Angst rundt graviditet

[AnonymBruker]

For 6 år siden ble jeg gravid ved en "uhell".

Jeg var da bare 18 år gammel, og dette var utrolig skummelt.

Min daværende kjæreste var veldig støttende og mente vi skulle beholde barnet.

Jeg var ikke så lykkelig i dette forholdet, uten at jeg egentlig var helt klar over det på dette tidspunktet.

Når jeg etter en stund fikk samlet tankene begynte jeg og glede meg veldig til det lille nurket skulle komme til verden, vi var og hørte på hjertet lyden, og på UL.

Plutselig begynte det og nærme seg uke 13, uken vi skulle fortelle venner og familie om at det skulle komme et tilskudd i familien.

Alle ble selvsagt fra seg av glede.

Uke 13 + 5 kom blødningen, og det viste seg at jeg hadde "mistet" det lille nurket i magen..

Jeg tok dette svært tungt, og ble deprimert...

Det ble slutt mellom meg og min daværende kjæreste en stund etter dette skjedde. Og det tok ganske mange år før jeg klarte og komme over han og det som hadde skjedd.

Nå har jeg fått meg en ny kjæreste/samboer, og lever et godt liv med go jobb og en mann som elsker meg og behandler meg som en dronning

Vi har vært sammen en stund, og nå begynner selvsagt familiene våre og spørre og grave om når de kan forvente og få seg barnebarn osv...

Vi har ikke diskutert dette så mye, han er travelt opptatt med nytt firma så det kommer naturlig for oss begge at vi må vente til ting roer seg på jobben hans.

MEN, jeg er livredd for tanken om og gå gravid igjen..

Tror virkelig ikke jeg hadde klart og gledet meg over graviditeten i det hele tatt...

Anonymous poster hash: fe500...60b

[Sunniv]

Jeg har selv vært gjennom en MA, men mistet tidligere enn deg. Det er beintøft og det er ingen tvil om at det har satt preg på graviditeten jeg har nå. Jeg har vært veldig redd og engstelig hele veien. Men tro meg, det er verdt det når man kommer seg gjennom den kneika og kan begynne å føle seg tryggere. Du kan jo også be lege/jordmor om litt ekstra oppfølging, slik at du vil slippe så stor usikkerhet ved en ny graviditet.

[AnonymBruker]

..

Anonymous poster hash: 9fb43...430

[AnonymBruker]

Statestikk er hyggelig. I følge statestikk går de fleste kvinner gjennom én spontanabort i livet. Så, i følge statestikken er du nå ferdig med uflaksen og neste gang går det greit.

Jeg er 31 år og gravid (førstegang) og like nervøs og angstfull som deg, uten å ha hatt en eneste abort. Jeg har betalt privat for to ultralyder før den ordinære i uke 18, bare fordi jeg innbilte meg at noe var feil, utenfor livmor, det er ikke liv osv... Da jeg var på UL i uke 14 sa gynekologen at når alt ser fint ut med nakkefold, nesebein, mageregion, hjerte, lunger osv, og "min unge alder tatt i betraktning" (siterer legen nå), så er ikke sjansen for SA/MA lengre i prosent, der er i promille. Og ganske få promille. Dette blir det barn av, sa han.

Så mitt råd.. Go for it - men undersøk litt og gå til privat UL i uke 11-14, et sted der en lege undersøker og gir fosterdiagnostikk. Det var dét som senket mine skuldre.

Jeg er straks halvveis nå, og mindre bekymret... Men fortsatt litt redd.

Anonymous poster hash: df5c7...97d