Fortivelt mamma

[AnonymBruker]

Skal prøve å være kort. Det er snart 5 år siden jeg ble skilt med faren til ungene. Vi har 3 barn sammen der alle går på skole. Vi har de 50/50.

Han ser ikke behovet å ha noe kontakt med meg uten at han må. Han er en mann som alltid tenker på sine behov først. Det skjer noe hele tiden. Både han og samboeren er personer som liker å feste/reise heile veien. Han sliter økonomisk og jeg vet at det kan være årsaken for at han ikke alltid behandler meg så bra.

Uansett han er elendig med å lage avtaler. Et eks: sist helg ordnet jeg barnevakt for at han skulle få reise i et utdrikningslag. Han reiste og gav ikke lyd fra seg. Jeg prøvde å få tak i han pga venninen min ønsket å vite når han kom hjem.

Søndag glemte han at minstemann skulle i bursdag på bowlingen. Dagen før var de på fest. Første skoledagen til minstemann var han ikke med pga han måtte på jobb. Han sendte moren. Han har egen bedrift og styrer dagene sine selv. Jeg var bortreist med min jobb. Alt som vedrører ungene sklir ut i perioder. Jenta vår er under utredning hos ppt. Ingenting engasjerer han seg i. Han dropper fotballcuper pga hytteturer de må på og generellt alt av ting som skjer for ungene boikotter han.

Jeg har innsett at han forandrer seg ikke. Det er trist, men jeg gjør så godt jeg kan og tar meg av det meste når jeg er hjemme fra jobb.

I dag skal ungene til meg. Jeg fikk tilfeldig en sms i sted at de skulle ha familieselskap i dag og at ungene kom til meg i kveld. Det bikket over for meg. Jeg er så lei over at han overkjører meg. Jeg sa til han at da fikk de bli hos dem til i morgen. Det kunne de ikke fordi han skulle på jobb kl 07.00 i morgen. For første gang har jeg stått på mitt og er fast og bestemt. Det skjærer langt inn i hjerteroten at jeg tok den avgjørelsen for at de ikke blir besøk fot ungene, men jeg kan ikke la den mannen styre meg lenger. Han er blid så lenge jeg jatter med. For et par uker siden hadde jeg ste sønnen hans på overnatting og det var ikke måte på hvor blid han var. Sånn er det hele veien, men han kan si det styggeste tingene til meg når ikke tiing går som han vil. Jeg har bitt i meg haugevis av kameler, men i dag toppet det seg.

Det endte med at han skrev en sms om at jeg var syk, men ok han skulle fortelle ungene hvorfor de ikke kom i besøket.

Venner sier at jeg er nødt tii å være bestemt for at han skal få respekt for meg og for at han ikke skal overkjøre meg. Jeg er alt for snill, men det er jo pga ungene mine:/

Noen som har oppleve noe av det samme eller som har tips/råd eller tilbakemeldinger å komme med? Setter stor pris på det.

Hilsen en fortvilet mamma

Anonymous poster hash: 7c874...736

[Britt Banditt]

Du har min fulle sympati, i hvert fall. Eneste rådet jeg kan gi er at dere bør ta en prat på familievernkontoret. Høres også ut som om dere burde vurdere en annen løsning enn 50/50. Å ha barna 50/50 er ikke nødvendigvis alltid den beste løsningen, og spesielt ikke når foreldrene ikke klarer å samarbeide.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det nytter ikke å snakke med han. Jeg har prøvd i alle år og hatt møte på familievern kontoret. Jeg har reisejobb noe som gjør det vanskelig for meg å ha de mer.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Noen som har tips til hva jeg kan si til ungene? Tenkte på at jeg kan si at de skulle til mamma i dag og at det har skjedd en misforståelse.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Det endte opp med at jeg sende meld til faren og ba han hente gutta på SFO og jenta hos meg pga hun ble helt hysterisk stakkars:( jeg fikk snakket med henne og sa at mamma og pappa måtte bli flinkere å snakke sammen, at jeg beklaget for at hun ble innvolvert i dette og at det ikke var like enkelt å være voksen alltid. Sa at det hadde skjedd en misforståelse. Dette gjør så vondt. Det føles helt håpløst ut å rå respekt fra eksen og få han til å skjønne at han må avtale med meg i forkant og ikke bare forvente at jeg er der..

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe av det du nevner her er noe å klikke i vinkel av. Hvorfor ordner forresten du barnevakt for ham og driver og ringer ham når han er i utdrikningslag? Venninna di ville vite når han kom hjem? Kunne ikke venninna ringe, da?

Anonymous poster hash: 3b301...3fc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er irritert.

Men, sånn som situasjonen er nå, tror jeg det eneste fornuftige er å ha klarest mulig avtaler og holde seg til dem. 50/50, med fast byttedag og minimal kontakt. Ingen pass av stesønn, ingen bytting av dager, skal du noe får du ordne egen barnevakt, skal han noe får han ordne sin.

Et kameratslig og raust forhold fungerer bare når forholdet er rimelig godt. Det er det ikke her, så da ville jeg holdt meg strengt til avtalen og hatt minimalt med hverandre å gjøre utenom.

Det er selvfølgelig veldig synd at han ikke følger opp ungenes aktiviteter når han har dem, men det kommer de snart til å bli sure på ham for, helt uten hjelp fra deg. I mellomtiden bør du motstå fristelsen til å blande deg inn, hjelpe til, og "redde" bursdager og fotballcuper. Dette er fars ansvar, og da får han ta det eller ikke ta det, du kan ta ansvar når det er DIN uke.

Anonymous poster hash: 68a3d...587

[Lou Salome]

Hvorfor ser du et behov for å ha kontakt utenom det dere må? Jeg skjønner at mye av dette er frustrerende, men du har faktisk ingen ting med om han sender farmoren på første skoledag, eller prioriterer hyttetur framfor fotballcup. Irriterende, ja, men ikke din sak. Så lenge dere har 50/50, har dere 50/50. Det der med familiebesøket skjønte jeg ikke helt: Barna skal til deg. Han sender sms om at de kommer mange timer senere i dag (pga selskap), du svarer at det ikke er ok, eller hvis de skal, må de overnatte, han svarer at de ikke kan overnatte, og resultatet var? = De skal i familieselskap hos faren? Datteren er hysterisk for hva? At hun skal i selskap? At hun ikke skal i selskap?

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør det noe at ungene kommer i kveld i stedet for på dagen? Er det ikke hyggelig at de får bli med i familiemiddag? Jeg synes du virker litt vanskelig.

Anonymous poster hash: 3b301...3fc

[AnonymBruker]

Ser det er mye misforståelser ute å går her. Jeg er desverre ikke så flink til å ytrykke meg skriftelig.

Jeg mener ikke at vi skal ha kontakt mer enn vi må, men pga vi har 3 barn sammen må vi innimellom diskutere enkelte ting. Det skal skje på hans premisser.

Det som skjedde i dag var bare dråpen som rant over. Han sender meg en sms at ungene blir levert i kveld. Normalt sett bør man kunne avtale i forkant. Ikke forvente at jeg skal sitte hjemme å vente.

Ang barnevakt sist helg, jeg ordnet barnevakt for han pga jeg var på jobb. Det var egentlig hans uke, men jeg sa ja til å ha de ekstra pga han hadde det travelt på jobb. Jeg fikk plutselig tlf om at jeg måtte reise på jobb mandagen. Han er vant til at alle andre ordner opp for han desverre. Jeg gjør det lille ekstra kun for freden sin skuld og for ungene. Jeg vet hva som skjer om det ikke går sånn som han ønsker. Vennninen min fikk ikke tak i han heller. Det var bare et eks for å prøve å forklare hvor uansvarlig han er.

Tror de fleste som har barn vet hvor spesiell den første skoledagen er. Han kunne ha ventet et par timer med å dra på jobb for sønnen sin del. Uansett dette er hans valg. Jeg holder meg rolig og saklig uten å si mine meninger tii han.

Det er jo bare koselig for ungene å bli med i selskapet. Jeg har aldri satt foten ned tidligere. Jeg legger meg ikke opp i noe hva de driver med. Jeg ønsker kun en grei tone og det beste for mine barn.

Har jo skjønnt at det ikke hjelper å være grei mot han, men så lenge ungene ønsket ha stebroen sin på besøk så er det greit for meg. Uansett jeg har en uforsigbar jobb om dagen noe som gjør det vanskelig og hele tiden har en klar avtale.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Ang hans prioteringer, er det pga ungene har lyst å være med på cupene. Faren sine behov går først. Jeg kan ikke gjøre noe med det, men det er synd det blir sånn.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å se at barna mine gang på gang blir skuffet pga faren glemmer..'Hvordan tror dere en gutt på 6 år føler seg når alle i klassen snakker om hvor gøy de hadde det på bowlingen på skolen dagen etter? Jeg skjønner at jeg burde melde meg ut når de er hos faren. Desverre hadde han glemt det meste om jeg ikke minnet han på ting. Jeg har begynnt å ta bilde av mail som kommer inn og sende de i sms. Synd det må være sånn, men jeg kan ikke se på at barna mine lider mer enn de allerede gjør.

Ellers er jeg ikke vanskelig, men i dag rant det over!

Setter uansett pris på alle tilbakmeldingene.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Hvorfor måtte du og venninnen din ha tak i ham mens han var på utdrikningslag? Og hvorfor er han uansvarlig fordi dere ikke fikk tak i ham?

Anonymous poster hash: 3b301...3fc

[AnonymBruker]

Fordi venninen min skulle passe ungene til han kom hjem. Venninen min ville vite hva hun skulle forholde seg til. Han reiste og ikke gav lyd fra seg. Det var moren hans som leverte ungene til venninen min.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å se at barna mine gang på gang blir skuffet pga faren glemmer..'Hvordan tror dere en gutt på 6 år føler seg når alle i klassen snakker om hvor gøy de hadde det på bowlingen på skolen dagen etter? Jeg skjønner at jeg burde melde meg ut når de er hos faren. Desverre hadde han glemt det meste om jeg ikke minnet han på ting. Jeg har begynnt å ta bilde av mail som kommer inn og sende de i sms. Synd det må være sånn, men jeg kan ikke se på at barna mine lider mer enn de allerede gjør.

Ellers er jeg ikke vanskelig, men i dag rant det over!

Setter uansett pris på alle tilbakmeldingene.

Anonymous poster hash: 7c874...736

Det er vel ikke sånn at man går i absolutt alle bursdager man blir invitert i gjennom hele barndommen heller? Hva om man blir syk eller noe kommer i veien? Det går faktisk an å glemme ting. Jeg synes du skal konsentrere deg om å ha det fint med barna når de er hos deg og så bestemmer han hva som skal skje når de er hos ham. Hvis du mener at de ikke har det bra hos ham kan du kontakte familiekontoret.

Anonymous poster hash: 3b301...3fc

[AnonymBruker]

Fordi venninen min skulle passe ungene til han kom hjem. Venninen min ville vite hva hun skulle forholde seg til. Han reiste og ikke gav lyd fra seg. Det var moren hans som leverte ungene til venninen min.

Anonymous poster hash: 7c874...736

Da gjør du ikke det en gang til, da.

Anonymous poster hash: 3b301...3fc

[Lou Salome]

Det er da ingen som mener du er vanskelig? Og er du det da? For din egen del, bør du bli mye vanskeligere, det vil si slutte å minne ham på noe som helst, si nei til alle endringer i planer, og henvise til ham når barna klager. Selvfølgelig er det trist for sønnen at han ikke kom i bowlingbursdag, MEN DET ER INGEN TING DU KAN GJØRE NOE MED. Sånn er det bare. Og du kan gjerne si nei til endring av leveringstidspunkt når det kommer på så kort varsel som samme dag. Men det virker som du styrer altfor mye, slutt øyeblikkelig å sende ham sms'er og påminnelser, og fram og tilbake om de skal få gå i besøk eller ikke. Enten er det greit, ellers er det ikke greit. Ha en bok som følger det eldste/yngste barnetm, der dere skriver opp beskjeder som gjelder kommende uke.

[AnonymBruker]

Alle kan glemme, men dette er noe som går igjen. Faren var på fest dagen før. Vi hadde sagt i fra at gutten vår skulle komme i bursdagen.

Anonymous poster hash: 7c874...736

[frk.Sanna]

Takk for svar. Skal prøve å følge rådene dine. De som kjenner meg sier at jeg er alt for snill. Er nok redd for at eksen lager problemer, men skal jeg få respekt må jeg slutte med å la han utnytte meg! Med tanke på jobben min er jeg avhengig av at han kan stille opp på kort varsel, men håper det ikke er lenge til jeg er fast annsatt.

Endret 19. mars 2014 av Caprini

[mara2012]

Jeg var sammen med en sånn mann jeg også, men vi har heldigvis bare ett barn sammen. Nå er han ikke noe festkar, men til gjengjeld er han jævlig dårlig på å planlegge. Han mener at "min og din uke" ikke er så viktig å følge, mens jeg er mer A4 og må ha ting å forholde meg til. Første året, etter det ble slutt mellom oss, respekterte han aldri mine "fri-uker". Da skulle de komme på besøk støtt og stadig, han forventet at jeg alltid var tilgjengelig hjemme, på tlf og på nett. Hvis han visste at jeg var ute å gjorde noe, møtte venner, var på kino e.l, da var det noe viktig han måtte snakke med meg om e.l.

Før barnet startet i barnehage og vi hentet og leverte der, pleide vi å bytte hver søndag. Men han klarer jo ikke å følge klokka, så han kom jo aldri til den tiden vi hadde avtalt. Han leverte tidlig og hentet seint. Nå har derimot den sjalusien roet seg, men han forventer fortsatt at jeg hopper når han sier "hopp".

Hvis jeg ikke kan stille opp når han trenger det, gir han meg skyldfølelse og sier jeg prioriterer meg selv foran barnet og at alt er viktigere enn barnet. Mens jeg mener at siden det var hans ønske å ha 50/50, får han ta sin del av kaka og ta ansvar, ellers har jeg ingen problemer med å ta hovedomsorgen.

Jeg prøver også å få han til å forstå begrepet "tid" og at også noen ganger ønsker å avtale å gjøre ting den uken jeg ikke har barnet, og at jeg ikke er tilgjengelig hele døgnet, så at han må lære seg å si fra i god tid hvis det er noe han vil, og ikke samme dag og minutter før.

Men mitt eneste råd til deg er vel å kanskje lage en liste over ting du ønsker å forbedre ift. omsorgsfordelingen også får dere gå til en meklingstime, sånn at dere får snakket sammen og forstår hverandre.