Ung hund med seperasjonsangst. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Overskriften sier alt..

Er desperat her.

Den hyler og piper bare jeg forlater rommet...

Hvordan jobber vi med dette??

Anonymous poster hash: 27b07...6b3

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at det er det, og ikke bare stress? Vi var sikre på at vår hadde det, og fikk atferdskonsulent som kunne konstatere at det bare var stress og at han ville være med oss. Vi lærte enormt mye av henne. Jeg skriver "den" her siden du gjør det og ikke oppgir kjønn.

Veldig kort liste:

- Øv på å ha hunden alene hjemme også, feks vær på badet eller lignende uten hunden.

- Ha hunden på et mindre område (et rom feks)

- Gi den noe å konsentrere seg om, feks tyggebein, leke, noe den liker å gnage på. I starten vil den ikke ha det, men det kommer.

- Si en fast ting. Som feks "nå skal du passe huset", "være her" eller noe, dette du sier betyr at nå går jeg.

- Ta på jakke/sko og gå ut selv om det bare er for to minutter

- Ikke bry deg om at hunden hyler, det vet den ikke at den gjør (som et menneske som svetter når vi blir stressa)

- Ignorer hunden fullstendig når du kommer tilbake (hvis du koser masse sier du at den har rett i at det var fælt. Du kan kose når hunden er rolig igjen).

- Start med to min, øk sakte.

- Etter tre uker kunne vi gå opp i tre kvarter, men økningen er avhengig av kroppsspråket til hunden, se an om det endrer seg, om godbiten er spist opp etc.

- Etter det kan man gå fortere fram. Klarer hunden 6 timer klarer den åtte.

- Skriv ned hva dere gjør så dere fører logg om det.

Vi starta med en hysterisk hund som løp rundt, hoppa på døra, hylte og peip, var hoppete og gira og pesete og dempende da vi kom tilbake og generelt ble superstressa og spratt opp bare vi gikk mot døra.

Nå har vi en hund som sover mens vi er borte, er helt rolig og glad når vi kommer hjem og kan være hjemme i over seks timer.

Det kan være en hard jobb! Dette er basert på generelt stress, ikke separasjonsangst, altså, men ellers er atferdskonsulent helt fantastisk bra hjelp!!

Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at det er det, og ikke bare stress? Vi var sikre på at vår hadde det, og fikk atferdskonsulent som kunne konstatere at det bare var stress og at han ville være med oss. Vi lærte enormt mye av henne. Jeg skriver "den" her siden du gjør det og ikke oppgir kjønn.

Veldig kort liste:

- Øv på å ha hunden alene hjemme også, feks vær på badet eller lignende uten hunden.

- Ha hunden på et mindre område (et rom feks)

- Gi den noe å konsentrere seg om, feks tyggebein, leke, noe den liker å gnage på. I starten vil den ikke ha det, men det kommer.

- Si en fast ting. Som feks "nå skal du passe huset", "være her" eller noe, dette du sier betyr at nå går jeg.

- Ta på jakke/sko og gå ut selv om det bare er for to minutter

- Ikke bry deg om at hunden hyler, det vet den ikke at den gjør (som et menneske som svetter når vi blir stressa)

- Ignorer hunden fullstendig når du kommer tilbake (hvis du koser masse sier du at den har rett i at det var fælt. Du kan kose når hunden er rolig igjen).

- Start med to min, øk sakte.

- Etter tre uker kunne vi gå opp i tre kvarter, men økningen er avhengig av kroppsspråket til hunden, se an om det endrer seg, om godbiten er spist opp etc.

- Etter det kan man gå fortere fram. Klarer hunden 6 timer klarer den åtte.

- Skriv ned hva dere gjør så dere fører logg om det.

Vi starta med en hysterisk hund som løp rundt, hoppa på døra, hylte og peip, var hoppete og gira og pesete og dempende da vi kom tilbake og generelt ble superstressa og spratt opp bare vi gikk mot døra.

Nå har vi en hund som sover mens vi er borte, er helt rolig og glad når vi kommer hjem og kan være hjemme i over seks timer.

Det kan være en hard jobb! Dette er basert på generelt stress, ikke separasjonsangst, altså, men ellers er atferdskonsulent helt fantastisk bra hjelp!!

Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

Flott at dere har fått hjelp med hunden, men dette atferdskonsulenten er nok ikke så oppdatert på hund og atferd. Da ville nemlig han/hun ha visst at det er tullete å si at en hund ikke er klar over at den hyler (og at det er som å svette!?!?!), for ikke å snakke om at man ikke skal kose med hunden for da tror den at alt har vært leit.

Mange gode tips, men dette med hund og følelser er tullete. Hunder HAR absolutt følelser og VET at de hyler for en grunn. Å kose med en hund i den situasjonen er ikke annet enn å gjengjelde gjensynsgleden til hunden. Herremin altså - når skal folk begynne å forstå at det ikke er farlig å gjengelde hunders følelser og at det ikke er annet enn glede/sorg/fortvilelse etc.

Anonymous poster hash: 35093...a96

[AnonymBruker]

Flott at dere har fått hjelp med hunden, men dette atferdskonsulenten er nok ikke så oppdatert på hund og atferd. Da ville nemlig han/hun ha visst at det er tullete å si at en hund ikke er klar over at den hyler (og at det er som å svette!?!?!), for ikke å snakke om at man ikke skal kose med hunden for da tror den at alt har vært leit.

Mange gode tips, men dette med hund og følelser er tullete. Hunder HAR absolutt følelser og VET at de hyler for en grunn. Å kose med en hund i den situasjonen er ikke annet enn å gjengjelde gjensynsgleden til hunden. Herremin altså - når skal folk begynne å forstå at det ikke er farlig å gjengelde hunders følelser og at det ikke er annet enn glede/sorg/fortvilelse etc.

Anonymous poster hash: 35093...a96

Det med svetting var mitt eksempel og forsøk på å finne en måte å forklare det på, husker ikke hva det var hun sa. Hun sa i alle fall at han ikke visste han lagde den lyden. Noen lyder vet de så klart de lager, som piping når de skal ut og sånt, men hun sa at så lenge vi bare hele tiden stoppa opp og kom tilbake hver gang han hylte og tenkte at det funker ikke, så ville han bare fortsette å strese. Nå filma vi masse, og så klar forskjell fra gang til gang til gang. Han lagde mindre og mindre lyd, ble mindre og mindre konsentrert om døra og mindre og mindre stressa.

Det er klart han har følelser, det merker vi veldig godt. Men det har vært revolusjonerende å ignorere han når vi kom hjem, han har blitt vanvittig mye roligere av det. Når han slutta å stresse når vi kom hjem kunne vi begynne å kose igjen. Merka veldig forskjell på når kroppsspråket sa "herreguuuud dere var borte, det var fæææælt" og når han sa "Hallo, jeg er her, kos med meg daaa". Følte at jeg lærte veldig godt å lese ham av det opplegget, se forskjellene i kroppsspråk og holdninger, hvor stressa han var, om han prøvde å dempe seg selv og oss osv.

Grunnen til det var ikke at vi skulle late som han ikke følte noe, det var å overhodet ikke gjøre noe nummer utav at vi gikk. At det var like selvsagt at vi kom og gikk ut av leiligheten som at vi kom og gikk inn på badet, eller som at vi sto opp om morgenen. Det var en måte å si "dette er helt normalt, det skjer hele tiden, ingenting å lage noe nummer utav". Og at ikke to min på gangen skulle resultere i store gledesscener. At alt skulle bli rutinepreget. Han er veldig avhengig av rutinen. Glemte vi feks å lukke en dør eller var litt stressa pga dårlig tid ble det piping. Rolig, rutinepreget opplegg var nøkkelen.

Det er veldig koselig å komme hjem til ham nå og se at han kommer rolig og logrende mot oss, og at det er bare gjensynsglede og ikke stress i kroppsspråket på noen måte. Det var vondt for oss å ignorere ham når vi kom hjem i starten, men det funka.Nå koser vi med ham når vi kommer hjem, men vi setter oss ikke ned og overmaser med supergira stemme, vi bare koser rolig, han logrer og sleiker oss i ansiktet og er en veldig trygg og rolig hund.

Vi gjorde forøvrig prosessen veldig sakte, brukte fem mnd med alle mulige gå-fra-scenarier før vi nå føler oss hundre prosent trygge på å være helt i mål. Alt for at han skulle få en rolig og fin prosess.

Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

[Omnivore]

Den perioden det var kos og gøy så hylte bikkja her med en gang han hørte noen på gårdsplassen da han forventet kos og gøy når jeg kom hjem. Når jeg sluttet med det og heller ignorerte hunden de første 5 minuttene (henge fra meg tøy og gå på do) så sluttet han å ha så høye forventninger og fremmede kunne komme og banke på døra uten hylekor.

[Apehjerne]

Er du helt sikker på at det er det, og ikke bare stress? Vi var sikre på at vår hadde det, og fikk atferdskonsulent som kunne konstatere at det bare var stress og at han ville være med oss. Vi lærte enormt mye av henne. Jeg skriver "den" her siden du gjør det og ikke oppgir kjønn.

Veldig kort liste:

- Øv på å ha hunden alene hjemme også, feks vær på badet eller lignende uten hunden.

- Ha hunden på et mindre område (et rom feks)

- Gi den noe å konsentrere seg om, feks tyggebein, leke, noe den liker å gnage på. I starten vil den ikke ha det, men det kommer.

- Si en fast ting. Som feks "nå skal du passe huset", "være her" eller noe, dette du sier betyr at nå går jeg.

- Ta på jakke/sko og gå ut selv om det bare er for to minutter

- Ikke bry deg om at hunden hyler, det vet den ikke at den gjør (som et menneske som svetter når vi blir stressa)

- Ignorer hunden fullstendig når du kommer tilbake (hvis du koser masse sier du at den har rett i at det var fælt. Du kan kose når hunden er rolig igjen).

- Start med to min, øk sakte.

- Etter tre uker kunne vi gå opp i tre kvarter, men økningen er avhengig av kroppsspråket til hunden, se an om det endrer seg, om godbiten er spist opp etc.

- Etter det kan man gå fortere fram. Klarer hunden 6 timer klarer den åtte.

- Skriv ned hva dere gjør så dere fører logg om det.

Vi starta med en hysterisk hund som løp rundt, hoppa på døra, hylte og peip, var hoppete og gira og pesete og dempende da vi kom tilbake og generelt ble superstressa og spratt opp bare vi gikk mot døra.

Nå har vi en hund som sover mens vi er borte, er helt rolig og glad når vi kommer hjem og kan være hjemme i over seks timer.

Det kan være en hard jobb! Dette er basert på generelt stress, ikke separasjonsangst, altså, men ellers er atferdskonsulent helt fantastisk bra hjelp!!

Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

vel, stress og seperasjonsangst går hånd i hånd

[AnonymBruker]

vel, stress og seperasjonsangst går hånd i hånd

En hund som har separasjonsangst er stressa, men en som er stressa har ikke nødvendigvis separasjonsangst. Understrekte det fordi vår hund ikke hadde det, men hvis ts sin har det er det ikke sikkert de samme metodene virker!

Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

[Apehjerne]

En hund som har separasjonsangst er stressa, men en som er stressa har ikke nødvendigvis separasjonsangst. Understrekte det fordi vår hund ikke hadde det, men hvis ts sin har det er det ikke sikkert de samme metodene virker!Anonymous poster hash: ec4a6...8a8

Brukte samme metoder på min som hadde seperasjonsangst. Funka for vår del

[AnonymBruker]

I mange tilfeller klarer man aldri å få bukt med dette. Mange klarer å bli bedre, men sjelden 100% når den først har utviklet separasjonsangst eller høyt stressnivå. Man kan selvsagt øve ved å starte veldig rolig med å forlate hunden i sekunder, minutter etc. Men mange har ikke muligheten til dette, da begge er i full jobb. Hvis de ikke har noen til å passe hunden, eller hvis man ikke kan ta den med på jobb, så man man rett og slett gjøre det "The hard way" ved å la hunden være alene hjemme uansett, og håpe at det går over av seg selv. Mange opplever at hunden roper og hyler alene, men når den etterhvert har forstått at dette ikke nytter, og de kommer ikke hjem på mange timer uansett, så slutter den med det og legger seg bare ned og slapper av til de kommer hjem.

Mens mange hunder aldri klarer det. Og da er det enten omplassering til noen som ikke er i jobb eller evt. medisinering som gjelder.

Anonymous poster hash: 26afa...360