Hva skulle jeg gjort uten han? Hva hadde jeg vært da?

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært sammen siden siste året på ungdomsskolen, altså i 4 år nå. Han er hele verden for meg, og han er så vanvittig bra og snill, hører fra andre veninner og sånt st typen dems gjørt ditt og datt som de ikke liker, andre har type som har vært utro, mens andre har hatt forhold som har tatt slutt etter kort tid pga ulikheter og sånt..

Vet at det sies at man aldri er sammen hele livet den dag i dag...men det må være lov å håpe. Når man elsker en person så høyt så blir den en del av deg, mister man personen så mister man også en del av seg sies det.

Skal jo ikke sitte her å tenke og fundere på hvordan det var om det ble slutt i og med at vi har det så knallbra sammen, vi er både bestevenner og kjærester, men noen her som har hatt kjærlighetssorg, og er den første ordentlige kjærligheten den vanskeligste å komme over?

Anonymous poster hash: dcb9e...cdb

[Apehjerne]

En annen person er hele verden for deg? Fail!!!!

[Gjest smilejenta]

Hæ, er dette jeg som har skrevet? for det kunne det ha vært! Eneste forskjellen er at jeg VET vi kommer til å bli gammel og grå sammen :-)

Endret 18. mars 2014 av smilejenta

[Chien]

Feil. Du hadde klart deg helt fint uten han, om du var nødt.

Når man er sammen med en person man elsker, tror man at man hadde vært fortapt uten den personen. Heldigvis er det ikke sånn vi mennesker fungerer Må man gå videre i livet uten den personen, kan man klare det kjempefint. Ingen er uerstattelige.

[AnonymBruker]

Man går i allefall glipp av svært mye om man blir sammen så ung som dere, og er sammen resten av livet. Bare det å ha sex med en eneste person i sitt liv er jo helt utenkelig og kan umulig være sunt. Tror de fleste behøver å "prøve" forskjellige partnere, både følelsesmessig og seksuelt, så kan man begynnte å tenke på å etablere seg med sin livspartner et stykke opp i 20-årene, og helst i 30-årene.

Dette sier jeg ikke for å ødelegge stemninga, men det er mange som angrer bittert når de kommer opp i 30-årene og innser hvor mye de har mista av sitt unge liv. Enden på visa blir for mange at de gjennomgår den såkalte midtlivskrisa og prøver å ta igen det tapte, og det ender opp med elendighet som utroskap og annet dritt.

Så, ja du vil klare deg helt fint uten han, og rent statistisk sett blir det slutt mellom dere.

Anonymous poster hash: ee064...2e1

[Apehjerne]

Hæ, er dette jeg som har skrevet? for det kunne det ha vært! Eneste forskjellen er at jeg VET vi kommer til å bli gammel og grå sammen :-)

Naivt å tro.

Regner med de fleste som har vært i forhold mener og tror det samme ellers hadde de vel neppe gått inn i et forhold med personen

[Apehjerne]

Feil. Du hadde klart deg helt fint uten han, om du var nødt.

Når man er sammen med en person man elsker, tror man at man hadde vært fortapt uten den personen. Heldigvis er det ikke sånn vi mennesker fungerer Må man gå videre i livet uten den personen, kan man klare det kjempefint. Ingen er uerstattelige.

Du tar feil. Jeg feks har aldri vært fotapt uten en person. Men nå lever ikke jeg for andre da men meg selv.

At ingen er uerstattelige er fullstendig feil

[Gjest Lincoln]

Jaja, sånn føles det når man er ung og forelsket. Så blir det slutt og etter en måned har du funnet en ny du føler akkurat det samme for pluss enda litt til.

[Chien]

Du tar feil. Jeg feks har aldri vært fotapt uten en person. Men nå lever ikke jeg for andre da men meg selv.

At ingen er uerstattelige er fullstendig feil

Jeg mener det. Om du mener noe annet, så må du gjerne bare gjøre det.

[AnonymBruker]

Man går i allefall glipp av svært mye om man blir sammen så ung som dere, og er sammen resten av livet. Bare det å ha sex med en eneste person i sitt liv er jo helt utenkelig og kan umulig være sunt. Tror de fleste behøver å "prøve" forskjellige partnere, både følelsesmessig og seksuelt, så kan man begynnte å tenke på å etablere seg med sin livspartner et stykke opp i 20-årene, og helst i 30-årene. Dette sier jeg ikke for å ødelegge stemninga, men det er mange som angrer bittert når de kommer opp i 30-årene og innser hvor mye de har mista av sitt unge liv. Enden på visa blir for mange at de gjennomgår den såkalte midtlivskrisa og prøver å ta igen det tapte, og det ender opp med elendighet som utroskap og annet dritt. Så, ja du vil klare deg helt fint uten han, og rent statistisk sett blir det slutt mellom dere. Anonymous poster hash: ee064...2e1

Hvorfor er det utenkelig å bare ha sex med en eneste person?

Jeg har bare hatt sex med min mann. Vi giftet oss da vi begge var 23 år. Nå er vi over 50, og jeg har aldri angret på at det ble oss to så tidlig. Absolutt ingen midtlivskrise her. Jeg har aldri savnet å ha sex med andre. Har du bare sex med en, får du selvsagt ikke testet ut partnerbytte, trekant osv. Men man kan eksprimentere veldig mye med en partner man er trygg på. Vi har et rikt sexliv.

Vi feiret sølvbryllup for et par år siden, og gleder oss til å feire gullbryllup sammen også.

Anonymous poster hash: 9aec2...d41