trenger en 1 åring å være sosial?

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 13 mnd som jeg er hjemme med frem til han skal begynne i barnehage til høsten. Det er bare meg og han om dagen mens faren er på jobb. Han treffer med andre ord ingen andre barn og det har vært mye dårlig vær her vi bor i sikkert 4 mnd så vi har vært mye inne. Babyen er veldig sutrete og klengete rundt meg. Noen som er litt av en tålmodighetsprøve. Lurer på hva som kan være årsaken. Trenger 1 åringer å leke med andre barn, eller holder det at jeg leker med han? Har noen ide om hva som gjør han så sutrete?

Anonymous poster hash: fc21f...b18

[AnonymBruker]

Sutring er helt normalt, har det gående hos oss enda (1,5 år) men i LANGT mindre grad nå, så jeg teor det ogaå har med alder å gjøre.

Ettåringer leker ikke med andre barn, men de har behov for stimulering og å oppdage verden. Jeg var glad for at vi hadde sommer når min var på samme alder slik at hun var større og kunne takle å gå i dressen når vinteren kom. Ikke lett med en ettåeing på vinteren. Men stimulering trenger de, trilletur var popp i den alderen, tur på bibliotek og besøk til andre, babydang, barselgruope. Min var aldri så lykkelig som når vi var sammen med andre, voksne som barn. Men min er veldig sosial av seg, andres barn er mindre utadvente så det varierer jo fra barn til barn. Sosialiseringen er nok ikke det viktigste men stimulering og oppdagelser er viktig. Min elska å se på andre barn i den alderen, sitte pp bibliotelet å se på andre var topp, være på butikk eller senter og se på folk var kjempespennende.

Anonymous poster hash: 4a990...0fb

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 13 mnd som jeg er hjemme med frem til han skal begynne i barnehage til høsten. Det er bare meg og han om dagen mens faren er på jobb. Han treffer med andre ord ingen andre barn og det har vært mye dårlig vær her vi bor i sikkert 4 mnd så vi har vært mye inne. Babyen er veldig sutrete og klengete rundt meg. Noen som er litt av en tålmodighetsprøve. Lurer på hva som kan være årsaken. Trenger 1 åringer å leke med andre barn, eller holder det at jeg leker med han? Har noen ide om hva som gjør han så sutrete?

Anonymous poster hash: fc21f...b18

Er i nøyaktig samme situasjon med en jente på 13 måneder. Barnehage først i august. Hun er ikke sutrete, men dagene blir lange..

Tenkte å dra på åpen barnehage 10 min unna, men det er ga 11-14 og hun sover ga 11.30-14. :-/

Anonymous poster hash: a7826...bdb

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, har en på 12 mnd. Han er også veldig mammadalt og klengete og sutrer en del. Har t.o.m en venninne som mener at barnet mitt kommer til å bli helt asosial i barnehagen når han ikke har møtt så mange andre barn før barnehagestart..

Anonymous poster hash: da4b1...07b

[AnonymBruker]

De leker ikke MED andre barn, men de leker absolutt ved siden av og har glede av hverandre. De studerer hverandre og lærer av hverandre. Ville absolutt gjort det jeg kunne for at barnet skulle få treffe andre barn, ellers blir det en veldig overgang til barnehagen.

Anonymous poster hash: 4799b...09f

[Frisørdama]

Sjekk om det er åpen barnehage eller barnepark i nærheten, vil absolutt annbefale deg det. Evnt sjekk om det er andre med barn dere kan treffe innimellom. Selv om han er liten så har han veldig godt av å se andre mennesker og barn, og alle barn trenger stimuli annet enn bare mamma og innenfor hjemmets vegger.

[AnonymBruker]

Vår sønn var mye med andre barn før barnehagestart da vi hadde masse små i nabolaget, i tillegg til at han begynte da han var 12 mnd. En venninne holdt sønnen hjemme til 18 mnd, og var nesten ikke sammen med andre barn før det. For han ble det et sjokk å komme i barnehagen. Jeg så tydelig forskjell da våre sønner lekte sammen, min var mye tøffere i leken, begynte ikke å grine når andre tok en leke og "tok igjen" litt hvis noen tok noe fra han. De lærer mye sånne sosiale småting som forberederer de til barnehagestart.

Anonymous poster hash: 1db6a...513

[charactouy]

Vi har ikke mange venner med barn, og var ikke veldig mye sammen med dem vi har mens vi var hjemme. Barnet begynte i bhg ved 15mnd, og det gikk knirkefritt.

Joda, ettåringer har godt av å være sammen med jevnaldrende, men mye av det sosiale kan foreldre også lære dem gjennom bevisste reaksjoner i lek.

[pratesyk]

Jeg syns det er lurt ja, at ungen er sosial. Eller så blir det en stor overgang for barnet å begynne i bhg. Jeg hadde tatt med ingen på åpen bhg om jeg var deg. Det gjorde jeg ofte da jeg var i permisjon. Og tok henne ofte med på besøk eller ut på kjøpesenter osv. Jeg tror det blir veldig vanskelig å tilvenne et barn til bhg når barnet kun har vært hjemme med mamma og pappa..

[Maximillian Cohen]

Datteren vår begynte i barnehage da hun var rundt 11 måneder. Hun hadde i hvert fall stor glede av det.

[Gjest Gjest]

Kjeder seg ilag med den gamle mora si antageligvis.

[mammamy]

Å si at 1 årige barn ikke leker med andre barn, er vel en sannhet med moderasjoner?? Vår er straks 12 måneder, og jeg ser tydelig at han nå har stor glede av andre barn. Han leker ikke med dem, men de sitter/ligger ved siden av hverandre, klatrer over hverandre, gir og tar leker og studerer hverandre. Min var også veldig sutrete og klengete helt til vi begynte å komme oss ut og se andre noen dager i uken. Nå er han betydelig bedre, han har også blitt flinkere til å godta at andre også kan leke med lekene rundt ham, ikke bare skulle ha alt selv.

Så i vårt tilfelle har det iiallefall vært veldig bra å være sosiale. Tror nok barn også kjeder seg med bare mamma hver eneste dag, de trenger stimuli i moderate mengder.

[Nuttapia]

De leker ikke MED andre barn, men de leker absolutt ved siden av og har glede av hverandre. De studerer hverandre og lærer av hverandre. Ville absolutt gjort det jeg kunne for at barnet skulle få treffe andre barn, ellers blir det en veldig overgang til barnehagen.

Anonymous poster hash: 4799b...09f

Å si at 1 årige barn ikke leker med andre barn, er vel en sannhet med moderasjoner?? Vår er straks 12 måneder, og jeg ser tydelig at han nå har stor glede av andre barn. Han leker ikke med dem, men de sitter/ligger ved siden av hverandre, klatrer over hverandre, gir og tar leker og studerer hverandre. Min var også veldig sutrete og klengete helt til vi begynte å komme oss ut og se andre noen dager i uken. Nå er han betydelig bedre, han har også blitt flinkere til å godta at andre også kan leke med lekene rundt ham, ikke bare skulle ha alt selv.

Så i vårt tilfelle har det iiallefall vært veldig bra å være sosiale. Tror nok barn også kjeder seg med bare mamma hver eneste dag, de trenger stimuli i moderate mengder.

Fullstendig enig.

[AnonymBruker]

Teorien om at barn må bli 3 år før de leker sammen er tilbakevist for lenge siden. Barn helt ned i 6 mnd. kommuniserer og interakterer med hverandre.

Anonymous poster hash: 1a17a...b93

[AnonymBruker]

Teorien om at barn må bli 3 år før de leker sammen er tilbakevist for lenge siden. Barn helt ned i 6 mnd. kommuniserer og interakterer med hverandre.

Anonymous poster hash: 1a17a...b93

Med å leke sammen menes f.eks at de leker rollespill sammen, mor og far osv. De inkluderer hverandre. Før 2 års alder leker de ved siden av hverandre. De kan for eksempel sitte å kjøre småbiler ved siden av hverandre, men de leker ikke sammen i den forstand at de har en bevisst lek sammen.

Men det er helt rett at de kommuniserer og er bevisst hverandre. De vet for eksempel veldig godt hva de andre barna heter i bhg osv.

Anonymous poster hash: 4799b...09f

[AnonymBruker]

Barn leker rollespill-leker lenge før de er 2 år.

Anonymous poster hash: 1a17a...b93

[Kassiopeia]

Jeg er kjempeglad for at vi har sosialisert vårt sønn mye med andre barn fra han var 6 mnd og oppover. Det har styrket han på alle måter. At de ikke leker sammen på den alderen er bare tull og tøys, og den unnskyldningen vet jeg ikke hvor du har fra. De leker både sammen, og ved siden av hverandre, studerer hva den andre gjør og hvordan de andre leker, utforsker sammen og "prater" til hverandre, gir leker til hverandre, klatrer på hverandre, tar på hverandre osv. Vi bor på et lite sted og har ikke noe tilbud om åpen barnehage her, men vi har babytreff som alle er velkommen til og her samler man seg en gang i uken med alt fra små babyer til større småbarn. Vi møtes også mye ellers så sønnen vår var godt kjent med andre barn og samspill før han begynte i barnehagen for et par måneder siden.

Vi får alltid høre hvor tillitsfull sønnen vår er, og jeg tror nok mye sosialisering med andre barn og voksne har hatt en medvirkende rolle i dette. Den stimuleringen og gleden han får fra å være rundt andre barn kunne jeg virkelig aldri frarøvet han fra. Jeg skjønner godt man blir sutrete og klengete hvis man bare er hjemme med foreldrene sine, uavhengig om hvor mye man leker med dem. Det er jo ikke rart om de barna blir skikkelig mammadalt heller.

[lissa-]

Har noen i familien i samme situasjon, resultatet ble at ungen begynte å hylgråte de gangene de fikk besøk. Ikke mye gøy for stolte besteforeldre å komme på besøk der i huset nei.. Så tidlig sosialisering er absolutt viktig

[AnonymBruker]

Har noen i familien i samme situasjon, resultatet ble at ungen begynte å hylgråte de gangene de fikk besøk. Ikke mye gøy for stolte besteforeldre å komme på besøk der i huset nei.. Så tidlig sosialisering er absolutt viktig

Haha...

Det kan skje uansett. Jeg hadde et søskenbarn som var sånn. Hylte når hun så besteforeldrene. Hun var med på alt og over alt. Og var jo med på en del på fly fra hun var tre måneder da mor og far er fra forskjellige land, så de da måtte fly for å besøke et par besteforeldre (hun gråt aldri da hun så igjen de hun så 3 ganger i året). Barnet var med i Barselgruppe. Hadde en del søskenbarn på samme sted selv osv.

Med andre ord. Veldig sosialisere og fortsatt hylte da hun så besteforeldrene.

Anonymous poster hash: 18cd6...28a

[AnonymBruker]

Treffer dere ingen andre eller treffer dere andre mennesker, men ikke barn?

Vi hadde heller ikke stort kontakt med andre barn når min sønn var like gammel. Vi var i åpen barnehage av og til, hadde besøk langveisfra av og til, men generelt var han mest med voksene (som lekte MYE med ham). Han har ikke tatt noe skade av det altså!

1 åringer leker kanskje ikke med hverandre slik som 3-4 åringer, men de kan likevel ha stor glede av hverandre, men jeg tror det kommer litt an på persontypen. Når min var 1 år var vi med ham bl.a i åpen barnehage, men han hadde NULL interesse av å leke med andre barn på den tiden. Han ville heller springe og utforske på egen hånd. Han er helt motsatt nå og har mange venner i barnehagen, men leker fremdeles helt fremdragende på egen hånd:)

Anonymous poster hash: 20827...d2f