Røyking

[Gjest Emmelina]

Hei

Jeg har ei jente på tolv år som holder på å "prøve" røyke..

Hva gjør jeg ??

Hjelp

[lille mor]

Oj, det var ikke bra.

Jeg hadde nok forklart på en rolig og saklig måte hvor farlig og dyrt og vondt det lukter, osv.

Det hjelper nok ikke å fare opp og kjefte, det er nok ikke serlig preventivt.

Muligens hadde jeg gitt henne litt mindre goder.

Lykke til.

[ellapille]

12 år var nå fryktelig tidlig.

16 åringen min og meg hadde en samtale om dette for 2 mnd siden da det kom fram.

Det foregikk i stille og rolig og saklige former.

Jeg kan ikke løpe etter deg å passe på deg men jeg synes du får tenke på astmaen og allergien din sa jeg.

Det er farli,dyrt og det lukter vondt.

Du får gule tenner og hvordan skal du finanisiere det?

Jeg ga beskjed om at han fikk ikke røyke hjemme,jeg ville ikke se det.

Jeg kjøper ikke noe for ham eller gir ham penger til den slags.

Han får ikke vise eller fortelle sine småsøsken dette heller.

Han var helt med på en rolig diskusjon heldigvis

Jeg spurte hvorfor han gjorde dette og da fikk jeg et ærlig svar på at det var så mange andre som gjorde det,det så kult ut og det smakte godt.

Så gikk det noen uker og nå røyker han ikke lenger.

Tror mye av dette røykestyret er for å teste foreldrene jeg.

Nå kan jeg med hånden på hjertet si at han ikke gjør det lenger.

For såpass ærlig er han med meg.

Ikke finner jeg sigaretter,lightere eller røykelukt på klærne.

Han og noen venner snudde helt om å slutta med det før det ble alvor med avhengighet heldigvis.

Men om han begynner senere vet jeg jo ikke.

[LilleBille]

Du må jo selvfølgelig gi klare signaler på at du ikke aksepterer det ... men du kan snakke om og vise hvor farlig til du blir blå... de vet det egentlig .. men vil ikke vite det.. Desverre..

Det som ofte er mer virksomt er å inndra goder - og prøve å få henne til å se kostnadene i det .. og hva hun faktisk må forsake for å få råd til å røyke..

Hvis hun har råd til å røyke .. har hun råd til "alt annet". Ikke la henne få penger til noe som helst. La henne betale alle ting selv med jobbing. Ikke gi henne lommepenger - ikke betal kino - busskort - mobiltelefon - klær etc. - og sett ¨lås" på bankkontoen...

(Hadde venner som gjorde dette .. og det var effektivt rimelig fort)

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært kjempestreng med mine tenåringer. Jeg aksepterer ikke røyk, og det har jeg gjort fullstendig klart for dem hele tiden. Vi har snakket om det innimellom, og jeg har småfleipete truet med de villeste straffetiltak hvis jeg tar dem i å røyke. Samtidig har jeg vært ganske så fleksibel på andre ting, sllik at summen av strenghet ikke har vært så ille. Men jeg tror nok at null-toleransen for røyk sammen med en god dialog har hjulpet veldig. Sammen med løfte om å dekke "lappen" for dem hvis de holder seg røykfrie.....

Men det er jo selvfølgelig litt avhengig av om du røyker selv, da.....

[Sofia]

Dette er et for meg kjempevanskelig tema. Jeg røyker selv og startet dumheten når jeg var 14 år. I ALLE år kranglet jeg med mamma om røykingen, hun var/er totalt imot røyking og godtok overhodet ikke at datteren røkte. Skammelig, tenk om naboene så meg.

Jeg slet virkelig med dette i mange år, at mamma og jeg kranglet så mye. Og alltid om røykingen. Dette var store krangler, med tårer og skuffelse, og følelsen av å ikke være god nok for min mor. Jeg unngikk å være hjemme i hele ungdomstiden min, var alltid ute på "laup" som hun sa. Og hadde aldri venner på besøk, for hun måtte alltid kommentere lukten, pengene, helsen osv osv. Jeg gjorde ingenting annet galt enn å røyke, smakte ikke alkohol før jeg var 18, var jomfru til jeg var 19, kom alltid hjem til fastsatte tider, gjorde leksene og var vel rimelig grei ellers også. MEN, jeg røkte. Så det jeg husker av de årene der, er kranglingen.

Ikke hyggelig å vokse opp slik, det kan jeg skrive under på.

Nå vet jeg at tanteungen min på 16 år, røyker. Og søsteren min turer frem slik mamma gjorde med meg. Nekter han penger, kjefter og kjefter på han hjemme. Krever at han kler av seg på trappen!! for hun vil ikke ha lukten inn, forholdet mellom dem to minner veldig om slik jeg hadde det med mamma. Det er psykisk terror, synes jeg. Han er en annen type enn meg, og blir forbanna tilbake. Det gjorde ikke jeg, jeg tok imot men holdt sinnet inni meg, og der forble det i mange år. Men søsteren min vil ikke høre på meg når jeg sier at dette kan forbli vanskelig for dem to i mange år fremover. Det er ikke bra. Gudene skal vite at jeg virkelig hatet min mor i mange år. Man gruer seg til å gå hjem, for man vet at det vanker sure miner og kjefting. Slik har tanteungen min det nå, det vet jeg. Søsteren min sier det selv, at det er et konstant helvete hjemme hos dem. Hun klarer ikke å roe seg ned, sier hun, hun hater røyking og alt det fører med seg. Og klarer slett ikke å godta at han røyker.

Jeg sier ikke at man bare enkelt og greitt skal godta at ens egen unge begynner å røyke, men man må akte seg for ikke å skape varig strid. Jeg vet ikke selv hvordan jeg kommer til å reagere dersom mine barn begynner å røyke. De ser nå hvordan jeg sliter med å slutte, og jeg er åpen om det, til dem. Jeg har nettopp startet igjen etter å ha sluttet i 14 mnd. Så de skjønner at det ikke er så lett.

Får bare håpe at de aldri vil bli fristet til å prøve dritten!

[Gjest LoisLane]

12 år var nå fryktelig tidlig.

Det er det nok ikke. Det er mange sjuendeklassinger som røyker og drikker. Verre ting også, for alt jeg vet.

[Gjest Emmelina]

takker for mange svar og det hjalp.

Hun er en del sammen med ei på 14 og det liker jeg ikke, men i og med at hun bor litt hos meg og mest hos sin far så hjelper det lite for meg å si så veldig mye.

hanbryr seg ikke . Røyker selv.

Men jeg skal ta en prate selvfølgelig, men ville vente til jeg hadde roa meg ..

[Gjest Emmelina]

Hei igjen ..

Må samtidig si at egentlig så er hun veldig fornuftig og skoleflink.

Hun ligger over gjennomsnittet.

Så jeg skjønner det ikke. HUn sliter litt med at hun vil bo like mye hos hver.

Jeg har tatt henne i det en gang før og da var det at hun ville være mer hos meg enn hun var og at faren ikke gav seg.

Han har basert sine utgifter på barnebidrag og barnetrygd .

Jeg skal jammen prøve de "straffe" metodene med goder.HUn er avhengig av mobilen. Så kanskje jeg tar den

Det er jeg som har kjøpt den.

Huff ikke lett dette, når man er samværsforeldre så er man bare veldig glad når de kommer og vil egentlig bare slappe av og kose oss.

Selvfølgelig så skjønner alle foreldre at det ikke funker sånn.

Bare en liten avsporing her.

takker

[Gjest tusjen]

Stedatteren min har begynt å røyke... :veldigsur: .. synes det er veldig dumt. Jeg har prøvd å snakke med henne om det vanlige, gule tenner osv. Men, det har ikke hjulpet. Nå har jeg lovet henne mopedlappen hvis hun slutter helt innen 1 .august... Det er kanskje feil å gjøre det på den måten? Jeg vet ikke helt hva som er lurt..

12 år er ganske tidlig synes jeg. Jeg hadde også prøvd i rolige former. Men, tror jeg hadde inndratt lommepenger hvis hun ikke hadde sluttet ganske fort... Det er så fort gjort å bli avhengig..

tusjen

[Gjest Tristessa]

En kjip situasjon, kan jeg tenke meg! Og tolv år er litt tidlig, synes nå jeg.

Men det jeg egentlig skulle si var at dersom dette vedvarer, og hun begynner å røyke fast på et senere tidspunkt (15/16årsalderen), vær så snill - ikkje benytt enhver anledning til å kjefte. Jeg vet at mine foreldre ville kaldkvelt meg dersom de fant ut at jeg røykte. Jeg røyker fremdeles i smug. Og jeg er 19, myndig for godt over et år siden. Og er fremdeles paranoid for å bli tatt. Det er ikke bare-bare å be dem om å slutte heller, røyk blir man faktisk avhengig av, og det er ikke så lett å slutte som en skulle ønske.

For tro det eller ei: selv når vi blir eldre og ufyselige, bryr vi oss fremdeles om hva mamma og pappa synes om oss. Og da nytter det ikke at de synes at en er en ekte slask.

[Gjest tusjen]

En kjip situasjon, kan jeg tenke meg! Og tolv år er litt tidlig, synes nå jeg.

Men det jeg egentlig skulle si var at dersom dette vedvarer, og hun begynner å røyke fast på et senere tidspunkt (15/16årsalderen), vær så snill - ikkje benytt enhver anledning til å kjefte. Jeg vet at mine foreldre ville kaldkvelt meg dersom de fant ut at jeg røykte. Jeg røyker fremdeles i smug. Og jeg er 19, myndig for godt over et år siden. Og er fremdeles paranoid for å bli tatt. Det er ikke bare-bare å be dem om å slutte heller, røyk blir man faktisk avhengig av, og det er ikke så lett å slutte som en skulle ønske.

For tro det eller ei: selv når vi blir eldre og ufyselige, bryr vi oss fremdeles om hva mamma og pappa synes om oss. Og da nytter det ikke at de synes at en er en ekte slask.

Jeg skal huske på det du skrev her i forhold til min stedatter og datter... Synes det var ett veldig bra tips !!.... Det er fort gjort å kjefte, skal passe meg for å overdrive... Takk for tipset

tusjen

[jordbær]

Må bare snakke fra min egen erfaring.

Da mamma tok meg (Var 15år) i å røyke på rommet mitt, med vinduet åpent :oops: , ble hun rasende.

Hun ble så sinna og fortalte meg hva jeg var og at jeg var den eneste i HELE familien som røkte og sammenlignet meg med det ene og det andre.

På trass fortsatte jeg å røyke(og røyker fortsatt)... Så vær forsiktig.