Ustabil av udefinert forhold/date! Flere?

[AnonymBruker]

Jeg liker en fyr som jeg møtte på et datingforum. Vi bor i samme by og har møttes flere ganger da jeg har ligget over til han i helger samt at vi har møttes flere hverdager. Nå har vi "drevet" på i ca 1 måned, og jeg er allerede ganske betatt. Men nå har det seg slik at jeg er redd for å bli såret og avvist, så jeg trekker meg automatisk tilbake.

Jeg vet ikke om vi driver på, for ingen av oss har definert noe...Jeg har for første gang i helgen åpnet meg for han angående familiesituasjon, og etter det ble jeg livredd for avvisning fordi historien min er ikke lik alle andres. I tillegg til dette så går jeg rundt hele tiden og ubevisst venter på melding av han, men det har ikke kommet noe melding enda. Grunnen til at jeg venter er fordi jeg sendte han melding sist, så føler det er hans tur nå.

Jeg har funnet ut at jeg ikke liker å bli betatt fordi jeg mister kontrollen over meg selv. Jeg tenker på han hele tiden. Jeg sliter med å sovne om natten da jeg igjen tenker på han, og når jeg endelig har sovnet så drømmer jeg om han. Og når jeg våkner sjekker jeg telefonen for å se om han har sendt melding... Fy faen hvor sliten jeg blir av denne fasen. Vi har begge fortalt at vi liker hverandre, men han vil bruke mer tid før vi eventuelt finner ut at det. Lang historie kort så er han mer usikker en meg, så jeg holder mye igjen.

I går kveld bestemte jeg meg plutselig for at dette ikke funket. Ikke vet jeg hvorfor men jeg er livredd for at han ikke ser på meg som noe seriøst, så jeg skal på ny date i kveld kun for å få han jeg egentlig liker på avstand... Jeg har tilogmed kommet fram til at jeg kanskje skal sende han en melding å avslutte hele greia kun fordi jeg ikke klarer det her psykisk. Ja, det her høres rart ut' men er det ikke flere som vil stikke når følelsene kommer? Noen ganger om jeg tenker på han kan jeg plutselig finne meg selv i å bli sint på han, men jeg vet ikke hvorfor..

Flere som er like gal som meg når det kommer til dette?

Anonymous poster hash: 82ec3...161

[AnonymBruker]

Viktig å få med at han ikke har behandlet meg like bra som jeg har behandlet han. Han har også fortalt at han vurderer å flytte, og dette har han sagt etter han fortalte at han likte meg... Derfor er jeg sint!

Da jeg fortalte han at jeg ville bli bedre kjent, så fortalte han at han ville også bli bedre kjent. Men han gjør noe med meg som ikke er bra... Føler at rett og slett har meg på gress, og at det kanskje er grunnen til at jeg plutselig kan bli sint på han..

Anonymous poster hash: 82ec3...161

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt dette med at det er hans tur til å sende melding, må dere sende annenhver gang. Hvis han aldri tar initativ er det noe annet.

Å gå på en ny date for å få han du holder på med på avstand høres helt fjernt ut, og tror neppe det gjør deg mer stabil.

Anonymous poster hash: 4cce5...241

[Ferny]

Slutt å stresse. En måned er KORT TID. Faen altså. Han jeg dater er akkurat sånn som deg. Man kan ikke vite (etter en måned) at man bør satse på den andre. Gi han tid! Og slutt å mase om å bli kjærester. La det falle seg naturlig.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt dette med at det er hans tur til å sende melding, må dere sende annenhver gang. Hvis han aldri tar initativ er det noe annet.

Å gå på en ny date for å få han du holder på med på avstand høres helt fjernt ut, og tror neppe det gjør deg mer stabil.

Anonymous poster hash: 4cce5...241

Hei, og takk for svar. Det har seg slik at jeg lå over til han fra lørdag til søndag, og når han kastet meg ut fordi han skulle få besøk av familien (noe jeg forstår), så spurte jeg hyggelig om vi kunne sees til uken, men han ga meg aldri noe klart svar. Så på kvelden sendte jeg han en "takk for ei hyggelig helg melding", og jeg fikk svar. Derfor føler jeg nå at det er hans tur å sende melding om han virkelig er interessert.

Skal si meg enig i at jeg er noe usikker på hvorfor jeg skal på ny date i kveld, men det er noe i meg som sier meg at denne mannen kommer til å såre meg. Så istedenfor å satse alle følelser på han så vil jeg heller prøve å date flere samtidig slik at følelsene for han uteblir noe.

Anonymous poster hash: 82ec3...161

[AnonymBruker]

Slutt å stresse. En måned er KORT TID. Faen altså. Han jeg dater er akkurat sånn som deg. Man kan ikke vite (etter en måned) at man bør satse på den andre. Gi han tid! Og slutt å mase om å bli kjærester. La det falle seg naturlig.

Jeg har overhode ikke nevnt ordet kjærester! Vi har hengt mye sammen på kort tid, samt hadd sex så jeg forklarte han at jeg kom til å få følelser for han om vi fortsatte å ha sex, noe som vi ikke lengre har fordi jeg er redd for å bli såret. Jeg tar meg god tid, men jeg blir rett og slett syk av hele greia. Han gir meg litt, men så tar han mer, og slik fortsetter det fram og tilbake.. I tillegg til dette så liker han ikke å avtale ting med meg, alt må liksom skje veldig impulsivt..

Anonymous poster hash: 82ec3...161

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt! Det er uutholdelig å bare skulle vente på om noe skal/kan skje. Er i akkurat samme situasjonen selv, hvor jeg analyserer alt bare fordi jeg er så redd for å bli såret. Det er slitsomt å gjentatte ganger skulle bli glad i noen for så og sitte igjen uten noe..

Det jeg prøver å gjøre er å tenke på helt andre ting enn ham. Finne på ting hele tiden og bare gjøre mye gøy som får meg til å smile Som oftest da, når man ikke tenker på dem eller ikke tar noe serlig kontakt, så popper det inn en melding. Om du er helt stille en stund kommer jo han også til å lure på hva det egentlig er som skjer og ta kontakt med deg, om han faktisk er interessert. Den bekreftelsen man får da er så utrolig deilig! Man må bare ha nok tålmodighet selvom det er VELDIG vanskelig.

Anonymous poster hash: fc4cb...392

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt! Det er uutholdelig å bare skulle vente på om noe skal/kan skje. Er i akkurat samme situasjonen selv, hvor jeg analyserer alt bare fordi jeg er så redd for å bli såret. Det er slitsomt å gjentatte ganger skulle bli glad i noen for så og sitte igjen uten noe..

Det jeg prøver å gjøre er å tenke på helt andre ting enn ham. Finne på ting hele tiden og bare gjøre mye gøy som får meg til å smile Som oftest da, når man ikke tenker på dem eller ikke tar noe serlig kontakt, så popper det inn en melding. Om du er helt stille en stund kommer jo han også til å lure på hva det egentlig er som skjer og ta kontakt med deg, om han faktisk er interessert. Den bekreftelsen man får da er så utrolig deilig! Man må bare ha nok tålmodighet selvom det er VELDIG vanskelig.

Anonymous poster hash: fc4cb...392

Ja, jeg vet. Men jeg har faktisk kuttet han ut nå. Sendte han nettopp en melding der jeg kuttet all kontakt, gidder ikke dette jeg;)

Anonymous poster hash: 82ec3...161

[AnonymBruker]

Jeg liker en fyr som jeg møtte på et datingforum. Vi bor i samme by og har møttes flere ganger da jeg har ligget over til han i helger samt at vi har møttes flere hverdager. Nå har vi "drevet" på i ca 1 måned, og jeg er allerede ganske betatt. Men nå har det seg slik at jeg er redd for å bli såret og avvist, så jeg trekker meg automatisk tilbake. Jeg vet ikke om vi driver på, for ingen av oss har definert noe...Jeg har for første gang i helgen åpnet meg for han angående familiesituasjon, og etter det ble jeg livredd for avvisning fordi historien min er ikke lik alle andres. I tillegg til dette så går jeg rundt hele tiden og ubevisst venter på melding av han, men det har ikke kommet noe melding enda. Grunnen til at jeg venter er fordi jeg sendte han melding sist, så føler det er hans tur nå. Jeg har funnet ut at jeg ikke liker å bli betatt fordi jeg mister kontrollen over meg selv. Jeg tenker på han hele tiden. Jeg sliter med å sovne om natten da jeg igjen tenker på han, og når jeg endelig har sovnet så drømmer jeg om han. Og når jeg våkner sjekker jeg telefonen for å se om han har sendt melding... Fy faen hvor sliten jeg blir av denne fasen. Vi har begge fortalt at vi liker hverandre, men han vil bruke mer tid før vi eventuelt finner ut at det. Lang historie kort så er han mer usikker en meg, så jeg holder mye igjen. I går kveld bestemte jeg meg plutselig for at dette ikke funket. Ikke vet jeg hvorfor men jeg er livredd for at han ikke ser på meg som noe seriøst, så jeg skal på ny date i kveld kun for å få han jeg egentlig liker på avstand... Jeg har tilogmed kommet fram til at jeg kanskje skal sende han en melding å avslutte hele greia kun fordi jeg ikke klarer det her psykisk. Ja, det her høres rart ut' men er det ikke flere som vil stikke når følelsene kommer? Noen ganger om jeg tenker på han kan jeg plutselig finne meg selv i å bli sint på han, men jeg vet ikke hvorfor.. Flere som er like gal som meg når det kommer til dette? Anonymous poster hash: 82ec3...161

Du stikker fordi du er redd, og blir sint på han fordi du føler mye og sinne er den "enkleste" følelsen å bruke.

Mitt råd:,ikke tenk så mye, ikke analyser, ikke vent på melding. Men lev ditt liv og nyt forelskelsen, prøv å ikke legg så mye i det. Du høres ut som mitt gamle jeg. Jeg føkked opp ubevisst for å slippe og elske noen. Ikke verdt det Go for it!!

Anonymous poster hash: 41d01...ec1