16 år og jomfru, angst

[desperat2]

Hei!

Jeg er en jente på 16 år. Populær i vennegjengen. Har masse gode gutte- og jentevenner, og får veldig ofte komplimenter om hvor pen jeg er, hvor heldig jeg er osv osv .. Alikevell er jeg veldig usikker på meg selv, og sammenligner meg med alle andre hele tiden.
Det virker som at alle troor jeg ikke er jomfru pga oppførselen min, og at jeg er som jeg er, men sannheten er at jeg er en jomfru. Alle andre har kjærester og alt, men det nærmeste jeg kommer det er å kline med en på fest. Jeg har aldri hatt en ordentlig kjæreste i hele mitt liv, og aner ikke hvordan jeg skal "gå fram".

Det er en del som prøver seg på meg, men jeg tror jeg er alt for "hard to get". Altså, jeg lar bare ikke folk slippe til, og jeg aner ikke hvordan jeg skal putte fra meg denne egenskapen. Jeg ønsker meg en god kjæreste mer enn noe annet, og har hatt mange gode "kandidater", men alle ender med å gi opp, rett og slett fordi jeg er så avvisende. En forferdelig dårlig egenskap.
Noen som kjenner seg igjen, og har noen tips til meg? Kan være noe med selvtilliten min, og det at jeg er litt redd for å drite meg ut, siden jeg faktisk aldri har hatt sex ogsånt før, og folk bare forventer at jeg har hatt det liksom. Men jeg tør ikke å si noenting.

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at den seksuelle lavalderen er 16. Det er fordi det er da man blir ansett for å være moden nok, men det er nok ikke alle som er det likevel. Selv var jeg jomfru til jeg var 22 og kunne aldri hatt sex med noen når jeg var 16. Når jeg var 22 ble jeg med en ukjent mann hjem fordi jeg var så stresset med at jeg fortsatt var jomfru. Det var skikkelig mislykket fordi jeg ikke klarte å slappe av. Nå er jeg 35 og det er lett for meg å se tilbake og se at jeg hadde massevis at tid og at det ikke var noe å stresse med. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå som 16-åring, men sånn er det. Livet er langt og mye endrer seg de neste 5-6 årene.

Bare ta det som det kommer og ikke stress. Ikke ha sex med noen bare for å gjøre det for det kommer du til å angre på. Og ikke tro at alle andre har sex selv om de sier det, for det stemmer ikke.

Anonymous poster hash: 6ff62...68c

[Sphynx]

Du er jo bare 16, du har all verdens tid.

Ta det med ro. Både forhold og sex kommer naturlig ettervert.

Det er ingenting du skal stresse med.

Å være usikker eller sikker på seg selv er det ingen som er på den alderen.

Du er i pubærteten i tillegg, hodet ditt er kake.

Vi har alle vært der.

Plutselig en dag så møter du fyren.

Plutselig en dag så har dere samleie.

Også blir det bra.

TTT, ting tar tid.

Lykke til, det ordner seg.

Er bare å puste og smile til sola.

[desperat2]

Det er en grunn til at den seksuelle lavalderen er 16. Det er fordi det er da man blir ansett for å være moden nok, men det er nok ikke alle som er det likevel. Selv var jeg jomfru til jeg var 22 og kunne aldri hatt sex med noen når jeg var 16. Når jeg var 22 ble jeg med en ukjent mann hjem fordi jeg var så stresset med at jeg fortsatt var jomfru. Det var skikkelig mislykket fordi jeg ikke klarte å slappe av. Nå er jeg 35 og det er lett for meg å se tilbake og se at jeg hadde massevis at tid og at det ikke var noe å stresse med. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå som 16-åring, men sånn er det. Livet er langt og mye endrer seg de neste 5-6 årene.

Bare ta det som det kommer og ikke stress. Ikke ha sex med noen bare for å gjøre det for det kommer du til å angre på. Og ikke tro at alle andre har sex selv om de sier det, for det stemmer ikke.

Anonymous poster hash: 6ff62...68c

Mhm .. Jeg skjønner dette!

Men greia er at jeg føler at jeg er klar "seksualt" sett. Sånn det å ha sex er ikke det jeg er mest "redd" for, men heller det å egentlig la folk slippe til.

Jeg er så ekstremt avvisende, selvom jeg ikke mener det. Haha, vanskelig å forklare. Men for et halvt år siden var det en gutt som var veldig innteressert i meg, og jeg likte han også supergodt. Vi har hvert venner lenge, og han prøvde liksom å hinte til noe mer, men jeg ble bare altfor "hard to get", og han ga opp.

Selvom jeg gjerne ville at det skulle bli noe mer, ga jeg liksom han feil signaler. Om dere skjønner hva jeg mener?

Så jeg ønsker meg virkelig en kjæreste jeg kan bli trygg på, og ha et bra sexliv med, men som sagt - Jeg klarer bare ikke å være den "kjærestetypen". For alt jeg vet er jeg kanskje ikke den personen som liker å binde seg til en person, men jeg vil jo at min første gang skal være med en person jeg virkelig bryr meg om, og har et forhold med.

[AnonymBruker]

Mhm .. Jeg skjønner dette!

Men greia er at jeg føler at jeg er klar "seksualt" sett. Sånn det å ha sex er ikke det jeg er mest "redd" for, men heller det å egentlig la folk slippe til.

Jeg er så ekstremt avvisende, selvom jeg ikke mener det. Haha, vanskelig å forklare. Men for et halvt år siden var det en gutt som var veldig innteressert i meg, og jeg likte han også supergodt. Vi har hvert venner lenge, og han prøvde liksom å hinte til noe mer, men jeg ble bare altfor "hard to get", og han ga opp.

Selvom jeg gjerne ville at det skulle bli noe mer, ga jeg liksom han feil signaler. Om dere skjønner hva jeg mener?

Så jeg ønsker meg virkelig en kjæreste jeg kan bli trygg på, og ha et bra sexliv med, men som sagt - Jeg klarer bare ikke å være den "kjærestetypen". For alt jeg vet er jeg kanskje ikke den personen som liker å binde seg til en person, men jeg vil jo at min første gang skal være med en person jeg virkelig bryr meg om, og har et forhold med.

Det er bra du vil at den første gangen skal være med noen du har et forhold til! Det kommer du ikke til å angre på.

Det er helt vanlig at det er langt mellom de skikkelig gode kandidatene. Derfor går folk ofte single lenge. Unge er litt mer stresset, sånn som du føler på, og derfor er de oftere i forhold om ikke nødvendigvis varer så lenge. Det er helt greit det, men kanskje er du en person som må føle deg trygg på og være glad i en person før du slipper noen inn på deg. Det er bare positivt! Det er fint å ha litt respekt for seg selv og egne grenser.

Kos deg med venner og nyt ungdomstiden. Flørt litt når det passer seg. Kommer det noen som passer, så åpner du opp for å bli kjent, men ikke tenk at det skal skje dette året. Kanskje skjer det ikke før du blir 22 slik som med meg! Det er helt greit!

Anonymous poster hash: 6ff62...68c

[Gjest Silverstream]

Problemet i dag er at ungdommen blir voksen tidligere og tidligere og tidligere .....

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri hatt kjæreste eller hatt sex, og jeg er 20 år. Det er dumt om du allerede nå opplever et slags indirekte press om å ha sex, og selv om du selv mener du er klar, så virker det som du fortsatt trenger litt tid for å la noen komme skikkelig innpå deg først. Gi deg selv den tida! Først da tror jeg man virkelig føler seg klar. Selv om jeg er 20, så vet jeg at jeg trenger litt tid før jeg også kan gjøre det. Prøv å ikke tenk på hva andre mener eller tror, det er du som bestemmer når ting skal skje. Du har mange år på deg og ifølge deg selv også gode muligheter til å finne en fin fyr. Så lenge du er obs på at du selv vil være mer åpen, så tror jeg du har kommet langt. Prøv å ikke stress med det, ta ting som det kommer. Hvis du vil kan du selvsagt jobbe litt med å være mer åpen, men vis tilliten din til noen som fortjener det! Det vil helt sikkert komme mange muligheter

Anonymous poster hash: d19c5...a32

[AnonymBruker]

..., men vis tilliten din til noen som fortjener det!

Anonymous poster hash: d19c5...a32

Viktig!

Anonymous poster hash: 6ff62...68c