Tillit

[Svisj]

Hei,

Jeg trenger råd fra noen nøytrale utenforstående.

Historien er som følger:

Jeg og min kjære gjennom 2 år har vært gjennom en litt tøff periode. I det siste har vi kranglet en god del om mye forskjellig og jeg har følt at han ikke er like glad i meg som før. For halvannen måned siden hadde vi en stor krangel der han i "kampens hete" sa en del ting som såret meg ganske mye. Han har i ettertid beklaget og prøvd å forklare hvorfor; at han var deprimert og ikke klarte å tenke helt klart. I grunnen er det ikke usannsynlig det, men jeg har alikevel ikke helt klart å legge fra meg alt som ble sagt. Så da har jeg denne nagende følelsen som ulmer om at han er usikker på oss og vår fremtid. Krangelen ble avsluttet og han dro på jobb (er borte 1 mnd av gangen).

Mens han var borte oppdaget jeg tilfeldigvis en ny greie på SnapChat. Dere vet når noen sender sånn "snap-historie", så må man inn i se denne i adresseboken. Jeg hadde fått en slik av en venninne, men bommet på navnet hennes og traff hans brukernavn. Da kom det opp hvor mange snaps han har sendt og hvem han sender mest til. Førsteplass var ikke meg. Det var en slags venninne av han. Jeg har aldri truffet henne, det eneste jeg vet er at han jobbet sammen med henne i 14 dager på en båt i oktober i fjor. Såvidt jeg vet har han ikke truffet henne siden. Så han sender altså flere snap til henne enn til meg. Han har ikke nevnt henne siden den ene gangen de jobbet sammen, så da ble jeg jo litt overasket og spurte han om det.

Det ble jo litt mye drama av det her fordi han skjønte ikke hva som var greia. Han mente at det var urelevant for meg å vite og han hadde ikke tenkt tanken engang at han burde nevne for meg at de hadde kontakt. Han forklarte også litt historien rundt hva de snappet om og slikt, samt at de hadde chattet litt på facebook og helt ærlig, det hørtes ganske uskyldig ut. Men selfølgelig, det at hun er singel, ung, vakker med langt blondt hår hjalp ikke akkurat på.

Men så plutselig en dag etter han kom hjem tok han det opp igjen. Det ble en ny runde med krangling, for han syns jeg overreagerte veldig med å reagere i det hele tatt. Jeg sa at for min del var det helt greit at de hadde kontakt, men grunnen til at jeg reagerte var at jeg ikke visste at de hadde kontakt i det hele tatt. Det ble mye frem og tilbake, men endte med at han sa at han skjønte min side og vi satt en strek over hele krangelen og ble enig om at vi var ferdig med den saken.

Så idag da, gjorde jeg noe dumt. Han gikk ut av stua mens pc´n sto igjen pålogget på facebook. Så jeg sjekka innboksen og jada, gikk inn på samtalen mellom han og henne. Alt var sletta, bortsett fra to meldinger idag. En fra han der han sier noe sånn som; jeg skjønner ikke hvorfor hun blir så sjalu bla bla bla, jeg hadde aldri brydd meg, men men , vi har ordnet opp nå. Så skriver hun tilbake; ja det er rart at noen kan bli så sjalu, hadde aldri jeg blitt.

Så, hva gjør jeg nå? Det er jo ulovlig å sjekke facebooken til kjæresten, så dersom jeg sier det blir det nok en krangel på grunn av det. Å det var jo et slags tillitsbrudd fra meg å invadere facebooken hans på den måten. Alikevel, hvorfor har han slettet hele samtalen bortsett fra to meldinger idag? Han har jo allerede sagt at de har chattet en del på facebook så jeg vet jo at det skal være mer dær. Hvorfor forteller han henne dette i det hele tatt? Å hvorfor sier han til meg at han skjønner, men til henne at han ikke skjønner? Jeg tror virkelig ikke at han har vært utro, men samtidig er jeg bekymret for oppførselen hans.

Så dere, er det jeg som er forkastelig, sykt sjalu og overreagerer? Eller mener dere det er riktig av meg å reagere? Jeg tror ikke at jeg kan fungere i et forhold der jeg er så usikker at jeg må sjekke opp ting, men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å stole på han igjen.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg trenger råd fra noen nøytrale utenforstående.

Historien er som følger:

Jeg og min kjære gjennom 2 år har vært gjennom en litt tøff periode. I det siste har vi kranglet en god del om mye forskjellig og jeg har følt at han ikke er like glad i meg som før. For halvannen måned siden hadde vi en stor krangel der han i "kampens hete" sa en del ting som såret meg ganske mye. Han har i ettertid beklaget og prøvd å forklare hvorfor; at han var deprimert og ikke klarte å tenke helt klart. I grunnen er det ikke usannsynlig det, men jeg har alikevel ikke helt klart å legge fra meg alt som ble sagt. Så da har jeg denne nagende følelsen som ulmer om at han er usikker på oss og vår fremtid. Krangelen ble avsluttet og han dro på jobb (er borte 1 mnd av gangen).

Mens han var borte oppdaget jeg tilfeldigvis en ny greie på SnapChat. Dere vet når noen sender sånn "snap-historie", så må man inn i se denne i adresseboken. Jeg hadde fått en slik av en venninne, men bommet på navnet hennes og traff hans brukernavn. Da kom det opp hvor mange snaps han har sendt og hvem han sender mest til. Førsteplass var ikke meg. Det var en slags venninne av han. Jeg har aldri truffet henne, det eneste jeg vet er at han jobbet sammen med henne i 14 dager på en båt i oktober i fjor. Såvidt jeg vet har han ikke truffet henne siden. Så han sender altså flere snap til henne enn til meg. Han har ikke nevnt henne siden den ene gangen de jobbet sammen, så da ble jeg jo litt overasket og spurte han om det.

Det ble jo litt mye drama av det her fordi han skjønte ikke hva som var greia. Han mente at det var urelevant for meg å vite og han hadde ikke tenkt tanken engang at han burde nevne for meg at de hadde kontakt. Han forklarte også litt historien rundt hva de snappet om og slikt, samt at de hadde chattet litt på facebook og helt ærlig, det hørtes ganske uskyldig ut. Men selfølgelig, det at hun er singel, ung, vakker med langt blondt hår hjalp ikke akkurat på.

Men så plutselig en dag etter han kom hjem tok han det opp igjen. Det ble en ny runde med krangling, for han syns jeg overreagerte veldig med å reagere i det hele tatt. Jeg sa at for min del var det helt greit at de hadde kontakt, men grunnen til at jeg reagerte var at jeg ikke visste at de hadde kontakt i det hele tatt. Det ble mye frem og tilbake, men endte med at han sa at han skjønte min side og vi satt en strek over hele krangelen og ble enig om at vi var ferdig med den saken.

Så idag da, gjorde jeg noe dumt. Han gikk ut av stua mens pc´n sto igjen pålogget på facebook. Så jeg sjekka innboksen og jada, gikk inn på samtalen mellom han og henne. Alt var sletta, bortsett fra to meldinger idag. En fra han der han sier noe sånn som; jeg skjønner ikke hvorfor hun blir så sjalu bla bla bla, jeg hadde aldri brydd meg, men men , vi har ordnet opp nå. Så skriver hun tilbake; ja det er rart at noen kan bli så sjalu, hadde aldri jeg blitt.

Så, hva gjør jeg nå? Det er jo ulovlig å sjekke facebooken til kjæresten, så dersom jeg sier det blir det nok en krangel på grunn av det. Å det var jo et slags tillitsbrudd fra meg å invadere facebooken hans på den måten. Alikevel, hvorfor har han slettet hele samtalen bortsett fra to meldinger idag? Han har jo allerede sagt at de har chattet en del på facebook så jeg vet jo at det skal være mer dær. Hvorfor forteller han henne dette i det hele tatt? Å hvorfor sier han til meg at han skjønner, men til henne at han ikke skjønner? Jeg tror virkelig ikke at han har vært utro, men samtidig er jeg bekymret for oppførselen hans.

Så dere, er det jeg som er forkastelig, sykt sjalu og overreagerer? Eller mener dere det er riktig av meg å reagere? Jeg tror ikke at jeg kan fungere i et forhold der jeg er så usikker at jeg må sjekke opp ting, men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å stole på han igjen.

Du er ikke forkastelig og sjalu, og du overreagerer IKKE. Synes det var greit at du sjekket med tanke på omstendighetene. Men kjære deg, vil du virkelig være i et slikt forhold? :-( Du fortjener bedre..

Anonymous poster hash: 94c26...b15

[Crobern]

Det er forskjellige typer utroskap.Selv om han ikke har vært fysisk utro, så synes jeg det han har gjort her er stygt. Han diskuterer deg med ei som han vet at du har reagert på før. Det er ikke snilt.Hadde han kun hatt kontakt med henne og pratet om trivielle ting, så hadde det vært en ting, men han snakker om deg med henne. På den andre side, så burde ikke du ha sjekket innboksen hans. Du må selv bestemme deg om du vil si noe til han eller ikke.

Jeg hadde sagt noe, og fortalt han om hvorfor jeg hadde gjort det.

[Lea2]

Men hva er forskjellen på om han hadde luftet dette problemet med en kompis og at han snakker om det med en kvinnelig venn? Jeg hadde faktisk satt pris på at det var en person som ikke kjente meg og som ikke bor på samme sted, fremfor en som kjenner begge og har flere felles bekjente.

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Lea2]

Men er det å snakke negativt? Eller er han bekymret/lei seg pga sjalusien?

Det virker logisk for meg at han snakker med en av motsatt kjønn om det også. Jenter er jo jenter og selv om vi er forskjellige, så er det gjerne større sjanse for at vi skjønner hverandre.

[Svisj]

Takk for svar dere.

Crobern; Ja, hadde det kun vært småprat som han har sagt tidligere så hadde det vært greit. Men tanken på at de har snakket om meg, den svir. Jeg vet jo ikke hva de har diskutert før samtalen ble sletta, men det kom tydelig frem at dette var noe de har snakket litt om. Og det er vel ikke så mange andre grunner til å slette ting enn for å skjule det. Jeg må nok innrømme hva jeg har gjort, det blir jo feil av meg å forvente ærlighet når jeg selv driver å sniker.

Lea2; Interessant vinkel, jeg har ikke tenkt på det på den måten. Jeg tror at grunnen til at akkurat det stakk litt i hjertet er fordi hun var grunnen til diskusjonen i utgangspunktet. Jeg synes det blir en litt for personlig greie å spy ut til en dame man har truffet en gang. Men du har kansje rett at det er bedre at det ble sagt til en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å møte enn andre vi begge omgås med.

Jeg skjønner at han kansje har behov for å snakke med noen om meg innimellom. Å det er jo lett å overdrive i kampens hete. Det som fremsto som negativt for meg trenger jo ikke nødvendigvis å ha vært ment sånn. Det er jo alltid faren med å snike, lett å misforstå.

[Lea2]

Jeg tror alle har behov for å snakke med noen utenfor forholdet OM forholdet av og til. VI jenter har jo gjerne en bestevenninne eller flere som vi kanskje betror oss til om slike ting, mens gutta har det kanskje litt vanskeligere sånn sett. De er ikke like snakkesalige om slike ting seg i mellom alltid. Og det er kanskje bra, når man ser hvordan vi jenter gjør det (nesten alltid ukritisk støtte).

Og det er utvilsomt lettere å lufte slike tanker/bekymringer/problemer for en av motsatt kjønn som man ikke er sammen med ofte og som er langt borte. Det høres jo ut som disse to har en eller annen slags kjemi seg mellom (som i vennskap/forståelse/tillit) og utfra meldingene høres det jo ikke ut som de går i retning av noe mer, men heller at han åpner seg for henne. Jeg synes du skal la ham få ha dette forholdet til henne og heller være glad for at det er et vennskap og ikke noe mer. Selv om hun er litt tilfeldig fordi de har møttes en gang, så er det mulig de kom inn på noe personlig og fikk god kontakt den gangen. Om du klarer å tenke på henne som en venn av ham, i stedet for en jente han kjenner, så blir det kanskje lettere?

[Svisj]

Jeg tror alle har behov for å snakke med noen utenfor forholdet OM forholdet av og til. VI jenter har jo gjerne en bestevenninne eller flere som vi kanskje betror oss til om slike ting, mens gutta har det kanskje litt vanskeligere sånn sett. De er ikke like snakkesalige om slike ting seg i mellom alltid. Og det er kanskje bra, når man ser hvordan vi jenter gjør det (nesten alltid ukritisk støtte).

Og det er utvilsomt lettere å lufte slike tanker/bekymringer/problemer for en av motsatt kjønn som man ikke er sammen med ofte og som er langt borte. Det høres jo ut som disse to har en eller annen slags kjemi seg mellom (som i vennskap/forståelse/tillit) og utfra meldingene høres det jo ikke ut som de går i retning av noe mer, men heller at han åpner seg for henne. Jeg synes du skal la ham få ha dette forholdet til henne og heller være glad for at det er et vennskap og ikke noe mer. Selv om hun er litt tilfeldig fordi de har møttes en gang, så er det mulig de kom inn på noe personlig og fikk god kontakt den gangen. Om du klarer å tenke på henne som en venn av ham, i stedet for en jente han kjenner, så blir det kanskje lettere?

Veldig fornuftig sagt! Viktig å heller prøve å vinkle seg inn på det positive, og du har helt rett, hun er en venn av han og da må jeg respektere det. Takk for svar, dette hjalp meg veldig mye.