Jeg tåler ikke kritikk.

[AnonymBruker]

Hjelp meg!

Jente i tjueårene, i et stabilt og godt forhold med en mann på samme alder.

Jeg sliter med lav selvtillit, som har vokst enormt etter vi ble sammen, men noe henger fortsatt i. Jeg tror jeg er noe mer sensitiv enn gjennomsnittet, blir fort lei meg, humøret svinger og jeg tåler lite kritikk. Gråter veldig fort, og blir lei meg for ingenting.

Vært hos lege som mener jeg bare er sliten (alle blodprøver ok), men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Må vi bare godta at jeg er mer følsom enn han, og dermed fort blir lei meg?

Anonymous poster hash: ec489...da0

[Gjest Coolaid]

Følelser er greit å ha og de kommer uansett i den ene formene eller den andre. Du kan jo begynne å tenke på om du selv syns det er rimelig måten du reagerer på? Er svaret nei så kan et mål være å jobbe litt med seg selv? Noen mennesker er mer følsom enn andre. Får det negative konsekvenser i livet ditt kan en god ide være å jobbe med det på en eller annen måte, for eksempel hos en psykolog. Da får du støtte og den bekreftelsen du trenger på endring og tankemønster.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt litt av det samme, og mye går seg nok til med årene (jeg er nærmere 40 enn jeg liker å tenke på). Det som har fungert for meg er å "bli venn med" mine egne svakheter, drive litt desensitivering (er det ert ord??) på meg selv. Dvs. at jeg aksepterer at jeg har ting som andre kan finne på å kritisere, tenker kanskje litt igjennom hva jeg har fått kritikk for tidligere, og når jeg er klar over det på forhånd er det lettere å takle kritikken hvis den kommer. Jeg er f.eks et skikkelig rotehue, så da sier jeg kanskje til meg selv at "ok, så roter jeg noe helt forferdelig, og det er kanskje ikke så rart at ***** av og til synes det blir litt mye, men det er ikke verdens ende, du kan skjerpe deg, og ingen dør av litt rot uansett".

Selvironi har også hjulpet, den er vel til en viss grad medfødt, men man kan sikkert lære seg å bli flinkere til å le av seg selv. Det tar brodden av kritikken og gir meg en liten pustepause til å hente meg inn igjen om jeg ble såret.

Jeg kan fortsatt bli overrumplet hvis det kommer kritikk som enten går på ting jeg ikke var klar over ev. som kjennes helt feil/urettferdig, og man skal jo ikke bli en dørmatte som tåler hva det skal være heller, men for det meste klarer jeg å ta det til meg og ev. gjøre noe med saken. Lykke til!

Anonymous poster hash: c173a...19e