Han er kronisk deprimert og har ekstremt lav selvtillit

[AnonymBruker]

og jeg vurderer å date han, men er usikker på hva som kan vente meg. Han er åpen om dette, og det er fint. Men han blir lett usikker og ber om unnskyldning om jeg prater litt "hardt" til han. Han går til psykolog.

Hva er "fellene" her? Hvordan skal jeg behandle han? Jeg går litt på nåler og "trøster" han en del (når han trur han har sagt noe dumt). Jeg er såkalt sterk, og veldig hardfør av meg.

Blir balansen i et slikt forhold alt for skjev? Hva tror dere?

Anonymous poster hash: e804f...0d0

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Hørtes ikke ut som noe lettvint noe. Kanskje han burde jobbe mer med seg selv før han er klar til å gå inn i en relasjon

Anonymous poster hash: f9f70...0cb

[AnonymBruker]

TS

Han har sagt til meg at den eneste som kan hjelpe han er han selv. Jeg blir jo litt imponert av selvinnsikten da, men likevel er jeg redd for at han skal gjøre som før, finne noen å støtte seg på. Eksdama er psykolog.

Jeg holder han litt på avstand p.g.a dette, men føler meg samtidig fordumsfull. Han er jo veldig ærlig om hvordan han har det.

Anonymous poster hash: e804f...0d0

[Gjest Linn Cathrin]

Fellen er at du lett kan gå over i et terapeutisk forhold, eller hva man kan kalle det. At han for eksempel legger mye over på deg, at du alltid må ta hensyn til hvordan du snakker til han osv. Det er veldig vanskelig ved at han lett kan sette seg i en offerrolle uten å mene det, og at det også kan virke dårlig inn på han. Kanskje det er bedre å avvente til han har jobbet litt mer med seg selv og sine problemer? Selvfølgelig kan jo også forholdet fungere godt, det vet man jo aldri!

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Har selv vært i ett sånt forhold, nå ble han syk senere i forholdet og det ødla det tilslutt..Det trenger ikke skje dere, men hvorfor gå inn i ett sånt forhold når du allerede vet at han er syk? Han må hjelpe seg selv før han kan være sammen med noen andre og det burde han også vite.

Anonymous poster hash: 0394b...e6c

[AnonymBruker]

TS her

Kan man bli frisk igjen da? Han har hatt det slik siden han var barn og er nå over tredve. Han er på så mange måter en flott mann, helt til jeg eller noen andre sier noe han tar seg nær av. Jeg forsøker jo å si at han ikke skal ta det så tung...hmm, kanskje jeg allerede er i en terapautisk rolle.

Anonymous poster hash: e804f...0d0

[Betty Blue]

og jeg vurderer å date han, men er usikker på hva som kan vente meg. Han er åpen om dette, og det er fint. Men han blir lett usikker og ber om unnskyldning om jeg prater litt "hardt" til han. Han går til psykolog.

Hva er "fellene" her? Hvordan skal jeg behandle han? Jeg går litt på nåler og "trøster" han en del (når han trur han har sagt noe dumt). Jeg er såkalt sterk, og veldig hardfør av meg.

Blir balansen i et slikt forhold alt for skjev? Hva tror dere?

Anonymous poster hash: e804f...0d0

Det du beskriver høres ut som tegn på en depresjon, men de aller færreste er kronisk deprimerte... På et tidspunkt vil han nok bli bedre.

Jeg vil tro at den største fellen du kan gå i nettopp er å behandle ham slik du gjør (går på nåler, ser på ham som en du tror tåler lite) siden du kan forsterke depresjonen og støtte opp om/ forsterke hans depressive ide om at han f,eks. er ubrukelig og ikke burde behandles vanlig/ fortjener noe godt. Forsøk å være mest mulig normal og helt deg selv, men lytt og trøst ham gjerne litt når det trengs også.

Den andre fellen er at du kanskje kan få et aldri så lite sjokk den dagen depresjonen hans letter, siden han da vil være annerledes enn den mannen du hittil trodde at du var sammen med. Forandringen kan være liten eller ordentlig merkbar, og det er mulig den omtrent bare vil være positiv for deres relasjon også .

Endret 19. mars 2014 av Ibsenfrue

[Betty Blue]

TS her

Kan man bli frisk igjen da? Han har hatt det slik siden han var barn og er nå over tredve. Han er på så mange måter en flott mann, helt til jeg eller noen andre sier noe han tar seg nær av. Jeg forsøker jo å si at han ikke skal ta det så tung...hmm, kanskje jeg allerede er i en terapautisk rolle.

Anonymous poster hash: e804f...0d0

Ja, jeg har faktisk aldri noensinne hørt om noen som er deprimerte i ett langt strekk slik... Det går ikke an er jeg rimelig sikker på. Men en som er deprimert vil ha en tendens til å generalisere noe negativt, tenke sort/ hvitt, tro at det "alltid har vært slik" osv...

Hva har han forsøkt av behandling utenom psykolog?

Endret 19. mars 2014 av Ibsenfrue

[Gjest BettyBoop]

og jeg vurderer å date han, men er usikker på hva som kan vente meg. Han er åpen om dette, og det er fint. Men han blir lett usikker og ber om unnskyldning om jeg prater litt "hardt" til han. Han går til psykolog.

Hva er "fellene" her? Hvordan skal jeg behandle han? Jeg går litt på nåler og "trøster" han en del (når han trur han har sagt noe dumt). Jeg er såkalt sterk, og veldig hardfør av meg.

Blir balansen i et slikt forhold alt for skjev? Hva tror dere?

Anonymous poster hash: e804f...0d0

Tough love er det han trenger. Si til han at nå må han sannelig skjerpe seg. Han har null grunn til å være usikker. Og så sier du masse grunner til han om hvorfor han har grunn til å være sikker på seg selv.

[miramis]

Jeg har vært den personen selv i et forhold, og det gikk helt fint.

[AnonymBruker]

Går da fint an å være kronisk deprimert, er det ikke det som heter dystymi?

Anonymous poster hash: 8da77...5a3

[AnonymBruker]

Tough love er det han trenger. Si til han at nå må han sannelig skjerpe seg. Han har null grunn til å være usikker. Og så sier du masse grunner til han om hvorfor han har grunn til å være sikker på seg selv.

TS

Det er det som ligger meg nærmest, for jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor han skal se sånn ned på seg selv? Jeg synes han er mye mer oppegående enn folk flest. Den eneste feilen jeg finner er akkurat dette: - oj, var det dumt av meg? - jeg angrer på hva jeg sa! - var jeg tåpelig nå? - synes du jeg gjøre dette riktig? Alle andre er så mye flinkere enn meg! Slike ting. Jeg merker det jo godt, mannen er skikkelig nervøs for å ikke bli likt.

Men han er superkul og veldig sexy, men ser det ikke selv.

Kan man være like hard (vanlig) til de som er deppa og har lav selvtillit? Jeg er redd for at det skal bli enda verre.

Anonymous poster hash: e804f...0d0

[Gjest extra]

Ja, jeg har faktisk aldri noensinne hørt om noen som er deprimerte i ett langt strekk slik... Det går ikke an er jeg rimelig sikker på. Men en som er deprimert vil ha en tendens til å generalisere noe negativt, tenke sort/ hvitt, tro at det "alltid har vært slik" osv...

Hva har han forsøkt av behandling utenom psykolog?

Jo,det går an. Man kan ha en depressiv personlighetsforstyrrelse (dystymi). http://oslo-psykologene.no/behandling-av-depresjon/hva-er-dystymi

Endret 20. mars 2014 av extra

[Gjest BettyBoop]

TS

Det er det som ligger meg nærmest, for jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor han skal se sånn ned på seg selv? Jeg synes han er mye mer oppegående enn folk flest. Den eneste feilen jeg finner er akkurat dette: - oj, var det dumt av meg? - jeg angrer på hva jeg sa! - var jeg tåpelig nå? - synes du jeg gjøre dette riktig? Alle andre er så mye flinkere enn meg! Slike ting. Jeg merker det jo godt, mannen er skikkelig nervøs for å ikke bli likt.

Men han er superkul og veldig sexy, men ser det ikke selv.

Kan man være like hard (vanlig) til de som er deppa og har lav selvtillit? Jeg er redd for at det skal bli enda verre.

Anonymous poster hash: e804f...0d0

men er han klinisk deprimert eller er han bare usikker og pessimistisk?

[Betty Blue]

Går da fint an å være kronisk deprimert, er det ikke det som heter dystymi?

Anonymous poster hash: 8da77...5a3

Nei, selv dystymi innebærer ikke kronisk depresjon, kun langvarig mild depresjon selv om den kan være tilbakevendende, og den er muligens også mer miljørelatert/ livsstilsrelatert enn annen depresjon. Men: Den går på et tidspunkt uansett over den også.

"Lidelsen varer som regel lengre enn to år, men den er mindre hemmende enn klinisk depresjon. De som lider av dystymi er som regel i stand til både å arbeide og studere.

Omkring 3 % av populasjonen vil bli rammet av dystymi en eller annen gang i løpet av livet."

http://oslo-psykologene.no/behandling-av-depresjon/hva-er-dystymi

Endret 20. mars 2014 av Ibsenfrue