Venninne som aldri tar initiativ...

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg møtte for ca. 4 år siden, og som jeg de siste 2 åra har blitt ganske close med. Vi treffes eller ringes vel omlag 5-6 ganger i måneden, noen ganger mer.

Da jeg kommer fra en annen del av landet, har jeg ikke så mange venner her jeg bor nå, og denne veninna er vel en av dem jeg anser som nærmest.

Problemet er bare det at det så å si ALLTID er jeg som tar initiativ først. Jeg spør av og til om jeg kan komme oppom og ta en kaffe, om vi skal skravle litt eller ringer og slår av en prat. Men selv om det i 99% av tilfellene er jeg som tar kontakt først, så virker hun oppriktig glad for å se meg, og når vi prater virker hu aldri "lei" eller uinteressert, og er alltid gjestfri når jeg er der.

Derfor tenker jeg litt at jeg ikke bør henge meg for mye opp i at jeg er "initiativtakeren". Samtidig føles det litt sårt å alltid måtte spørre henne, og at hun ikke viser interesse for å ta kontakt før jeg har kontaktet henne... Men så har jeg som nevnt ikke så veldig mange nære venner, spesielt ikke her, og vil naturligvis ikke miste henne på grunn av noe sånt.

Har prøvd å snakke med henne om det, og hun hintet litt til at jeg er litt mer "opptatt" i livet enn henne. (Hun jobber "bare" 80%, mens jeg har en jobb som krever en del overtid og at jeg er tilgjengelig utenom 8-16), og at hun ikke ville forstyrre meg. Jeg sa da at det måtte hun ikke være, men har ikke blitt noen endring allikevel... Fortalte henne også at jeg føler litt på det samme, mtp. at jeg er singel (eller gift med jobben... ) og hun er gift og har en gutt på 15.

Noen som har innspill eller vært i lignende situasjoner selv (gjerne på begge sider)? En del av meg har lyst til å bare la være å snakke til henne før hun tar kontakt igjen, mens en annen er redd for å miste hu da

Anonymous poster hash: 7be50...fd4

[AnonymBruker]

Hun synes vel det er behagelig at du tar initiativ da. Du skjemmer henne bort.

Anonymous poster hash: ca0f0...309

[AnonymBruker]

Hun synes vel det er behagelig at du tar initiativ da. Du skjemmer henne bort.

Anonymous poster hash: ca0f0...309

Altså, jeg skjønner jo at jeg til en viss grad har lagt litt opp til det selv, siden jeg gang på gang har fortsatt å være initiativtakeren. Det blir jo gjerne en vane for henne også at jeg er den som tar kontakt... Jeg er ganske sosial av meg, og hvis jeg sitter alene en kveld eller er sen hjem fra jobb og er skravlesjuk, så tar nå jeg kontakt. Har aldri følt at hun signaliserer at jeg er til "bry" eller at hun er uinteressert, og siden jeg ikke har så mange nære venner her ute, så har jeg liksom latt behovet for å være sosial gå foran.. Men er samtidig så lett å begynne å lure på om hun virkelig er interessert i vennskapet vårt når hun nesten aldri tar kontakt.

Anonymous poster hash: 7be50...fd4