Følelser meg her og der...

[AnonymBruker]

Jeg luta lei av denne innstendige klagingen. Nå får det være nok. Hva jeg sikter til? Du har sikkert hørt det det før du også.

Min kjære kone har det med å overøse meg med klagemål av typen; Jeg føler meg ikke hørt, jeg blir ikke sett, tror ikke du du elsker meg lengre. Jeg betyr ingenting. Ingenting av det jeg gjør blir lagt merke til…osv..osv..osv..

Og når jeg etter 18 ulike tilsvar forsøker å vri meg unna er oppfølgeren gjerne - hvorfor er du så følelsesløs? Er det din barndom? Hvorfor vil du ikke snakke om dette? Er det vanskelig å vise følelser osv.. Si at du elsker meg. En gang til, bare en gang til…pls..?

OMFG!!

Gi meg space! Jeg er mann. Bare for at jeg ikke orker eller har lyst til å la meg rive med på daglige hurtigtog av følelser i sort og hvitt betyr det vel for s….. ikke at jeg er en følelsesløs tasmansk djevel som snurrer meg rundt oppe i mitt eget hode. Jeg er luta lei av å diskutere, dissekere og argumentere om følelser om alt fra det innerste til det ytterste. Om små saker, til enda mindre saker!

Det må da være mulig å akseptere at man som partnere er ulike på visse områder, uten at det nødvendigvis betyr at man ikke elsker hverandre fra topp til tå, fra innerst til ytterst?

Jeg frykter innimellom at kvinner i dag har alt for høye krav til hvordan mannen skal bete seg og oppføre seg i forhold til kvinnens til tider svingende følelsesliv. Jeg spør meg selv om mannen er på vei til å bli det androgyne mennesket - mannekropp med kvinnesinn?

Jeg elsker min kone, det er overhodet ikke det dette handler om. Men jeg må da kunne få lov til å få vise dette på min egen måte, slik jeg føler for og i mitt tempo, eller hva? Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at man er ulik som mann og kvinne?

Og hvorfor jeg som mann poster dette i et kvinneforum? Fordi tilsvarende forum for menn finnes ikke...

Anonymous poster hash: b9d1b...09f

Anonymous poster hash: b9d1b...09f

[AnonymBruker]

Dere må lære å forstå hverandre.

Anonymous poster hash: 0e6fc...452

[Gjest BettyBoop]

Jeg luta lei av denne innstendige klagingen. Nå får det være nok. Hva jeg sikter til? Du har sikkert hørt det det før du også.

Min kjære kone har det med å overøse meg med klagemål av typen; Jeg føler meg ikke hørt, jeg blir ikke sett, tror ikke du du elsker meg lengre. Jeg betyr ingenting. Ingenting av det jeg gjør blir lagt merke til…osv..osv..osv..

Og når jeg etter 18 ulike tilsvar forsøker å vri meg unna er oppfølgeren gjerne - hvorfor er du så følelsesløs? Er det din barndom? Hvorfor vil du ikke snakke om dette? Er det vanskelig å vise følelser osv.. Si at du elsker meg. En gang til, bare en gang til…pls..?

OMFG!!

Gi meg space! Jeg er mann. Bare for at jeg ikke orker eller har lyst til å la meg rive med på daglige hurtigtog av følelser i sort og hvitt betyr det vel for s….. ikke at jeg er en følelsesløs tasmansk djevel som snurrer meg rundt oppe i mitt eget hode. Jeg er luta lei av å diskutere, dissekere og argumentere om følelser om alt fra det innerste til det ytterste. Om små saker, til enda mindre saker!

Det må da være mulig å akseptere at man som partnere er ulike på visse områder, uten at det nødvendigvis betyr at man ikke elsker hverandre fra topp til tå, fra innerst til ytterst?

Jeg frykter innimellom at kvinner i dag har alt for høye krav til hvordan mannen skal bete seg og oppføre seg i forhold til kvinnens til tider svingende følelsesliv. Jeg spør meg selv om mannen er på vei til å bli det androgyne mennesket - mannekropp med kvinnesinn?

Jeg elsker min kone, det er overhodet ikke det dette handler om. Men jeg må da kunne få lov til å få vise dette på min egen måte, slik jeg føler for og i mitt tempo, eller hva? Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at man er ulik som mann og kvinne?

Og hvorfor jeg som mann poster dette i et kvinneforum? Fordi tilsvarende forum for menn finnes ikke...

Anonymous poster hash: b9d1b...09f

Anonymous poster hash: b9d1b...09f

er ikke bare kvinner som holder på slik du. Har opplevd en mann som tils tadighet skal snakke om hva HAN føler/ikke føler, Han er ikke komfortabel med dittendatten osv,osv... Men mine følelser er ikke så nøye med. Skal stadig snakkes om hva han føler.

[Edvarda]

Det var en interessant påminnelse, takk

[AnonymBruker]

Det bunner vel egentlig i at din kone ikke vet at du virkelig elsker henne fordi du ikke viser det, eller? Hvordan kan din kone forstå at du elsker henne, om du viser det "på din måte"? For hva er din måte, egentlig?

Det er så utrolig vanskelig for oss som er i et forhold, men som ikke får den tilbakemeldingen vi føler at vi trenger. Å når vi sier at vi føler at vi ikke blir sett eller hørt, så er det nettopp fordi vi føler at vi ikke blir sett eller hørt. Det er ikke noe mer hokkuspokkus enn det. Hadde du spurt din kone hva hun mener, kunne hun sikkert forklart det nærmere for deg. For de fleste bunner det i at vi faktisk trenger komplimenter og tegn som viser kjærlighet fra partneren vår. Syns du det er for mye å forlange? Hva hadde du tenkt om din kone viste sin kjærlighet for deg på "sin måte", og du ikke forstod at det er det hun mener?

Anonymous poster hash: 8fee4...c84