Finner'n er vinner'n????

[diddi]

Nå skulle dere sett oss. Mannen min sto tilfeldig på verandaen og så tre guttunger (0 - 12 år) som gikk ute på gangveien. De kom tydelig fra vårt blokkområde (vi har veranda på baksiden) og bar på en liten ball. Han stussa på at de hadde så liten ball, før det slo ham at den var mistenkelig lik den nye ballen til 3-åringen vår. (Gubben og sønnen har kjøpt EM-ball i barnestørrelse). Han fløy inn og kikket raskt etter den, men fant den ikke. Skjønte da de hadde glemt den ute da de lekte der før sengetid.

Jeg gikk ut på verandaen og ropte til dem. Spurte om det var deres ball. Vi bor i 5. etasje, så de stoppet litt opp, så på hverandre og gikk videre. Da hadde mannen min allerede fått på seg skoene og la på sprang. De forsøkte å løpe men kastet etterhvert ballen til ham. Det var flere folk ute som snudde seg og fulgte med. De sa at "de visste ikke hvem det slik det det var sin". Så mannen min svarte at da kunne de jo ikke bare ta den.

Dessverre er det slik det har blitt. Stakkars den som glemmer noe ute. Da kan jo hvemsomhelst ta det. Heldig at vi tilfeldigvis så det. (Men vi hadde jo ikke merket den med navn, så de kunne jo sagt at den var deres. Men hele oppførselen tilsa jo noe annet.) Men nå er den trygt i gangen, med navnet til guttungen over hele!!!

Dessverre er

[ellapille]

Unger tenker sånn av og til tror jeg.

Det er ikke noe vondt i det.

Unga mine kan finne noe på lekeplasse og de kommer hjem og sier at de fant det.

Men da får de beskjed om at de må legge tingen tilbake der de fant den og at det er andre unger som savner leken/tingen sin og at de kan bli lei seg om den blir borte.

Tenk om noen bare tar deres leker fordi dere glemmer å ta dem med inn sier jeg,og da går dette så greit. de forstår.

det er ikke foreldre som lærer vekk ungene til sånt,tror enkelt og greit at ungene tenker som du sier" at finnern er vinnern"

Da må vi bare forklare dette.

[Titti72]

Min datter var ca. 8-9 år og kom hjem med en hund og prøvde seg på "finner'n får den". Hun var ikke begeistret for at vi skulle ringe eierens tlf.nr på halsbåndet og levere han tilbake. Eieren derimot var kjempe fornøyd.

[Gjest agurk]

Min datter var ca. 8-9 år og kom hjem med en hund og prøvde seg på "finner'n får den". Hun var ikke begeistret for at vi skulle ringe eierens tlf.nr på halsbåndet og levere han tilbake. Eieren derimot var kjempe fornøyd.

[diddi]

Ja jeg synes bare at de var litt store (Det er godt mulig at de er eldre enn 12. Jeg vet ikke.) til å ta med seg ting som ligger ute på lekeplassen. At de låner det er en ting, men å ta det med seg!!! Men tidene er jo annerledes enn de var da vi var små og leker kunne ligge ute uten at e forsvant.

[Gjest Trulselinemor]

Dette er noe som skjer ganske ofte. Ungene tenker ikke slik vi gjorde da vi var små. Merker at frekkheten blir større og større med årene.

Snart må vi låse inn absolutt alt. Skulle nå tro at man kunne så slippe det.

Jeg har ikke barn selv, men har hørt om unger som har gått opp på trappen til fok for å "låne" leker. Det begynner å bli litt for frekt.

[Twigi]

Jeg er enig med Diddi - dette er ille, og det er spesielt ille når det er en gjeng med store gutter som gjorde det. En ting er at småunger ikke helt holder styr på "ta" eller "låne", men det er vel mer enn sannsynlig at disse gutta skjønte at det ikke var deres ball....

Unger blir tatt for nasking i butikkene, og det hender at de er under 10 år. Er de over 10 år så er det sjelden man kommer noen vei med at de ikke visst forskjell.......og uansett, det er faktisk foreldrenes ansvar å sørge for at ungene vet forskjell på mitt og ditt. Spørsmålet er jo om alle foreldre reagerer like fornuftig som ellapille - men det må gjøres tidlig. Når ungene er 12 år kan de fint holde ting skjult for foreldene sine.

Tøft at mannen din løp etter dem, da tenker jeg de fikk seg en overraskelse!

[diddi]

Min overraskelse var nok like stor...