Er vi egoistiske?

[Kong]

Hei. Dette kan kanskje bli litt langt, men håper på å få noen konstruktive tilbakemeldinger.

Litt fakta:

Jeg er 21 år gammel, og har en samboer på 27. Vi har vært sammen i litt over 4 år nå, og har bodd sammen så godt som hele tiden. I sommer kjøpte vi et hus sammen, og vi har allerede en hund på 2 år. Vi er begge to studenter (jeg er ferdig til sommeren) og han begynner i ny jobb om noen uker. Denne jobben er svært stabil, og er et sted han ser for seg å skape en karriere. Men vi har ikke spesielt god økonomi da jeg ikke jobber.

Greia er at vi har svært lyst på barn. Jeg har alltid hatt lyst til å få barn i relativt ung alder, og sambo er jo trossalt i "riktig" alder. Han er adoptert, så egen familie er svært viktig. Å ikke få barn for sent er også viktig for han da han har eldre foreldre som har sinnsykt lyst til å være en stor del av barnebarnas liv.

Vi har nok av plass i huset vårt, og lav bokostnad da jeg er den eneste med boliglån av oss.

Men er vi egoistiske som vurderer barn før vi begge to er i fast jobb og har stabil økonomi? Vi kommer omtrent til å leve på en deltidslønn (en svært god deltidslønn dog), og evt det jeg får i støtte/perm. Jeg har store problemer med å få meg jobb i området, men jeg søker på alt og satser på at det blir lettere når bachelorgraden er i boks til sommern..

Ingenting hadde gjort meg lykkeligere enn et barn, men jeg er selvsagt redd for at vi ikke vil gjøre en bra nok jobb som forsørgere. Men jeg tror at hele mitt hjerte at vi ville blitt gode foreldre som ville ofret alt for barnets beste..

Så hva tror dere? Er vi egoistiske, eller kan dette gå bra?

[Harlekin]

Kan dere altså, dersom det skulle skjære seg og du ikke får jobb på en stund, kunne leve av deltidsjobben, barnetrygd og stønadene? Da synes jeg det ikke er noe i veien med å få barn. Det viktigste er ikke å ha masse penger, men man må selvsagt ha nok penger til at barnet og dere selv har det bra.

På den andre siden vil ikke et år eller to ha noe å si når du er så ung som du er. Foreldrene hans er vel ikke så gamle?

Til syvende og sist må dere selv bestemme dette - men husk at dårlig/ustabil økonomi er veldig slitsomt, og å få barn er slitsomt, så dersom dere føler at dere har for lite penger nå, er det nok lurt å vente til du er i jobb.

[Kong]

Han tjener nok over gjennomsnittet på deltidsjobben, med fast lønn på 25.000 før skatt pr mnd, nå har vi derimot kun stipendene fra skolen på totalt 14.000 noe som er grunnen til at vi har dårligere økonomi.

Jeg vurderer også å fortsette studiene til høsten om ikke jobbsituasjonen har endret seg, noe som betyr at jeg kan ta permisjon fra skolen og få skolepermisjonspenger (eller hva det heter) om jeg blir gravid. Selv om det ikke er optimalt har vi også foreldre som gjerne hjelper oss om det er økonomiske problemer, og jeg kan se for meg at hvertfall svigers bidrar med en heidundrades barnegave bestående av diverse utstyr som trengs.

De er nærmere 70 år, og spesielt faren hans tar lite vare på helsen, så selv om de er relativt raske nå er jeg redd det kan endre seg.

Det jeg håper er jo at vi kan leve litt på "luft og kjærlighet" i en periode, siden jeg vet at økonomien kommer til å bedre seg. Det finnes ikke noe større ønske her i huset enn et lite barn, og vi er som par svært stabile og familiekjære av oss.

[AnonymBruker]

Jeg tror dere har et godt utgangspunkt:) men jeg tror jeg ville ventet et års tid. Da vet dere mye mer ang jobb/studier/økonomi. Og et år går faktisk veldig fort, hva med å gifte dere først feks? Da får du hodet over på noe annet i mens;)

Det er utrolig deilig å ha jobb på plass før man blir gravid. Det er trygt og godt både økonomisk og sosialt. Da kan du ha fult fokus på babyen og ikke stresse over andre ting. Og jeg må bare si, man vet jo ikke om man får et friskt barn, og da er en fast jobb, eller hvertfall bedre økonomi veldig godt å ha.

Anonymous poster hash: 1633d...636

[Kong]

At jeg skulle gifte meg før barn har jeg egentlig alltid ment at er lurt, og har alltid vært et "krav" for meg, men de siste mnd har barn vært så ekstremt viktig for meg at jeg har lagt det litt til side. Et bryllup vet jeg også ville vært en enorm økonomisk belastning, da jeg har en enorm familie.

Vi vet altså at vi kommer til å gifte oss, og det ligger aboslutt i fremtidsplanene men vi har rett og slett ikke råd til et bryllup som vi ønsker det. Vi har begge høye forventninger til bryllupet, så vi har planlagt at bryllupet blir når barnet er gammelt nok til å ta en del av det.

Tusen takk for tilbakemeldingene altså, godt å høre at det ikke er et helt idiotisk valg vi har tatt. Jeg er vel bare redd for at vi ikke blir gode nok foreldre, hadde samme angsten ang hunden (ikke at det er sammenlignbart).

[Japp]

Frykten for at man ikke skal være god nok forelder vil alltid være der, uansett alder

[Kong]

Det er godt å høre at det ikke bare er meg som føler sånn

[AnonymBruker]

Så lenge dere fikser den økonomiske biten, er det vel greit nok. Det er ingen andres sak hvordan dere velger å gjøre det, bare dere er forberedt bådet praktisk og mentalt.

Og man kan faktisk gifte seg uten å ha store bryllup, faktisk trenger man ikke bryllup i det hele tatt.. Her må du faktisk vurdere om det er det å faktisk være gift som er viktigst, eller å ha en stor bryllupsfest.

Anonymous poster hash: bc9a4...af9

[Harlekin]

Man trenger ikke gifte seg selv om man får barn - og hvis man gifter seg, trenger man ingen stor, dyr fest! Den kan dere i hvert fall utsette til dere får bedre råd.

Så foreldrene er såpass gamle, ja. Da forstår jeg at det haster litt. TS, hvis dere kan klare dere på inntektene du nevner og ellers fører et stabilt liv, så hadde jeg kjørt på Det blir åpenbart et høyt ønsket barn, og det er det beste utgangspunktet!

[roberta]

Hvis man tenker nøye etter passer det egentlig aldri 100% å få barn

Nei, jeg synes ikke dere er egoistiske. Barn er ikke kravstore og dere blir da en gang ferdig med studiene og i jobb.

Jeg fikk selv barn mens jeg studerte og det var en flott tid.

Lykke til

[Sissan1]

Det å få barn er jo en egoistisk handling i seg selv - man gjør det for sin egen del, det er jo ikke slik at barnet står i kø og venter på å bli født.

Det kan være uforsvarlig å få barn ung, men med deres gjennomtenkte livssituasjon, er det ikke det.

Jeg kan ikke se en eneste god grunn til at dere skulle utsette dette om dere begge har lyst.

Foreldrerollen er noe man vokser seg inn i. Jeg fikk min første som 32 og var dritredd for å ikke være en god nok mor. Og det passer aldri, når du får jobb, føler du at du må jobbe et par år først, så føler du at du må tjene litt mer først, så at du må ha litt større hus, eller et annet sted osv. Hvis følelsen er at det er riktig NÅ, er dette den riktige tiden :-)

Lykke til!

(PS - dersom dere ikke er gift, vil det kunne bli vanskelig DERSOM en av dere skulle falle fra. pass på å tegne livsforsikringer på hverandre når barnet er født, og skriv gjerne testamente hos advokat. Eller gift dere nå, og ta den store festen siden)

[Kong]

Tusen takk for tilbakemeldingene deres altså. Var egentlig forberedt på kritikk når jeg spurte om dette som så ung, så nå er jeg glad. På alt utenom økonomifroten føler vi oss jo veldig klare.

Samboerkontrakt og testamente har vi klart allerede, det fikk vi utarbeidet når vi kjøpte huset sammen. Endringer der blir gjort så fort vi blir gravide.

Jeg tenker jo også at det vil passe mye dårligere med barn når jeg faktisk har fått drømmejobben, det er jo ingen som vil være borte fra en ny jobb så lenge.

[AnonymBruker]

25.000 kr før skatt er ikke spesielt mye akkurat. I hvert fall ikke hvis dere skal leve på det! Det er sikkert vanskelig å se nå, men dere kommer nok til å ønske dere ventet til bedre økonomi. (Ikke angre på selve barnet, er ikke det jeg mener)

Anonymous poster hash: ae04b...4a7

[AnonymBruker]

Og ikke for å værr frekk, men dere kan faktisk ikke leve på luft og kjærlighet! Et barn trenger mer enn det.

Anonymous poster hash: ae04b...4a7

[Kong]

Jeg er klar over at 25.000 før skatt ikke er mye å leve på, jeg er selvsagt også klar over at man faktisk ikke kan overleve på luft og kjærlighet. Jeg vet at økonomien kommer til å bli unødvendig trang i perioder, men jeg håper og tror at vi kan klare å leve på det minimale i en liten stund.

Forhåpentligvis får jeg også noe støtte, noe som kommer til å komme godt med. Barnet kommer ikke til å mangle noe av det nødvendigste, men blir mindre "luksus".

[Sissan1]

Dere har hus, er ferdig utdannet før et barn evt. kommer, har en inntekt, og har familie som vil bidra økonomisk om det trengs.

Det finnes da flere familier som overlever med en årsinntekt på 300 000?

Dere får en nettoutbetaling på ca 216 000 + barnetrygd på ca 12 000 = 228 000,- pluss evt. ekstraarbeid/lønnsøkning/ytelser i fødselspermisjon.

SIFO sitt husholdningsbudsjett anslår at en topersonshusholdning vil trenge ca 150 000 for å opprettholde et normalt forbruk. et barn i tillegg vil øke kostnadene første leveår med ca 27 000 kroner. I tillegg kommer engangsinnkjøp av babyutstyr.

I tillegg til dette kommer bolig, strøm og andre boutgifter, forsikringer, studielån, helsetjenester, ferier, gaver og "uteliv".

Dvs. at dere må regne med å spare der det kan spares, jobbe ekstra der det kan jobbes ekstra, og be om nødvendige gaver og ikke luksusgaver. Men det er jo bare ett år. Så kan du gå ut i jobb, og situasjonen bedres.

Det du kan tenke på er å forsøke å få en inntekt ved siden av studiene i 6 måneder før fødsel, så du har rett på fødselspermisjonspenger.

[Pysa]

"Det du kan tenke på er å forsøke å få en inntekt ved siden av studiene i 6 måneder før fødsel, så du har rett på fødselspermisjonspenger."

Støtter denne. Joda, man klarer seg på lav inntekt. Men det er hyggeligere med mer penger.

Lykke til, uansett!

[AnonymBruker]

Pass i hvert fall på å melde deg opp til et studie til høsten uansett slik at du ikke mister retten til fødselsstipend, det er noen regler der mht. tid. Ville også gjort alt for å finne en liten jobb slik at du får litt foreldrepenger ved siden av. Ville nok vurdert ekteskap (bare papirdelen, kirke og fest kan dere jo ta senere), det gjør det meste jurisidk enklere, og mannen kan i tillegg få skatteklasse to dersom han førsørger dere, noe som utgjør noen tusenlapper i året ekstra. Har han ikke mulighet til å få en støre stilling ev. ha en annen jobb ved siden av?

Anonymous poster hash: dee6b...bad

[Kong]

Her var det mange gode ideer. Joda, jeg er ute etter en jobb ved siden av studiene, men av en eller annen grunn sliter jeg med å finne en. Nå har jeg senket kravene mine betraktelig, så håper at det blir lettere. Så fort jeg har funnet interessant studie så melder jeg meg opp til det.

Han kommer i sommersesongen til å jobbe mye, og dermed også tjene mye mer. Der har vi jo muligheten til å spare opp og lage oss en buffer. Det jeg tjener på min eventuelle jobb kommer til å spares utenom boliglånet som må betales. Han kommer nok heller ikke til å ha problemer med å få jobbe litt ekstra, da sjefen ønsker at han skal jobbe fulltid og ta over butikken så fort som mulig.

Imorgen tenkte jeg også å ringe til alle tjenesteytere vi bruker (strøm, forsikring o.l) for å se hva jeg kan gjøre for å senke kostnadene litt der.

Det er skikkelig merkelig å tenke på at nå gjør vi ordentlige forberedelser til en baby, helt fantastisk :D

[strawberry]

Dersom du ikke har tjent over X kroner til barnet blir fødd, får du veldig lite utbetalt i mnd som fødselspermisjonpenger. Vil derfor anbefale å vente et år eller to