Burde jeg kjempe? Eller bare gå fra han?

[Gjest *dragoon*]

Nå er jeg ved et veiskille i forholdet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg og samboer har vært sammen i 9 år. Ble sammen da vi var 17 og vi var hverandres første kjæreste. Han er verdens snilleste gutt, tenker alltid på mitt beste og er en rolig person helst bare vil være med meg eller drive med hobbyen sin (Bil).

Problemet er at han er uten egne meninger, tafatt og giddaslaus. I tillegg er han totalt uinteressert i sex. Vi har et åpent forhold slik at jeg skal få tilfredstilt mine lyster, men jeg vil jo egetlig ikke ha det sånn. Vil jo helst ha sex med kjæresten min...

Jeg har gått rundt å tenkt at vi er det perfekte par siden vi liksom "utfyller hverandre". Men jeg begynner å tvile.

F eks så liker jeg å holde meg oppdatert på nyheter og samfunn og jeg liker å diskutere dette. Han er totalt uinteressert i hva som foregår rundt seg og "diskusjonene" foregår helst slik at han bare hører på meg og nikker innimellom. Med andre ord, han utfordrer meg aldri intellektuelt.

Jeg tenkte også lenge at siden vi har like mål med livet, så passer vi godt sammen. Ingen av oss vil ha barn, vi er enige om hvordan vi vil bo, hvordan bruke penger, heller dyr enn ferier osv osv.. Men om hverdagen ikke fungerer så teller jo ikke dette lenger føler jeg.

Men så er jeg redd da. Redd for hva som skjer når jeg blir alene for første gang på nesten ti år. Vi har blitt voksne sammen! Ikke lett å bare kaste bort. Også er det det praktiske da. Om vi slår opp har jeg ingen sted å dra. Jeg har bare lærlinglønn og hvordan overlever jeg alene på 5000kr mnd? Kan ikke lenger bo i leiligheten jeg trives sånn i... Uff.

Jeg prøver å tenke at keg kunne hatt en mye værre kjæreste. Som dro ut å drakk hver helg, er utro, aldri hjemme osv. Kanskje jeg burde være glad for det jeg har og slå meg til ro med det? Men jeg kjenner for hver dag som går at det blir vanskeligere.

Kan noen hjelpe meg å få klarhet i tankene? Har noen noe råd?

[AnonymBruker]

Huff, høres ikke ut som et sunt og godt forhold i hvert fall. Du er litt for ung til å ha åpent forhold for å stilt egne lyster, synes jeg.. Hadde kanskje skjønt det om dere hadde vært sammen i 20 år ++ og det var fysiske årsaker til at han ikke ville, men dere er i tjueårene?

Er forhold uten felles mål eller sex er ikke noe forhold i mine øyne. Virker som om dere er sammen av vane og ikke fordi dere vil ha en fremtid sammen.

Anonymous poster hash: 33678...55b

[Capricorn]

Hvis dere ikke har sex eller stort å prate om så tror jeg dette blir kjedelig og lite holdbart i årenes løp. Har du prøvd å snakke med han om det?

[Medusa13]

På meg høres dette mer ut som et vennskapelig bofellesskap som også er økonomisk praktisk samtdig som du har frihet til å gjøre det du vil. Så på hvilken måte hemmer det deg i det daglige liv? Du står jo fri til å møte venner med samme interesser, og til og med møte venner du kan ha sex med. Hva om dere begge tar det for hva det er - et forhold som etterhvert har utviklet seg til vane og vennskap? Tenk deg iallefall godt om så du ikke gjør noe du kommer til å angre på. Plutselig kan han også komme med ønske om oppbrudd fordi han har funnet en annen.

[Gjest *dragoon*]

Har snakket med han om det ja. Nevnt at jeg savner mer initiativ fra han og at jeg ikke føler meg tilfredstilt i forholdet. Han lover bedring gang på gang, men det skjer ikke noe. Og det forstår jeg jo egentlig, for det er jo bare sånn han er. Han kan ikke tvinge frem interesser og meninger.

Jeg føler veldig på det at det er mer et vennskap nå. Er ikke mye gnist igjen. Jeg tror jeg kunne klart å få den litt tilbake om jeg virkelig kjempet for det. Men da må jeg kjempe alene.. Og jeg vet ikke om jeg orker.

Forholdet hemmer meg igrunn ikke noe i hverdagen utover at jeg kjenner savn etter et ordentlig forhold med intimitet og kjærlighet.

Jeg er i alle fall veldig sikker på at han aldri kommer til å gå. Er bare opp til meg om vi kommer til å holde sammen.

[AnonymBruker]

Dette må være den verste sutringen jeg har hørt. Han utfordrer meg ikke intellektuelt Han sitter bare å nikker. Fy, faen!

Ja, det må være en stakkars nikkedukke du har gående. Du utnytter jo mannen. Du knuller rundt og kaller det for åpent forhold.HAN skulle kommet seg vekk fra deg! Du er vel en psykopat som aldri er fornøyd med noe. Burde skamme deg drittkjærring

Anonymous poster hash: 0d622...04c

[Gjest *dragoon*]

Dette må være den verste sutringen jeg har hørt. Han utfordrer meg ikke intellektuelt Han sitter bare å nikker. Fy, faen!

Ja, det må være en stakkars nikkedukke du har gående. Du utnytter jo mannen. Du knuller rundt og kaller det for åpent forhold.HAN skulle kommet seg vekk fra deg! Du er vel en psykopat som aldri er fornøyd med noe. Burde skamme deg drittkjærring

Anonymous poster hash: 0d622...04c

Å ikke kunne ha en samtalepartner i kjæresten sin er jo ikke så veldig kult. Når han ikke har egne meninger om noe, så blir jeg jo frustrert.

Det var han som foreslo åpent forhold, ikke jeg. Skjønner ikke hvorfor du mener jeg utnytter han?

Ikke skjønner jeg hvorfor du føler det er nødvendig med personangrep på meg heller.