Han er klar-ikke klar-klar-ikke klar.... Laaangt

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i seks år, gift i to. Vi har hvert vårt barn fra før, det ene bor hos oss på deltid og det andre på fulltid. Jeg ytret tidlig ønske om flere barn i fremtiden, han har hele tiden sagt at han også vil ha flere. For meg betyr det mye å gi barnet mitt søsken, og jeg ville derfor være sikker på at han ønsket det samme.

Etterhvert som tiden gikk har det kommet frem at han har traumer rundt graviditet, på grunn av at eksen hans forlot ham da deres barn var åtte måneder. Han har kjempet for delt foreldrerett hele veien, og har vunnet alle kamper om det. Hver gang jeg tar opp emnet går han inn i seg selv, og sier at han er redd for at jeg også skal bli "sånn". Hun endret tydeligvis personlighet med en gang testen var positiv, og flyttet til moren sin med ungen da hun dro fra sykehuset i stedet for å komme hjem. For meg er det helt fjernt å skulle bruke en mann for å få barn bare for å ta ungen og stikke, og vi er tross alt gift og har et sterkt og godt forhold. Han er en god pappa, elsker barna våre og er ikke redd for omveltninger ved å ha baby,våkenetter, bæsjbleier og skriking, jeg har spurt... Det er kun dette at jeg skal forlate ham som skremmer ham. Jeg føler også at han krever et perfekt forhold uten krangel for å kunne sette et barn til verden. Vi krangler svært sjelden, men om jeg har hevet stemmen kommer kommentaren "vi kan ikke få unger hvis vi er så uenige om ting". Sist den kommentaren kom sa jeg at han måtte vaske doen etter seg, for jeg var lei av å vaske hans dritt. Slike helt hverdagslige ting kan jeg ikke kommentere, da kan vi altså ikke få barn sammen...

Jeg tok ut spiralen i høst, den hadde da vært inne i fem år. Nå hopper vi av i svingen, og han er nervøs hver gang mensen er en dag for sein. Han har kontroll på syklusen min, og puster ut når mensen kommer.

Jeg sitter med en følelse av at vi ikke kommer til å få flere, fordi han aldri blir klar. Jeg prøver å ikke mase, men det er vanskelig å ikke tenke på det. Barna våre begynner å bli store, jeg er i midten av 30årene og han snart 40. Tiden begynner å renne ut.

Dere som har hatt nervøse menn, hva har dere gjort? Hva kan jeg gjøre? Jeg vurderer ikke å gå, men jeg er redd for at jeg ikke greier å tilgi ham dersom han bare drar tiden ut til det blir for seint for oss å få barn... Noen råd?

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

[AnonymBruker]

Glemte å nevne at i høst da jeg tok ut spiralen var han med til legen, og han sa at han vet det er på tide. Han var enig i at det må skje snart, men har ikke kommet inni meg en eneste gang siden spiralen ble tatt ut, og nå vrir han seg unna emnet. Dermed klar -ikke klar...

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

[Saraby]

Min situasjon har vært noe lik din, men alikevel ulik da vi er yngre enn dere og vi nå prøver på vårt første.Jeg har vært klar lenge, mens for han var det i starten helt uaktuelt. Etterhvert som tiden har gått har han begynt å bikke litt mer over til klar, for så å ikke være klar igjen og sånn har ukene gått. Dette er ekstremt slitsomt å frustrerende da man får opp håpet og blir hoppende glad hver gang man får beskjeden om at jo, det hadde vært kjempefint å begynne å prøve for så å få beskjed igjen om at nei, det passer ikke nå likevel, vi må vente, jeg er ikke klar osv. osv. Til slutt ga jeg beskjed om at nå orker jeg ikke gå på hormonprevensjon lenger, så jeg slutter på den og den datoen og resten får være opp til mannen. Han godtok dette og i førsten hadde vi sex uten noe form for prevensjon. Plutselig fikk han kalde føtter og kjøpte kondomer. Tiden gikk enda litt og nå bruker vi ingenting lenger. I mellomtiden har jeg ikke mast noe, men selvfølgelig vist at jeg blir lei meg og frustrert når han vingler sånn. Så jeg vet ikke.. enten må du sette deg ned å ta en skikkelig prat med han så og fortelle han hvor frustrerende det er for deg å ikke vite. Ikke legg press på at du vil/skal ha flere barn, men ha fokus på at du trenger å ha noe å forholde deg til. Eller så får du bare gi han tid.

[Spiremor]

Har du noen kontakt med eksen hans? Kanskje du har mulighet til å spørre henne hvorfor hun forlot ham? Og om kanskje han var den som endret seg da hun ble gravid?

Jeg skriver ikke dette for å høres slem ut, det var bare noe jeg tenkte på da du skrev at han hadde oversikt over syklusen din og pustet lettet ut hver gang tr kom.

Håper det løser seg for dere og at han kommer til fornuften. Han må lære seg å stole på at du blir, du har jo tross alt giftet deg med ham

[AnonymBruker]

Uff, nei, jeg har ingen kontakt med eksen hans. Hun er et lite hyggelig menneske, for å si det sånn, det synes jeg lenge før jeg traff ham. Kunne ikke falt meg inn å snakke med henne, hun er den siste personen i verden som bør få vite at vi vurderer å få flere barn.

Tanken har derimot slått meg, kanskje det var han som endret seg. Kanskje han frika helt ut, kanskje han ble slik jeg har sett ham når vi snakker om emnet; stille, innesluttet, nesten deprimert. Kanskje han drev henne vekk, hva vet jeg. Men barnet de har sammen var planlagt og ønsket av begge, det har han sagt flere ganger.

Kanskje det er jeg som er problemet, kanskje han ikke vil ha barn med meg?

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

[mats50001]

Uff, nei, jeg har ingen kontakt med eksen hans. Hun er et lite hyggelig menneske, for å si det sånn, det synes jeg lenge før jeg traff ham. Kunne ikke falt meg inn å snakke med henne, hun er den siste personen i verden som bør få vite at vi vurderer å få flere barn.

Tanken har derimot slått meg, kanskje det var han som endret seg. Kanskje han frika helt ut, kanskje han ble slik jeg har sett ham når vi snakker om emnet; stille, innesluttet, nesten deprimert. Kanskje han drev henne vekk, hva vet jeg. Men barnet de har sammen var planlagt og ønsket av begge, det har han sagt flere ganger.

Kanskje det er jeg som er problemet, kanskje han ikke vil ha barn med meg?

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

Du kan begynne med å arbeide politisk for å styrke barns rett til kontakt med far og fars familie etter et samlivsbrudd. Endrer du loven, vil også menn bli tryggere på at vi står sterkere i forhold til egne barn. Da vil din mann også føle seg tryggere. Selv tror jeg ikke på noen kvinne overhode.

[Tanuki]

Du kan begynne med å arbeide politisk for å styrke barns rett til kontakt med far og fars familie etter et samlivsbrudd. Endrer du loven, vil også menn bli tryggere på at vi står sterkere i forhold til egne barn. Da vil din mann også føle seg tryggere. Selv tror jeg ikke på noen kvinne overhode.

spar deg.

[Babi]

Uff så slitsomt. Har vært litt fram og tilbake her også men vi har ihvertfall satt en dato - å prøve etter bryllupet. Så kanskje det kan være en ide å sette en dato litt frem i tid, for når det kan være aktuelt å få barn?

[mats50001]

spar deg.

Nei.

[Hulderen]

Du kn vel ikke gjøre annet enn å love ham at du ikke vil forlate ham. Du må også innprente at en liten kritikk, ikke er det samme som å vurdere samlivsbrudd.

[mats50001]

Det er trist å måtte si det, men jeg forstår din mann så innihelvetes godt. Årsaken til din manns bekymring bunner i en manglende tillit til at du som kvinne ikke vil lage noe "kødd" etter at barnet blir født. Denne manglende tilliten har ikke bare oppstått av seg selv, den er der fordi din mann har erfart hvor galt det kan gå og hvor få rettigheter han har som mann i vårt moderne samfunn. En slik tillit kan kun restitueres om systemet endres slik at menn får like rettigheter til kontakt med egne barn etter et samlivsbrudd som det kvinner har. Når vi har et system som favoriserer kvinners rettigheter på bauger og kanter helt på bekostning av menn så skyldes dette at det er kvinner som har skapt systemet.

- Et avskyelig system.

[AnonymBruker]

Det er trist å måtte si det, men jeg forstår din mann så innihelvetes godt. Årsaken til din manns bekymring bunner i en manglende tillit til at du som kvinne ikke vil lage noe "kødd" etter at barnet blir født. Denne manglende tilliten har ikke bare oppstått av seg selv, den er der fordi din mann har erfart hvor galt det kan gå og hvor få rettigheter han har som mann i vårt moderne samfunn. En slik tillit kan kun restitueres om systemet endres slik at menn får like rettigheter til kontakt med egne barn etter et samlivsbrudd som det kvinner har. Når vi har et system som favoriserer kvinners rettigheter på bauger og kanter helt på bekostning av menn så skyldes dette at det er kvinner som har skapt systemet.

- Et avskyelig system.

Jeg forstår ditt poeng. Selv har jeg et barn bor hos sin far. Selv i dagens system. Så kvinnene selv må være med å at avgjørelser slik at begge finner en god løsning. Selv om han har erfart det på det verste, så går det an å bygge tilliten til sin nåværende partner slik at han blit tryggest mulig på henne. Jeg snakker av erfaring, for dette har jeg som kvinne vært igjennom. Med en mann som også sliter med lik problemstilling pga et barn han har fra før. Likevel tviler han ikke på at når vi får barn, gjør ikke jeg det samme som hans x, som nekter han samvær og krever enormt med barnebidrag. Dessverre er mange damer såpass lite hensynsfulle. Som kvinne selv mener jeg disse ødelegger mye for samfunnet, og for oss som tar hensyn til barnets far etter et brudd.

Anonymous poster hash: 9e0a4...729

[mats50001]

Jeg forstår ditt poeng. Selv har jeg et barn bor hos sin far. Selv i dagens system. Så kvinnene selv må være med å at avgjørelser slik at begge finner en god løsning. Selv om han har erfart det på det verste, så går det an å bygge tilliten til sin nåværende partner slik at han blit tryggest mulig på henne. Jeg snakker av erfaring, for dette har jeg som kvinne vært igjennom. Med en mann som også sliter med lik problemstilling pga et barn han har fra før. Likevel tviler han ikke på at når vi får barn, gjør ikke jeg det samme som hans x, som nekter han samvær og krever enormt med barnebidrag. Dessverre er mange damer såpass lite hensynsfulle. Som kvinne selv mener jeg disse ødelegger mye for samfunnet, og for oss som tar hensyn til barnets far etter et brudd.

Anonymous poster hash: 9e0a4...729

http://www.fedrerett.no/nyheter/vis-nyhet/artikkel/en-hilsen-til-min-kjaere-soenn-gratulerer-med-dagen/

[AnonymBruker]

Ts her. Mads, jeg vet ikke om jeg skal ta deg seriøst mtp lovendringer og det du skriver der, men i den andre posten din sier du jo noe fornuftig. Jeg har et barn som har et svært godt forhold til sin far, og jeg har også et godt forhold til faren til barnet. Barnet bor her, fordi far ønsket det. Vi hadde lenge delt omsorg i praksis, men på grunn av fars skiftarbeid ønsket far at jeg har daglig omsorg, og at far har barnet i perioder det passer med hans jobb. Han betaler ingen bidrag, fordi vi på papiret har delt omsorg, og jeg har mer kontroll på min økonomi enn far har på sin. Jeg har rett på bidrag, men trenger det ikke og da synes jeg det funker fint slik. Jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med to foreldre. Det vet min mann.

Jeg og min mann har snakket om pappaperm rundt valgtider, og jeg er helt klart for like rettigheter. Min eks hadde rett til seks ukers pappaperm om jeg ikke husker feil og han hadde tolv. Ergo er jeg ikke av de som mener at mor har alle rettigheter og all perm. Dette vet også min mann.

Jeg skjønner at han er redd fordi han dessverre har opplevd ei dame som rett og slett brukte ham som sædbank for så å prøve å kaste ham ut av barnets liv, men allikevel. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg bare betaler prisen for det hun gjorde mot ham. Systemet kan jeg dessverre ikke gjøre noe med, uansett hvor mye jeg måtte ønske det...

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

[mats50001]

Ts her. Mads, jeg vet ikke om jeg skal ta deg seriøst mtp lovendringer og det du skriver der, men i den andre posten din sier du jo noe fornuftig. Jeg har et barn som har et svært godt forhold til sin far, og jeg har også et godt forhold til faren til barnet. Barnet bor her, fordi far ønsket det. Vi hadde lenge delt omsorg i praksis, men på grunn av fars skiftarbeid ønsket far at jeg har daglig omsorg, og at far har barnet i perioder det passer med hans jobb. Han betaler ingen bidrag, fordi vi på papiret har delt omsorg, og jeg har mer kontroll på min økonomi enn far har på sin. Jeg har rett på bidrag, men trenger det ikke og da synes jeg det funker fint slik. Jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med to foreldre. Det vet min mann.

Jeg og min mann har snakket om pappaperm rundt valgtider, og jeg er helt klart for like rettigheter. Min eks hadde rett til seks ukers pappaperm om jeg ikke husker feil og han hadde tolv. Ergo er jeg ikke av de som mener at mor har alle rettigheter og all perm. Dette vet også min mann.

Jeg skjønner at han er redd fordi han dessverre har opplevd ei dame som rett og slett brukte ham som sædbank for så å prøve å kaste ham ut av barnets liv, men allikevel. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg bare betaler prisen for det hun gjorde mot ham. Systemet kan jeg dessverre ikke gjøre noe med, uansett hvor mye jeg måtte ønske det...

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

Problemet er at systemet ikke likestiller kvinner og menn som omsorgspersoner etter et samlivsbrudd er inntruffet. Mannens rettstilling beror i dag på hvor hyggelig og grei hans ex er mot ham. Du virker å være veldig grei og det respekterer jeg deg for, men sannheten er at ikke alle er som deg.

Jeg skal selv i retten om kort tid fordi mor til vår datter mener at jeg skal stille opp mindre for for vår datter (jeg har rettsforlik på vanlig samvær). Hennes argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Hun hevder at vår datter ikke har godt av å være hos meg mer enn en overnatting annenhver helg. For meg blir dette helt fullstendig absurd, ettersom min datter og meg har det veldig greit sammen når vi tilbringer tid sammen. Det som gjør meg betenkt, er ikke i første rekke min irrasjonelle ex, men et system som tillater henne å gå frem på et usaklig og irrasjonelt vis.

Slike systemer oppstår ikke av seg selv. De er et resultat av at noen har bestemt på politisk nivå at det skal være slik. Menneskene som har bestemt dette, er stort sett kvinner i på sosialistisk side. Det er et faktum.

Alle menn i Norge, bør derfor vegre seg veldig for å få barn ettersom ens juridiske rettigheter i forhold til egne barn er like latterlige som en slaves sivile rettigheter i USA på tidlig 1800 - tallet.

Dette er sannhet og faktum. Eneste måten å forholde seg til et slikt system, er å arbeide politisk for å endre det. Selv om det ikke vil skje på 20 år. Evt. kan man gjøre slik jeg håper å gjøre med tid å stunder: Endre mitt statsborgerskap.

[AnonymBruker]

Ts her.

Det er også sannhet og faktum at min mann har vært igjennom nøyaktig det samme: ei dame som ville ta fra ham delt omsorg for sitt barn. Han vant i retten, og hun måtte gi seg. Håper systemet fungerer like godt for deg, og ønsker deg lykke til.

Allikevel, skal man la være å få et barn, og dermed nekte partneren sin å få barn fordi man er redd for hva som rent hypotetisk KAN skje? Jeg for min del ville aldri aldri aldri nektet en god pappa samvær med sitt eget barn. Om en forelder skal nektes samvær må det være misbruk, vold, rus etc inne i bildet.

Jeg har altså ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette å forsikre ham om at jeg ikke skal dra noen steder, og så må jeg bare vente....

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

[Gjest Gjest]

Han har traumer rundt graviditet pga eksen hans forlot ham da barnet var 8 måneder??? Hvordan kan han ha traumer rundt graviditet når alt var greit mens hun gikk gravid og hun ikke forlot ham før barnet var 8 mnd gammelt?? Jeg er vel mer tilbøyelig til å tro at det der er bullshit som gagner ham som kom med det.

[AnonymBruker]

Han er ikke den eneste mannen som har det sånn.

Min samboer har etter barn nr 1 sterkt vurdert å sterilisere seg. Følelsen av å være "brukt for å få et barn" er så sterk hos han, og hans virkelighetsoppfatning er svært fjern fra min. Legg til at han grunnet arbeidssituasjon har kun "normalt" samvær med sitt barn, hvor mor bruker alle hersketeknikkene i boka, og utøver maktspill hver gang han har barnet. Det blir aldri fred rundt det. Når han oppfører seg slik hun ønsker (leverer barnet tidligere enn han trenger, henter senere) er hun smørblid. Planlegger han noe koselig med barnet er helvete løs igjen.

Vi kommer neppe til å få barn, noe jeg har akseptert, fordi jeg ikke klarer å se han så redd, og vet at han da kommer til å ende opp med et selvoppfyllende profeti om at jeg slutter å ønske han og det vi har sammen om vi får barn. For jeg ønsker ikke at min store, sterke, rasjonelle mann skal være slik han var når vi snakket om dette i flere måneder, eller så lenge han syns det er skummelt. Han mener, med stor overbevisning at de aller fleste damer finner en mann fordi de har lyst på barn. Jeg har stortsett venninner som har funnet en mann og fått lyst på barn.

Nå var ikke dette til hjelp for TS, men jeg tenkte det var greit å høre at det er flere i samme situasjon (mer eller mindre). Jeg lurer på om jeg ville prøvd med litt realisme jeg. Enkelt og greit; Hvis han ser på saken, hvordan var det sammen med eksen før barnet dukket opp? Var alt da bare solskinn? Klarer han ikke å se at dere strengt tatt alt har to barn, og samarbeider godt om disse, selvom de er av to forskjellige mødre og fedre? Klarer han å skjønne at det finnes en styrke i at han er reservepappa for ditt barn allerede? At det skal svært mye til for å bryte opp et velfungerende forhold grunnet hormoner når du allerede har ett barn som lever i en trygg relasjon til han? Eller hjelper det ikke å være realistisk?

Anonymous poster hash: bcc93...801

[mats50001]

Ts her.

Det er også sannhet og faktum at min mann har vært igjennom nøyaktig det samme: ei dame som ville ta fra ham delt omsorg for sitt barn. Han vant i retten, og hun måtte gi seg. Håper systemet fungerer like godt for deg, og ønsker deg lykke til.

Allikevel, skal man la være å få et barn, og dermed nekte partneren sin å få barn fordi man er redd for hva som rent hypotetisk KAN skje? Jeg for min del ville aldri aldri aldri nektet en god pappa samvær med sitt eget barn. Om en forelder skal nektes samvær må det være misbruk, vold, rus etc inne i bildet.

Jeg har altså ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette å forsikre ham om at jeg ikke skal dra noen steder, og så må jeg bare vente....

Anonymous poster hash: 45fc3...3e5

Takk for støtte fra deg. Selvsagt finnes det hyggelige og flotte kvinner som behandler menn på en bra måte etter et samlivsbrudd. Problemet er bare at systemet tillater i alt for stor grad at kvinner misbruker systemet og utnytter systemet på en måte som gjør at mange menn ikke ønsker å få barn. Det er helt enkelt resultatet av en villet politikk og det er helt feil.

Jeg ser ikke bort i fra at jeg vil få flere barn, men da må jeg jammen stole på den kvinnen jeg får barn med. Derfor forstår jeg din mann. Skjønner du meg?

[mats50001]

Han har traumer rundt graviditet pga eksen hans forlot ham da barnet var 8 måneder??? Hvordan kan han ha traumer rundt graviditet når alt var greit mens hun gikk gravid og hun ikke forlot ham før barnet var 8 mnd gammelt?? Jeg er vel mer tilbøyelig til å tro at det der er bullshit som gagner ham som kom med det.

Gjennom den kommentaren beviser du for meg hvilken bitch du er.