hvordan gjøre det bedre etter utroskap

[tbt]

Jeg vil skrive noe jeg lenge har lengtet etter og få ut svart på hvitt, så dette er min måte og få ut litt negativ energi på. Bare det å skrive ting ned kan hjelpe meg med å få bort litt av tyngden fra skuldrene.

Hei og hopp. Jeg går rett på sak. Jeg har vært utro mot kjæresten min... Vi har vært sammen i 4 år nå og det er de 4 beste årene i mitt liv. Det er nok mange her som ikke skjønner hvordan jeg kan være utro mot denne gutten når han ikke gjør annet enn å være god. Han hjalp meg stort i begynnelsen av forholdet vårt. Jeg hadde akkurat kommet ut av et tøft og vanskelig forhold som hadde slitt meg ned psykisk. Kjæresten min ga meg aldri opp uansett hvor vanskelig jeg kunne være til tider. Jeg var på vei til å utvikle spiseforstyrrelser, ble deprimert, fikk angst og oppå der igjen ble jeg syklig sjalu. Han hadde mye å stri med når det kom til meg, men vi hadde det fortsatt kjempebra sammen utenom dette. Det var ikke sånn at jeg konstant var lei meg, og det er takket være kjæresten min. Vi har hatt så mye moro og gjort så mye koselig og det er jeg evig takknemlig for. Denne gutten har gitt meg mer enn det jeg trodde var mulig. Jeg var nyforelska den dagen vi ble sammen og har fortsatt den samme følelsen i dag. Men det var en periode for ett års tid siden da jeg var så usikker at jeg ikke helt visste hva jeg skulle tro.. Jeg trodde han gikk bak ryggen min og flørtet med andre, jeg trodde bare dritt rett og slett. Disse tankene tok helt overhånd noe som gjorde meg ekstremt usikker på meg selv og han. Poenget er ikke det, men hva som gikk av meg deg kvelden jeg var utro. Jeg var utro med en kompis av meg. Forbered dere på et langt innlegg forresten.. Jeg ble kjent med han og vi ble fort venner. Vi snakket om mye seriøst og useriøst, og det var moro i seg selv. Etterhvert begynte han og gi meg kompelimenter og småflørte litt, også så usikker og dum som jeg er så blir jeg smigret av det. En gang på fylla så gikk det litt for langt. Det startet med sex, men endte like fort som det startet. Jeg kan ikke helt selv skjønne hva jeg har gjort. Det er snart et år siden og jeg har fortrengt mye av det som hendte. Jeg endte forresten kontakten med denne personen fort som f*** etter hendelsen. Jeg klarte ikke tanken på det, bare tanken på at jeg har sett på en annen manns penis gjør meg kvalm. Hvorfor skal jeg i det hele tatt tenke på andre menn når jeg allerede har fått det jeg vil ha, og som jeg vet vil gjøre meg lykkelig i lang tid? Så mye sinne og så mye sorg. Jeg har alltid vært ærlig av meg og fortalt de rundt meg hvis jeg har gjort noe dumt.. Men denne gangen klarte jeg ikke å utsette kjæresten min for det før 8 måneder etterpå.. Han fortjente ikke å gå gjennom et sant helvette, men han fortjente å vite sannheten. Jeg fortalte det til han og det endte med en stor krangel. Jeg har aldri i løpet av 4 år sett den mannen gråte på den måten han gjorde da, og det ødela meg totalt innvendig. Hva faen hadde jeg gjort? Idiot av en kjerring som jeg er.. Jeg skjønte godt hvis han ville skjelle meg ut å kaste meg på hue og ræva ut, men han ropte og skreik bare "nei, nei, nei, nei". Fy faen. La meg heller gå over flammer enn å høre han lide. Det svei! Da han hadde roet seg ned fikk vi snakket litt. Han skalv og svettet fortsatt, men vi fikk snakket. Det hele endte med at han fortsatt sa han ville ha meg og at jeg kun er hans og ingen andre sin og at "dette skal vi klare jenta mi". Verdens beste kjæreste sa du?

Han vet at jeg har et stort hat for utroskap så ingen av oss kunne forstå hva som gikk av meg den kvelden. Jeg har selv blitt utsatt for utroskap noen ganger i mitt tidligere forhold, og jeg unner ingen å gå igjennom den perioden det tar fra du får vite sannheten til sorgen har gått over, og hvertfall ikke min egen kjæreste. Men jeg vet en ting sikkert og det er at jeg aldri skal såre den mannen igjen. Han fortjener kun det beste og det vil jeg gjerne gi han heretter.

Han sliter fortsatt litt med tillit og er ofte lei seg. Han går igjennom en vanlig type deprisjon, noe som gjør meg vondt, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å bevise han at jeg er dødsens seriøs med at jeg kun er hans. Jeg vet dette tar tid da jeg har vært igjennom det selv, men jeg vil høre om det finnes andre muligheter. Terapi eller noe som funker fort? Jeg vil at han skal få det bra igjen. Ja, jeg vet alt ikke blir tipp topp perfekt med en gang, men noe må da hjelpe på? Vi har det veldig fint sammen nå. Vi har det akkurat sånn som vi har hatt det før + litt triste perioder for oss begge to da vi begge sliter med å legge dette helt bak oss og hvertfall han.. Sååå, det jeg lurer på. Har noen kloke gutter/menn/jenter/damer noen gode tips? Tas imot med stor takk!

[Kolibrii]

Altså, må si det der var relativt kjipt gjort av deg. Han virker litt for go for deg spør du meg.

Men! Skjedd er skjedd, du burde holde en ganske lav profil lenge, gi han komplimenter og bekreftelser og fortsett å vise han at du er veldig lei deg for det.

Utroskap har jo dessverre blitt vanlig nå til dags og noen kommer seg igjennom det, andre ikke.. Gi han tid! Lykke til, virker som du har veldig mye å miste om han går fra deg.

[Zienna]

Det er ikke alltid nødvendig å fortelle sannheten! Var det for din egen samvittighets skyld? Tenkte du på hvilken skade det kunne gjøre å fortelle?

Jeg synes du burde holdt sannheten for deg selv, av hensyn til kjæresten din.

Når skaden er skjedd har du ett å gjøre - være ydmyk og vise ham at det virkelig var et feilgrep, og at du angrer. Det er en lang prosess.

[tbt]

Det er ikke alltid nødvendig å fortelle sannheten! Var det for din egen samvittighets skyld? Tenkte du på hvilken skade det kunne gjøre å fortelle?

Jeg synes du burde holdt sannheten for deg selv, av hensyn til kjæresten din.

Når skaden er skjedd har du ett å gjøre - være ydmyk og vise ham at det virkelig var et feilgrep, og at du angrer. Det er en lang prosess.

Han har sagt gjennom alle år at hvis det er noe jeg ønsker å fortelle så skal jeg fortelle det. Men ja, jeg tenkte selvfølgelig på og la det være med hensyn til hvordan han ville ta det. Dette fortalte jeg til han etter hendelesen, men da ble han ikke mye glad. Han sa at hvis han hadde funnet det ut på en annen måte og at jeg aldri fortalte han det så hadde det nok ikke endt sånn som det gjorde nå.

Ja, det er en lang prosess og det er vi begge klar over, men jeg merker allerede mye bedring. Han har litt humørsvingninger og kan fort bli sint på meg, men da snur jeg det sure over til noe "morsomt". Er nok ikke mange som forstår hva jeg mener nå, men vi har et unikt forhold som innebærer mye humor, og vi begge kan tulle bort dårlig humør noe vi begge ser på som en positiv egenskap

[tbt]

Altså, må si det der var relativt kjipt gjort av deg. Han virker litt for go for deg spør du meg.

Men! Skjedd er skjedd, du burde holde en ganske lav profil lenge, gi han komplimenter og bekreftelser og fortsett å vise han at du er veldig lei deg for det.

Utroskap har jo dessverre blitt vanlig nå til dags og noen kommer seg igjennom det, andre ikke.. Gi han tid! Lykke til, virker som du har veldig mye å miste om han går fra deg.

Ja, så absolutt. Jeg er helt enig med deg. Han fortjener bedre, og det har vi snakket om, men det benekter han. Han er for god, og selv om dette har skjedd har vi det fortsatt utrolig bra sammen. Nesten bedre nå enn før merkelig nok. Han skal få all den tiden han trenger :)Takk skal du ha!

[Crobern]

Jeg mener at sannheten kommer for en dag. Det kan gå 2 uker, 2 år eller 20, men sannheten kommer. Så jeg mener at det var riktig å si i fra. Fra mitt ståsted, så hadde jeg taklet det bedre å bli fortalt det av han, enn av andre senere.eller av han om 20 år...grrrrr

Du skriver at du har kuttet kontakten med han du var utro med. Det er bra! Men det er klart tillit vil være ett tema hos dere, og han har nok en depresjon. Det som jeg tror er viktig, er at dunkle er likgyldig til det, og det virker dét som du ikke er.

Kan det hjelpe å kontakte en parterapeaut? Psykolog for han? Tror det er viktig at han har noen å prate med som ikke kjenner til dere fra før av.

[tbt]

Jeg mener at sannheten kommer for en dag. Det kan gå 2 uker, 2 år eller 20, men sannheten kommer. Så jeg mener at det var riktig å si i fra. Fra mitt ståsted, så hadde jeg taklet det bedre å bli fortalt det av han, enn av andre senere.eller av han om 20 år...grrrrr

Du skriver at du har kuttet kontakten med han du var utro med. Det er bra! Men det er klart tillit vil være ett tema hos dere, og han har nok en depresjon. Det som jeg tror er viktig, er at dunkle er likgyldig til det, og det virker dét som du ikke er.

Kan det hjelpe å kontakte en parterapeaut? Psykolog for han? Tror det er viktig at han har noen å prate med som ikke kjenner til der

Takk for svar Tillit vil lenge være et tema, men jeg tror og håper alt blir bra etterhvert. Det virker ihvertfall sånn. Jeg vil alltid være der for han når han trenger å snakke. Jeg nevnte psykolog for han bare sånn at han kunne få prate med noen andre enn meg, men han sa bare at det var meg han ville snakke med og han følte han kunne si alt. Men jeg regner med nå at det ikke er noe annet som vil funke enn å la tiden gå desverre. Han tar det uansett veldig pent, og vi snakker fortsatt om å kjøpe hus sammen osv. Alt skal nok blir bra etterhvert :-) Men skal lufte ideèn igjen om terapeaut eller psykolog i tilfelle han forandrer mening. Er jo verdt å prøve for han.

[AnonymBruker]

Jeg håper du vet nå hvilken kvalitet mannen din er lagd av, som kan gjøre så mye for deg og fortsatt ønske å være sammen med deg etter det du gjorde !

Det var utrolig råttent av deg og du fortjener at det tar tid for han å komme forbi dette.

Du fortjener ingen lette løsninger !!

Anonymous poster hash: 178f3...536

[AnonymBruker]

Ble litt kvalm av å lese det her, han har vært så god mot deg og det her er takken han får.

Syns utrolig synd på kjæresten din. Stakkars gutt

Anonymous poster hash: 4e6d2...181

[tbt]

Jeg håper du vet nå hvilken kvalitet mannen din er lagd av, som kan gjøre så mye for deg og fortsatt ønske å være sammen med deg etter det du gjorde !

Det var utrolig råttent av deg og du fortjener at det tar tid for han å komme forbi dette.

Du fortjener ingen lette løsninger !!

Anonymous poster hash: 178f3...536

Nei, det er absolutt sant. Men sant skal sier at han er verdens beste som prøver å gjøre det lett for oss begge og det er jeg evig takknemlig for. Det sier mer om han enn alle andre mennesker jeg kjenner :-)

[tbt]

Ble litt kvalm av å lese det her, han har vært så god mot deg og det her er takken han får.

Syns utrolig synd på kjæresten din. Stakkars gutt

Anonymous poster hash: 4e6d2...181

Ja, jeg forstår at folk reagerer sånn. Det er kvalmt, og det er utakknemlig av meg. Alle mennesker gjør feil, og jeg er en av de som har gjort en stor feil. Heldigvis for meg så er forholdet vårt fortsatt bra med tanke på hva jeg har gjort. Men et tips til deg.. Hvis du blir kvalm av å lese slike ting så råder jeg deg til å holde deg unna slike forumer. Da liker du tydeligvis å bli irritert og kvalm og det forstår jeg ikke. Lykke til videre til deg :-)

[AnonymBruker]

Ja, jeg forstår at folk reagerer sånn. Det er kvalmt, og det er utakknemlig av meg. Alle mennesker gjør feil, og jeg er en av de som har gjort en stor feil. Heldigvis for meg så er forholdet vårt fortsatt bra med tanke på hva jeg har gjort. Men et tips til deg.. Hvis du blir kvalm av å lese slike ting så råder jeg deg til å holde deg unna slike forumer. Da liker du tydeligvis å bli irritert og kvalm og det forstår jeg ikke. Lykke til videre til deg :-)

Frekk og nedlatende tilbake ja, overrasket meg ikke.

Heldigvis er historier som din av de sjeldne selv her på KG, så trur jeg klarer meg fint jeg.

Anonymous poster hash: 4e6d2...181

[Gjest Iddy]

Mest sannsynlig sliter han med følgende konflikt, du er relativt sett mer attraktiv enn han. Det tar jeg for gitt. Eventuelt har han problemer på det åpne marked, ussikkerhet. Dette leder til at han velger å bli hos deg ettersom han ikke vil/tror han klarer å oppnå å bli sammen med ei annen jente med tilsvarende status. Altså, han har mer å tape ved å forlate deg, enn å bli. Samtidig er seksuell utroskap kanskje det verste en mann kan bli utsatt for, og han har ingen strategier for å kvitte seg med denne avmaktsfølelsen. Fordi det mest nærliggende hadde vært å forlate deg, og bygd opp en ny relasjon. Men dette er selve konflikten, han klarte ikke å stanse utroskapet, han fikk heller ikke muligheten til en umiddelbar reaksjon, og han klarer ikke å forlate deg pågrunn av at dere ikke er likeverdige, frykt for å miste status.

[tbt]

Frekk og nedlatende tilbake ja, overrasket meg ikke.

Heldigvis er historier som din av de sjeldne selv her på KG, så trur jeg klarer meg fint jeg.

Anonymous poster hash: 4e6d2...181

frekk og nedlatende? du virker jo som du sitter i 40 års alderen selv og venter på den perfekte, så for å føle deg bedre skriver du bare dritt til andre som ikke har noe med spørsmålet jeg stilte leserne om? Men heldigvis tar jeg meg ikke nær av sånt, men du får tåle og få litt tilbake

[tbt]

Mest sannsynlig sliter han med følgende konflikt, du er relativt sett mer attraktiv enn han. Det tar jeg for gitt. Eventuelt har han problemer på det åpne marked, ussikkerhet. Dette leder til at han velger å bli hos deg ettersom han ikke vil/tror han klarer å oppnå å bli sammen med ei annen jente med tilsvarende status. Altså, han har mer å tape ved å forlate deg, enn å bli. Samtidig er seksuell utroskap kanskje det verste en mann kan bli utsatt for, og han har ingen strategier for å kvitte seg med denne avmaktsfølelsen. Fordi det mest nærliggende hadde vært å forlate deg, og bygd opp en ny relasjon. Men dette er selve konflikten, han klarte ikke å stanse utroskapet, han fikk heller ikke muligheten til en umiddelbar reaksjon, og han klarer ikke å forlate deg pågrunn av at dere ikke er likeverdige, frykt for å miste status.

Ja, det er ikke godt og si egentlig. Men han er veldig kjekk og jeg vet han kan få det han selv vil ha. Med utseende + personligheten hans får han nok det han peker på rett og slett, men han vet nok selv at etter denne vonde tiden har gått over så kommer vi til å få det så fint sammen så han vil ikke gi meg opp. Vi begge har troa, og har allerede mye fremtidsplaner. Og jeg har lært leksa mi, men han kunne vært mye "styggere" mot meg, men han velger og være støttende og go uansett. Det gjorde oss sterkere begge to, og jeg tror når jeg har vunnet tilliten hans igjen så vil nok alt bli helt supert.

[RockyRose]

" Vi har det akkurat sånn som vi har hatt det før + litt triste perioder for oss begge to da vi begge sliter med å legge dette helt bak oss og hvertfall han"

Når du skriv dette, pleier du å ta opp hendinga? For det bør du ikkje gjere. Kvar gong sambuaren min nemnte plassen/festivalen det hendte på med oss, tenkte eg kun på kva som skjedde, og alle kjenslane kom opp igjen. Kjæresten din må få tid å komme seg over det, i hans tempo. Og ein del av betringa er at han kan tenkje på andre ting enn kun utroskapen, til slutt sluttar han å tenkje på det heilt (forhåpentlegvis). Og når han blir lei seg/sint må han få lov å vere det, du burde ikkje prøve å le det vekk. Det får han til å føle at han ikkje kan snakke heilt ut om det og du skal vise at kjenslene han har er greitt uansett, for det er din feil at han har dei kjenslene!
- Dette er i alle fall mitt synspunkt for korleis det fungerte for meg og min. Vi har det no betre enn nokon gong, eiger leilighet ilag og snakkar om bryllaup :-) Lukke til!

[Gjest Iddy]

Ja, det er ikke godt og si egentlig. Men han er veldig kjekk og jeg vet han kan få det han selv vil ha. Med utseende + personligheten hans får han nok det han peker på rett og slett, men han vet nok selv at etter denne vonde tiden har gått over så kommer vi til å få det så fint sammen så han vil ikke gi meg opp. Vi begge har troa, og har allerede mye fremtidsplaner. Og jeg har lært leksa mi, men han kunne vært mye "styggere" mot meg, men han velger og være støttende og go uansett. Det gjorde oss sterkere begge to, og jeg tror når jeg har vunnet tilliten hans igjen så vil nok alt bli helt supert.

Ikke kom å si at han tjener flere millioner i året, og er svært suksessfull i tillegg. Nå er det mulig jeg er veldig dømmende, men basert på min kunnskap (ikke mye å skryte av) og erfaring får jeg ikke dette puslespillet til å stemme. Det at en svært attraktiv mann, som kunne omtrent fått den kvinnen han ville ha, velger ei jente med såpass mye bagasje (beklager ordvalget) som deg . Videre, han investerer fire år av sin tid på deg, og alt det medfører. Samtidig, er du utro, og han står nærmest på knær for å få beholde deg. Slik jeg kan forstå har dere heller ingen barn, og deres historie sammen er ikke lenger enn fire år sammen. Han er heller ikke tilknytningskadet?

[Zienna]

Ikke kom å si at han tjener flere millioner i året, og er svært suksessfull i tillegg. Nå er det mulig jeg er veldig dømmende, men basert på min kunnskap (ikke mye å skryte av) og erfaring får jeg ikke dette puslespillet til å stemme. Det at en svært attraktiv mann, som kunne omtrent fått den kvinnen han ville ha, velger ei jente med såpass mye bagasje (beklager ordvalget) som deg . Videre, han investerer fire år av sin tid på deg, og alt det medfører. Samtidig, er du utro, og han står nærmest på knær for å få beholde deg. Slik jeg kan forstå har dere heller ingen barn, og deres historie sammen er ikke lenger enn fire år sammen. Han er heller ikke tilknytningskadet?

Enten er du svært ung, eller du er naiv. De fleste par vil før eller siden komme opp i situasjoner som den TS forteller om.

TS angrer og gjør sitt beste for å rette opp tilliten i forholdet, Hun har til og med tatt sjansen å fortelle ham om sidespranget, noe svært få gjør.

Nå er det også slik at attraktivitet er en høyst personlig vurdering, Et parforhold inneholder mye mer, f.eks. felles opplevelser, tilhørighet, kommunikasjon og omsorg. Dette paret snakker sammen. Da kan de lykkes

[Gjest Iddy]

Enten er du svært ung, eller du er naiv. De fleste par vil før eller siden komme opp i situasjoner som den TS forteller om.

TS angrer og gjør sitt beste for å rette opp tilliten i forholdet, Hun har til og med tatt sjansen å fortelle ham om sidespranget, noe svært få gjør.

Nå er det også slik at attraktivitet er en høyst personlig vurdering, Et parforhold inneholder mye mer, f.eks. felles opplevelser, tilhørighet, kommunikasjon og omsorg. Dette paret snakker sammen. Da kan de lykkes

Nei, de fleste par vil ikke komme opp i situasjoner som denne. Selvfølgelig angrer hun, hvis ikke hadde det ikke vært noe forhold. Det kan være variasjoner på individnivå, men attraktivitet på guppenivå er godt beskrevet.

[tbt]

" Vi har det akkurat sånn som vi har hatt det før + litt triste perioder for oss begge to da vi begge sliter med å legge dette helt bak oss og hvertfall han"

Når du skriv dette, pleier du å ta opp hendinga? For det bør du ikkje gjere. Kvar gong sambuaren min nemnte plassen/festivalen det hendte på med oss, tenkte eg kun på kva som skjedde, og alle kjenslane kom opp igjen. Kjæresten din må få tid å komme seg over det, i hans tempo. Og ein del av betringa er at han kan tenkje på andre ting enn kun utroskapen, til slutt sluttar han å tenkje på det heilt (forhåpentlegvis). Og når han blir lei seg/sint må han få lov å vere det, du burde ikkje prøve å le det vekk. Det får han til å føle at han ikkje kan snakke heilt ut om det og du skal vise at kjenslene han har er greitt uansett, for det er din feil at han har dei kjenslene!

- Dette er i alle fall mitt synspunkt for korleis det fungerte for meg og min. Vi har det no betre enn nokon gong, eiger leilighet ilag og snakkar om bryllaup :-) Lukke til!

Hei Det er vell mest jeg som ikke vil snakke om det og han som vil, og når han vil snakke om det så lar jeg selvfølgelig han få snakke og gir han informasjonen han vil ha. Han tuller jo med meg og sier han føler seg som ei kjerring som er pms til tider, og da kan vi på en måte tulle og le derfra. Vi er kanskje litt spesielle for noen, men vi har nok et forhold som ikke mange skjønner seg på. Hvis vi krangler, så vil jo kanskje den ene helst bare prøve å komme med en spøk for å få den andre til å føle seg bedre. Han får all tid han trenger og han vet at hvis han vil prate med meg, så prater vi