelser. Jeg vet med sikkerhet at mindre trofast mann skal man lete lenger etter. Forholdet mitt med han pågikk i rundt 2 år, før dråpen som fikk det til å renne over gjorde at jeg endelig klarte å komme meg bort fra han.

I dag er jeg i et forhold igjen, vært i det nåværende forholdet i 2-3 år. Denne gutten er trofast, ærlig og snill på alle måter. Vi kan kalle han for "Jens". Men alt fra mitt tidligere forhold henger så innmari igjen. Jeg må hver dag fortelle meg selv at "Jens er ikke Ole, Jens er ikke Ole..." og hele tiden fortelle meg selv at jeg kan stole på han, prate med han, og at jeg har det trygt og godt sammen med han.

Jeg sliter altså fryktelig med psyken, selvom det er gått flere år.. Jeg har ofte mistanker uten grunn, føler meg ofte ikke bra nok, sliter med å finne aktiviteter jeg ønsker å gjøre, ser ned på meg selv, og må da alstå kjempe mot dette hver eneste dag.. Selvom jeg VET at samboeren min aldri ville vært utro, løyet til meg eller gjort meg noe vondt. Selvom jeg VET at han synes jeg er fin, morsom, og at han elsker meg.

Hver eneste dag er jeg livredd for å miste han, jeg har aldri opplevd den kjærligheten og tryggheten han gir meg. Jeg har aldri vært så glad i en annen person før. Jeg er så redd for å miste han, at det nesten overstyrer de positive følelsene...

Jeg klarer ikke å føle meg entusiastisk, glede meg til ting, eller bare stoppe opp og føle på lykken lenger.. Jeg prøver, jeg kjemper.. Jeg har innsett at jeg har et psykisk problem å hanskes med..

Noen som har vært borti lignende situasjoner, som har noen råd å komme med?

Var egentlig veldig godt bare å få skrevet det ned ut i offentligheten :-)

[Babi]

Ja jeg har hatt det på samme måte. Faktisk var det så ille at jeg nesten feiget ut da jeg holdt på å gå inn i et nytt forhold, fordi det gikk så fort at jeg ble skremt. Kunne noen virkelig elske meg? Det ble for mye av det gode, på en måte... Men jeg har klart å konfrontere meg selv med min fortid. Innse at gjort er gjort, opplevd er opplevd. Han er ikke som x-en. Dette går bra...

Og slik fortsatte jeg å si til meg selv. At han jeg er sammen med nå, er ærlig. Han elsker meg og vil ikke meg noe vondt. Tvert imot beskytter han meg. Og til slutt så klarte jeg å bearbeide dette. Min kjære var veldig støttende og forstod meg. Han hjalp meg igjennom det. Så snakk om dette og samarbeid, så vil det ordne seg til slutt.

Lykke til!

[Bixity]

Godt å høre at det ordnet seg for deg, da er det håp :-) Tusen takk for råd!

Var også veldig usikker på om jeg turte å gå inn i forholdet selv, men ei veldig god venninne av meg ga meg motet, heldigvis :-)

Har pratet en del med han om dette fra før, men jeg er ikke så flink til å prate for meg, mye lettere å skrive synes jeg.. Kanskje skal ta det opp med han igjen, eventuelt skrive det ned slik at dersom jeg ikke klarer å si det ut høyt så kan han lese hvordan jeg har det...

endring: skrivefeil

Endret 20. mars 2014 av Bixity

[Babi]

Godt å høre at det ordnet seg for deg, da er det håp :-) Tusen takk for råd!

Var også veldig usikker på om jeg turte å gå inn i forholdet selv, men ei veldig god venninne av meg ga meg motet, heldigvis :-)

Har pratet en del med han om dette fra før, men jeg er ikke så flink til å prate for meg, mye lettere å skrive synes jeg.. Kanskje skal ta det opp med han igjen, eventuelt skrive det ned slik at dersom jeg ikke klarer å si det ut høyt så kan han lese hvordan jeg har det...

endring: skrivefeil

Ja det kan være lurt å skrive det ned. Jeg og min kjære pleier å skrive en del mld når vi ikke er sammen. F.eks. på jobb osv. Da kommer det fram enkelte ting som man kanskje ikke helt tør å fortelle men har lettere for å uttrykke skriftlig.