AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #1 Skrevet 16. mars 2014 Har dere damer opplevd at en mann lyver om å være et offer for alvorlige hendelser, for å komme seg nærmere inn på dere? Eventuelt at han lyver om alvorlige ting dere selv har vært utsatt for, så dere skal føle dere har noe til felles? Menn, har dere noen gang gjort noe sånt? Anonymous poster hash: f790f...45a
Betty Blue Skrevet 16. mars 2014 #2 Skrevet 16. mars 2014 Nei. Har du opplevd det selv TS? Det hadde jeg tatt som et alvorlig dårlig tegn...
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #3 Skrevet 16. mars 2014 Nei. Har du opplevd det selv TS? Det hadde jeg tatt som et alvorlig dårlig tegn... Jeg vet av noen som gjør det, og lurer litt på hvor vanlig det er. Anonymous poster hash: f790f...45a
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #4 Skrevet 16. mars 2014 Husker en løy om at eksen som han nylig hadde slått opp med hadde vært utro mot han fem ganger, kjente ikke fyren i det hele tatt, og blablabla, så hadde vi sex. Spurte noen venner som jeg fant ut at vi hadde felles om det, og om de visste det, og de alle mente at han ikke hadde hatt kjæreste en gang... Men det var jo bare for en ons, og ikke noe dypere. Og det var forresten ikke på grunn av det jeg lå med han! Anonymous poster hash: 49110...292
Medusa13 Skrevet 17. mars 2014 #5 Skrevet 17. mars 2014 Ja da, vonde oppvekster, overgrep, lider av sjenanse og den pakka der.
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2014 #6 Skrevet 17. mars 2014 Ja da, vonde oppvekster, overgrep, lider av sjenanse og den pakka der. ...han løy på seg overgrep? Anonymous poster hash: f790f...45a
Medusa13 Skrevet 17. mars 2014 #7 Skrevet 17. mars 2014 ...han løy på seg overgrep? Anonymous poster hash: f790f...45a Ja, og det er ikke noe unikt tilfelle. Faktisk ganske klassisk. Slike løgner er for å så en viss omsorg hos andre, for at de skal synes synd på ham og "forstå" handlinger og reaksjoner som egentlig er sjuke. Kommer det til konflikt så blir det brukt som "stakkars meg - det er på grunn av alt jeg har opplevd". Men selvfølgelig finnes det jo også dessverre nok av de hvor dette er sant
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2014 #8 Skrevet 17. mars 2014 Har opplevd en som løy om at han hadde kreft. Det ble slutt fra min side, kan du si. Anonymous poster hash: 5dd92...40a
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #9 Skrevet 18. mars 2014 Ja, og det er ikke noe unikt tilfelle. Faktisk ganske klassisk. Slike løgner er for å så en viss omsorg hos andre, for at de skal synes synd på ham og "forstå" handlinger og reaksjoner som egentlig er sjuke. Kommer det til konflikt så blir det brukt som "stakkars meg - det er på grunn av alt jeg har opplevd". Men selvfølgelig finnes det jo også dessverre nok av de hvor dette er sant Slike må jo lyve så de tror det selv. Sikkert mange som biter på, også. Hm... Så hvis noen gjennomskuer han og ikke vil gi omsorgen eller lar han bruke det som unnskyldning, så er den dama "psykopat" som prøver å bryte han ned? Og så skal neste dame synes enda mer synd på han, fordi den forrige dama var "psykopat"? Anonymous poster hash: f790f...45a
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #10 Skrevet 18. mars 2014 Har opplevd en som løy om at han hadde kreft. Det ble slutt fra min side, kan du si. Anonymous poster hash: 5dd92...40a Så ekkelt. Hvordan fant du ut at det ikke var sant? Anonymous poster hash: f790f...45a
Haribo24 Skrevet 18. mars 2014 #11 Skrevet 18. mars 2014 En gang løy jeg om at jeg hadde klamydia. Ble ikke noe på meg den kvelden :omg:
Medusa13 Skrevet 18. mars 2014 #12 Skrevet 18. mars 2014 Slike må jo lyve så de tror det selv. Sikkert mange som biter på, også. Hm... Så hvis noen gjennomskuer han og ikke vil gi omsorgen eller lar han bruke det som unnskyldning, så er den dama "psykopat" som prøver å bryte han ned? Og så skal neste dame synes enda mer synd på han, fordi den forrige dama var "psykopat"? Anonymous poster hash: f790f...45a Ja korrekt. Og dette er vel litt av psykopaten i et nøtteskall.
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #13 Skrevet 18. mars 2014 Ja korrekt. Og dette er vel litt av psykopaten i et nøtteskall. Har aldri tenkt på han jeg kjenner til som noen psykopat. Det virker som om han oppriktig tror selv at han er et offer, og lever seg veldig inn i det. Kanskje han bare hadde foreldre som alltid skyldte på andre når han gjorde noe galt i oppveksten Anonymous poster hash: f790f...45a
Betty Blue Skrevet 18. mars 2014 #14 Skrevet 18. mars 2014 Jeg vet av noen som gjør det, og lurer litt på hvor vanlig det er. Anonymous poster hash: f790f...45a Nei, det er absolutt ikke vanlig. Men er du helt sikker på at det er løgn da? Kan det være en misforståelse, eller slik at du er en av få som vedkommende har ønsket å dele det med?
Gjest Gjest Skrevet 18. mars 2014 #15 Skrevet 18. mars 2014 En idiotbekjent løy på seg kreft for å få pult.
Betty Blue Skrevet 18. mars 2014 #16 Skrevet 18. mars 2014 Ja, og det er ikke noe unikt tilfelle. Faktisk ganske klassisk. Slike løgner er for å så en viss omsorg hos andre, for at de skal synes synd på ham og "forstå" handlinger og reaksjoner som egentlig er sjuke. Kommer det til konflikt så blir det brukt som "stakkars meg - det er på grunn av alt jeg har opplevd". Men selvfølgelig finnes det jo også dessverre nok av de hvor dette er sant Nei, dette er aldeles ikke vanlig eller klassisk på noe vis! At du kanskje har møtt en som oppførte seg slik er en ting, men jeg kan umulig tro at du har møtt flere. Tror man skal være hundre prosent sikker i sin sak før man avfeier noens personlige historie som løgn på denne måten, og man bør ikke høre for mye på sladder og andres synsing. Vil tro det er svært hardt for en mann som betror sin kjæreste noe så personlig å bli mistrodd og anklaget for å likne på eksen hennes som løy om slike ting...
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #17 Skrevet 18. mars 2014 Jeg mistet min beste venninne da jeg var 12. Kjæresten min da jeg var 16 sa at han visste hvordan det var, for hans beste venninne ble overkjørt rett foran han på vei hjem fra skolen da han var mindre. Det var selvfølgelig løgn, men han var ganske overbevisende der han hadde tårer i øynene. Han løy om mye annet også, håpløs fyr.. Anonymous poster hash: 25ce4...9d2
Betty Blue Skrevet 18. mars 2014 #18 Skrevet 18. mars 2014 Har aldri tenkt på han jeg kjenner til som noen psykopat. Det virker som om han oppriktig tror selv at han er et offer, og lever seg veldig inn i det. Kanskje han bare hadde foreldre som alltid skyldte på andre når han gjorde noe galt i oppveksten Anonymous poster hash: f790f...45a Du svarer fremdeles ikke på hvorfor du er så skråsikker på at han lyver. Selv om hans søster eventuelt blånekter for at han f.eks. ble banket opp i oppveksten, så betyr ikke det at han faktisk ikke ble det. Det kan bare hende at hun aldri så det.
Gjest Silverstream Skrevet 18. mars 2014 #19 Skrevet 18. mars 2014 Var en gutt som hele tiden sa at han hadde tenkt til å ta livet av seg, fordi jeg ikke ville være sammen med ham. Han var veldig slitsom å snakke med .... det var selvfølgelig bare tomme trusler, ville nok at jeg skulle føle medynk ja. Btw, veldig turn-off med gutter som går i offerrollen og spiller på dårlig selvtillit.
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #20 Skrevet 18. mars 2014 Nei, det er absolutt ikke vanlig. Men er du helt sikker på at det er løgn da? Kan det være en misforståelse, eller slik at du er en av få som vedkommende har ønsket å dele det med? Det var snakk om en som var i midten av 20-årene, som greide å vri om det underligste til å bli en offerhistorie. Selv konkrete hendelser der han løy og bedro andre jenter (jeg vet, fordi jeg var til stede selv både når han løy/bedro og hvordan han fikk det til å høres ut etterpå, og jeg kjente noen av de han såret veldig), greide han å vri til at han var offeret. Han hadde en nesten skremmende evne til å fornekte/fordreie virkeligheten. Disse fantasiene samlet han opp og presenterte som en stakkars fyr som hadde hatt et veldig vanskelig liv, og pakket det inn i mye kvasipsykologi for å forklare andre folks dårlige oppførsel (mens de som hadde reagert hadde en veldig god grunn til det). Dermed fikk han alle jentene han møtte til å være ekstra tålmodige og forståelsesfulle, og så kunne han ha flere på gang samtidig uten ubehagelige spørsmål (fordi alle var så opptatt av å behandle han med silkehansker og ikke reagerte på ting de vanligvis ikke hadde funnet seg i), og hvis noen begynte å stille krav sa han bare at han var for ødelagt til å slippe noen inn på seg, noe de hadde forståelse for etter alle historiene (løgnene) han hadde fortalt. Møtte han noen som faktisk hadde opplevd noe riktig ille, levde han seg inn i det og skulle alltid relatere det til egne (liksom-)opplevelser, og bygget opp sterk tillit. Flere ga han mye oppmerksomhet på helt feil premisser. Venner gikk lei av det evige selvpåførte dramaet, og det ble etter hvert bemerket at han heller kanskje burde gå til psykolog, men det ville han ikke... Det gjentok seg all den tid jeg kjente han, og var på ingen måte en misforståelse. Vi er ikke venner lenger. Anonymous poster hash: f790f...45a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå