Mulig å få mann som ikke er forelsket til å bli forelsket?

[AnonymBruker]

Ja, som tittelen sier, lurer jeg på dette. En mann har etter to måneders dating, og sex, sagt at han ikke er forelsket i meg.

Han er verdens fineste og snilleste mann, og jeg er sønderknust. Vi har en magisk seksuell tiltrekning, kan le og tulle med hverandre, timene flyr av sted når vi er sammen....Men likevel, han er ikke forelsket.

Er det noe jeg kan gjøre for at han kan bli det? Vi har ikke tilbrakt all verdens tid sammen, så kan ikke si at vi virkelig kjenner hverandre. Jeg prøver å tenke hva ved meg det er som gjør at han ikke er forelsket i meg, og jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg skjønner det ikke. Selvsagt er jeg ikke modellpen, ei heller har jeg en perfekt kropp, og jeg er usikker, har lav selvtillit...men likevel er jeg veldig snill, kjærlig, omtenksom, smart, sterk.

Tenker iblant at jeg ikke vil mer, han er jo den store kjærligheten.

Er det helt umulig at noen som ikke er forelsket, senere kan falle for den personen han først ikke var forelsket i? Eller, er dette bare noe som skjer i bøker og i filmer? At plutselig, en vakker dag så virkelig "ser" man en person - og så endrer alt seg? Jeg drømmer kanskje for mye, men er dette helt umulig i det virkelige liv?

Jeg er så glad i denne mannen, vil at han skal være lykkelig, vil at han skal ha en kjæreste som er snill og god med ham, som kan elske ham hver dag resten av livet - og jeg vet at det kommer jeg til å gjøre, om jeg får sjansen.

Om jeg fortsetter å være...meg, når vi treffes, og vi møtes gjennom flere måneder, er det da en mulighet for at han blir ordentlig glad i meg og at det gjør at han kanskje en dag vil ha meg som en kjæreste?

Må alle forhold være basert på forelskelse? Han er 40 år og har vært forelsket to ganger....men han har hatt flere kjærester enn det.

Hva om noen har det kjempegodt sammen, trives sammen, har fantastisk sex, liker mange av de samme tingene, kan le sammen, respektere hverandre, deler de samme verdiene og ønskene....Kan ikke det være nok?

Anonymous poster hash: 93a76...500

[Sylvari]

Etter to måneder har man som regel gjort seg opp en mening om hva man ønsker videre med den man dater, om dette er noe som kan bli seriøst eller om det er bare "casual".

[AnonymBruker]

Ja det er såklart mulig. Det har hendt meg også. Men ikke sats hjertet ditt på det, det du er forelsket i er en illusjon foreløbig. Lev ditt liv og la det som skjer skje.

Anonymous poster hash: 5fe7e...7c5

[absinthia]

Neppe! Ikke gjør deg selv så vondt at du går rundt og venter på at det skal skje.

Finnes sikkert en eller annen sjelden historie om at dette har skjedd, men i de fleste tilfeller gjør det ikke det, selv om den som er forelsket prøver alt den kan.

[AnonymBruker]

Ja det er såklart mulig. Det har hendt meg også. Men ikke sats hjertet ditt på det, det du er forelsket i er en illusjon foreløbig. Lev ditt liv og la det som skjer skje.

Anonymous poster hash: 5fe7e...7c5

Plutselig ble jeg litt glad! Hvordan var din situasjon? Hva hendte, etter hvor lang/kort tid etc.?

Anonymous poster hash: 93a76...500

[AnonymBruker]

Neppe! Ikke gjør deg selv så vondt at du går rundt og venter på at det skal skje.

Finnes sikkert en eller annen sjelden historie om at dette har skjedd, men i de fleste tilfeller gjør det ikke det, selv om den som er forelsket prøver alt den kan.

Du har sikkert rett, men likevel så vil jeg ikke la noe være uprøvd....Om det finnes 0.00000001% sjanse for at han en dag blir forelsket i meg, så vil jeg jo fortsette å møte ham slik at jeg ikke risikerer å gå glipp av det.

Anonymous poster hash: 93a76...500

[Gjest Lille-pus]

Du har sikkert rett, men likevel så vil jeg ikke la noe være uprøvd....Om det finnes 0.00000001% sjanse for at han en dag blir forelsket i meg, så vil jeg jo fortsette å møte ham slik at jeg ikke risikerer å gå glipp av det.

Anonymous poster hash: 93a76...500

Tenk på hva det koster deg mentalt å fortsette å møte ham slik situasjonen nå er.

[AnonymBruker]

Tenk på hva det koster deg mentalt å fortsette å møte ham slik situasjonen nå er.

Ja, men det vil jo muligens koste meg mye mer å slutte og møte ham..... Ved å møte ham får jeg jo på en måte levd ut noe av kjærligheten jeg har inni meg når vi har sex, når vi kysser, når han holder rundt meg. Selv om jeg har lyst til å dø hver gang vi sier ha det til hverandre, er det bedre enn å aldri få se ham. Forestiller meg at det vil være som å bli kastet ut i et mørke uten håp om noensinne å komme meg opp og ut.

Anonymous poster hash: 93a76...500

[AnonymBruker]

Plutselig ble jeg litt glad! Hvordan var din situasjon? Hva hendte, etter hvor lang/kort tid etc.?

Anonymous poster hash: 93a76...500

Han brukte meg for sex og jeg var helt betatt av han. Etter noen måneder flyttet han bort med en ny kjæreste, jeg fikk meg en ny kjæreste. Etter et par år flyttet han tilbake og jeg var nysingel selv. Etter vel 4 måneder så ville han forsøke med oss to. Det førte til et langvarig forhold som jeg brøt ut av.

Som du ser så kan mye skje, derfor bør du ikke sette livet ditt på vent for noen. Du kan/vil for alltid ha han i hjertet ditt og hvis det er meningen så vil det skje. Men du kan ikke gjøre noe mer enn å være deg selv og leve ditt liv per idag. Jeg kan ikke stresse det nok, lev ditt liv.

Anonymous poster hash: 5fe7e...7c5

[AnonymBruker]

Han brukte meg for sex og jeg var helt betatt av han. Etter noen måneder flyttet han bort med en ny kjæreste, jeg fikk meg en ny kjæreste. Etter et par år flyttet han tilbake og jeg var nysingel selv. Etter vel 4 måneder så ville han forsøke med oss to. Det førte til et langvarig forhold som jeg brøt ut av.

Som du ser så kan mye skje, derfor bør du ikke sette livet ditt på vent for noen. Du kan/vil for alltid ha han i hjertet ditt og hvis det er meningen så vil det skje. Men du kan ikke gjøre noe mer enn å være deg selv og leve ditt liv per idag. Jeg kan ikke stresse det nok, lev ditt liv.

Anonymous poster hash: 5fe7e...7c5

Litt av en historie, på en måte har du jo vært litt heldig oppe i det hele.

Kanskje jeg er heldig også, men jeg klarer ikke å leve livet mitt uten å tenke på ham, vente på ham. Helst ønsker jeg at jeg ikke fantes, men så er jeg jo dessverre blitt født og har folk som er avhengige av meg de neste 15 årene.

Anonymous poster hash: 93a76...500

[Chloe-]

Du kommer alltid til å tvile på om han faktisk ble forelsket, eller om han bare tok til takke med deg.

Gå videre.

[AnonymBruker]

Du kommer alltid til å tvile på om han faktisk ble forelsket, eller om han bare tok til takke med deg.

Gå videre.

Men det vil jo likevel være uendelig mye bedre enn å leve uten ham.

Anonymous poster hash: 93a76...500

[AnonymBruker]

Litt av en historie, på en måte har du jo vært litt heldig oppe i det hele.

Kanskje jeg er heldig også, men jeg klarer ikke å leve livet mitt uten å tenke på ham, vente på ham. Helst ønsker jeg at jeg ikke fantes, men så er jeg jo dessverre blitt født og har folk som er avhengige av meg de neste 15 årene.

Anonymous poster hash: 93a76...500

Jeg følte det samme men det er slikt som går over. Du virker som et veldig emosjonelt menneske og det eneste som funker for slike som oss er tid og avstand. Nå sa aldri han jeg ble sammen med at han ikke var forelsket (men han sa aldri at han var det heller), hadde han gjort det er det mulig jeg hadde kuttet han ut for å beskytte meg selv. Du fortjener noen som faller for deg.

Anonymous poster hash: 5fe7e...7c5

[AnonymBruker]

Ja, som tittelen sier, lurer jeg på dette. En mann har etter to måneders dating, og sex, sagt at han ikke er forelsket i meg.

Han er verdens fineste og snilleste mann, og jeg er sønderknust. Vi har en magisk seksuell tiltrekning, kan le og tulle med hverandre, timene flyr av sted når vi er sammen....Men likevel, han er ikke forelsket.

Er det noe jeg kan gjøre for at han kan bli det? Vi har ikke tilbrakt all verdens tid sammen, så kan ikke si at vi virkelig kjenner hverandre. Jeg prøver å tenke hva ved meg det er som gjør at han ikke er forelsket i meg, og jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg skjønner det ikke. Selvsagt er jeg ikke modellpen, ei heller har jeg en perfekt kropp, og jeg er usikker, har lav selvtillit...men likevel er jeg veldig snill, kjærlig, omtenksom, smart, sterk.

Tenker iblant at jeg ikke vil mer, han er jo den store kjærligheten.

Er det helt umulig at noen som ikke er forelsket, senere kan falle for den personen han først ikke var forelsket i? Eller, er dette bare noe som skjer i bøker og i filmer? At plutselig, en vakker dag så virkelig "ser" man en person - og så endrer alt seg? Jeg drømmer kanskje for mye, men er dette helt umulig i det virkelige liv?

Jeg er så glad i denne mannen, vil at han skal være lykkelig, vil at han skal ha en kjæreste som er snill og god med ham, som kan elske ham hver dag resten av livet - og jeg vet at det kommer jeg til å gjøre, om jeg får sjansen.

Om jeg fortsetter å være...meg, når vi treffes, og vi møtes gjennom flere måneder, er det da en mulighet for at han blir ordentlig glad i meg og at det gjør at han kanskje en dag vil ha meg som en kjæreste?

Må alle forhold være basert på forelskelse? Han er 40 år og har vært forelsket to ganger....men han har hatt flere kjærester enn det.

Hva om noen har det kjempegodt sammen, trives sammen, har fantastisk sex, liker mange av de samme tingene, kan le sammen, respektere hverandre, deler de samme verdiene og ønskene....Kan ikke det være nok?

Anonymous poster hash: 93a76...500

Alle forhold må ikke være basert på forelskelse. Det høres ut som dere har det fint sammen på alle måter og at det er en spesiell seksuell kjemi mellom dere.

I mitt siste forhold var jeg ikke forelsket i begynnelsen. Jeg var litt betatt og det samme var han. Vi hadde det fint sammen og det du beskriver er som å lese om oss. Vi pratet aldri om forelskelse, men det var mer enn sex, det sa han til meg etter en sen kveld på byen. Da hadde vi datet i par måneder. Likevel kunne han ikke se oss to i et forhold. Jeg trakk meg ofte tilbake, men vi fant alltid sammen igjen når han tok kontakt. Han var usikker fordi vi hadde forskjellige planer og mål for fremtiden. Vi var ulike på mange plan. Han sa likevel at han elsket meg, flere ganger.

Det endte med at vi holdt sammen og ble et par selv om det var endel til og fra. Han var utro en gang og det samme var jeg i en periode der vi ikke hadde kontakt. Jeg tenkte som deg, at jeg selvsagt ønsket at han skulle finne en han kunne være lykkelig sammen med. Jeg var glad i han, mer enn jeg ofte var tilbøyelig til å innrømme for han. Ofte ga jeg han en kald skulder for å skjule min egen usikkerhet, men vi pratet ut om alle misforståelsene og ble gradvis bedre kjent og trygge på hverandre. Vi begynte å legge planer for en felles fremtid, hvordan vi ville leve når den dagen kom at vi ble pensjonister, ferier vi skulle dra på året etter. Alt virket perfekt og jeg tviler ikke på at det var kjærlighet.

Jeg har ikke lyst å skrive hvorfor jeg er singel nå, det kom så brått og uventet og en dag var han ikke mer. Han ble rammet av akutt hjertesvikt.

Selv om forholdet hadde sine problemer og det mange ganger var smertefullt med mye tvil og usikkerhet, angrer jeg ikke på at jeg klarte å leve i nuet og ikke bekymret meg om det en dag kunne ta slutt. Jeg har ikke noe råd til deg ts, men dere har bare vært sammen i noen uker. Prøv å senk skuldrene og ta det som det kommer. Hvis han bare vil ha vennskap, kan du forklare at det blir vanskelig for deg. Men følg magefølelsen din. Ethvert forhold starter ikke med forelskelse og i godt voksen alder har de fleste bagasje og har det mer med å rygge inn i et forhold fremfor å hoppe inn i det.

Anonymous poster hash: 20ca9...af1

[Apehjerne]

Alle forhold må ikke være basert på forelskelse. Det høres ut som dere har det fint sammen på alle måter og at det er en spesiell seksuell kjemi mellom dere. I mitt siste forhold var jeg ikke forelsket i begynnelsen. Jeg var litt betatt og det samme var han. Vi hadde det fint sammen og det du beskriver er som å lese om oss. Vi pratet aldri om forelskelse, men det var mer enn sex, det sa han til meg etter en sen kveld på byen. Da hadde vi datet i par måneder. Likevel kunne han ikke se oss to i et forhold. Jeg trakk meg ofte tilbake, men vi fant alltid sammen igjen når han tok kontakt. Han var usikker fordi vi hadde forskjellige planer og mål for fremtiden. Vi var ulike på mange plan. Han sa likevel at han elsket meg, flere ganger. Det endte med at vi holdt sammen og ble et par selv om det var endel til og fra. Han var utro en gang og det samme var jeg i en periode der vi ikke hadde kontakt. Jeg tenkte som deg, at jeg selvsagt ønsket at han skulle finne en han kunne være lykkelig sammen med. Jeg var glad i han, mer enn jeg ofte var tilbøyelig til å innrømme for han. Ofte ga jeg han en kald skulder for å skjule min egen usikkerhet, men vi pratet ut om alle misforståelsene og ble gradvis bedre kjent og trygge på hverandre. Vi begynte å legge planer for en felles fremtid, hvordan vi ville leve når den dagen kom at vi ble pensjonister, ferier vi skulle dra på året etter. Alt virket perfekt og jeg tviler ikke på at det var kjærlighet. Jeg har ikke lyst å skrive hvorfor jeg er singel nå, det kom så brått og uventet og en dag var han ikke mer. Han ble rammet av akutt hjertesvikt. Selv om forholdet hadde sine problemer og det mange ganger var smertefullt med mye tvil og usikkerhet, angrer jeg ikke på at jeg klarte å leve i nuet og ikke bekymret meg om det en dag kunne ta slutt. Jeg har ikke noe råd til deg ts, men dere har bare vært sammen i noen uker. Prøv å senk skuldrene og ta det som det kommer. Hvis han bare vil ha vennskap, kan du forklare at det blir vanskelig for deg. Men følg magefølelsen din. Ethvert forhold starter ikke med forelskelse og i godt voksen alder har de fleste bagasje og har det mer med å rygge inn i et forhold fremfor å hoppe inn i det. Anonymous poster hash: 20ca9...af1

Nuvel, er ingen forhold som begynner med forelskelse. Først blir man betatt,så forelska osvosv.

Ts: liiiite sjans for at han blir forelska

[tratrins]

Hva mente han med å si at han ikke er forelsket da? Ville han avslutte det dere har, eller var det bare en ærlig innrømmelse uten et ønske om å bryte opp? Er enig med hva andre sier lenger opp her om at ikke alle forhold behøver å begynne med forelskelse. Kan gå fra betatthet til kjærlighet for eksempel. Er ikke alle som opplever den veldig intense forelskelsen, og kanskje i enda mindre grad når man begynner å få litt mer livserfaring!

[AnonymBruker]

Men det vil jo likevel være uendelig mye bedre enn å leve uten ham.

Anonymous poster hash: 93a76...500

Få en ryggrad!

Anonymous poster hash: 34dc2...378

[AnonymBruker]

tratrins, on 17 Mar 2014 - 15:53, said:

Hva mente han med å si at han ikke er forelsket da? Ville han avslutte det dere har, eller var det bare en ærlig innrømmelse uten et ønske om å bryte opp? Er enig med hva andre sier lenger opp her om at ikke alle forhold behøver å begynne med forelskelse. Kan gå fra betatthet til kjærlighet for eksempel. Er ikke alle som opplever den veldig intense forelskelsen, og kanskje i enda mindre grad når man begynner å få litt mer livserfaring!

Han mente at han ikke kan se for seg at vi blir kjærester, men han har også sagt at han er glad i meg og vil at jeg skal ha det bra. At han og er veldig tiltrukket av meg, at det følte han fra første stund vi møttes. Men han vil ikke at jeg skal tro det blir noe "mer" enn det vi har - dvs. et seksuelt forhold.

Han er jo snart 40 og har kun vært forelsket to ganger sier han. Han vil ha kjæreste, og har sagt til meg at han ikke vet hvor lenge vi to kommer til å møtes som vi gjør noe(for å ha sex, kose, spise etc.), siden han vil fokusere på en kjæreste etter hvert -men at han selvsagt ikke vet når han møter en jente han faller for.

I mellomtiden møter han altså meg, og dumme meg håper selvsagt at jeg i løpet av den tiden kanskje kan få ham til å bli så glad i meg at han slutter å ville ha noen andre, at jeg kan bli kjæresten hans, kona hans, få familie med ham. At det kan bli oss to til slutt. Men vet det er lite realistisk, men jeg elsker ham og har aldri møtt noen som har gjort meg så glad, så lykkelig. Jeg har aldri noensinne vært lykkelig forelsket, så dette er ikke noe nytt i så måte, men det nye er intensiteten i følelsene -at jeg bare VET at han for meg er den store kjærligheten og at jeg aldri igjen vil ønske å være sammen med noen annen mann enn ham. Anonymous poster hash: 93a76...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 17 Mar 2014 - 16:02, said:

Få en ryggrad!

Anonymous poster hash: 34dc2...378

Hvorfor skriver du noe så slemt? Anonymous poster hash: 93a76...500

[AnonymBruker]

Du blir jo bare brukt, TS.

Anonymous poster hash: dbef4...f07