Gjest Hva skjer Skrevet 2. juni 2004 #1 Skrevet 2. juni 2004 Hei! Er i forhold med ei jente på 24. Selv er jeg 23. Vi har vært samboere i 2, men vært sammen i nærmere 6 år. For en mnd og 2 uker siden valgte hun å flytte ut fordi hun ikke var sikker på følelsene sine for meg. Dette kom som et sjokk på meg, hun har ikke gitt meg noen særlige hint eller pratet med meg om ting hun vil ha ordnet opp i?? Det kan vel sies at hun er en veldig innesluttet jente med vansker for å åpne seg. Jeg er veldig glad i henne for det og ønsker å få forholdet til å fungere igjen! Har skrevet "metervis" med brev og gitt uttrykk for mine tanker og følelser. Det hører med i historien at hun ble betatt av en fyr på en internett tjeneste, men hun har fortalt meg at det ikke har skjedd noe og at dette er over. Er det noen som har noe råd å komme med om hva jeg kan gjøre? Som sagt har vi vært fra hverandre i 1 1/2 mnd. Men hun er ikke nærmere noen løsning enda. Jeg har tatt iniativet til å ta en middag sammen for å opprette en bedre tone og for å fokusere på noe annet enn de negative tingene som har skjedd mellom oss og dette ville hun være med på. Unnskyldningen min var at jeg har snart bursdag og gjerne ville feire den sammen med henne. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne få opp "interessen" ved å knytte positive opplevelser til forholdet og meg igjen? Er det noen som har noen kommentarer eller tips så kom med de! Jeg kan ikke gi opp denne jenta! Hun betyr så mye for meg!
lille mor Skrevet 2. juni 2004 #2 Skrevet 2. juni 2004 Desverre er det ofte slik at jenter kan gå lenge å være missfornøyd i et forhold, og tro at små hint og kommentarer skal oppfattes og tas til etteretning. Hun kan ha gått og ventet på det rette tidspunktet for å avslutte forholdet, da hun kanskje føler hun ikke blir hørt/verdsatt/elsket osv. Jeg forstår at du er glad i jenta og at du gjerne vil ha henne tilbake, men jeg er ikke sikker på om mas er den rette metoden. Er hun forsatt glad i deg kommer hun igjen, men er hun usikker blir hun bare lei maset og mere irritert en smigret. Ta tiden til hjelp, plei kammeratforhold, kjøp deg noen nye klær, ta en tur på byen vis at du kan leve et fullverdig liv uten henne. Da blir du muligens mere spennende og atraktiv for henner. Med tanke på middagen er det kanskje lurt å la henne styre løpet ang. deres forhold og sammtale rundt dette. Sats heller på å gi henne en uforglemmelig aften, slik at hun (viss hun er usikker) blir minnet på hvorfor hun ble samme deg i utgangspunktet. Og viss hun vil snakke, ikke legg deg helt flat bare for å få henne igjen. Husk at dere skal være to i dette forholdet. Og alle går lei en nikkedukke. Lykke til, og jeg håper det ordner seg for deg. Om ikke, så vet jeg at kjærlighetsorg er fryktelig vondt, men det går over det og. Igjen, bare ta tiden til hjelp, og da tro det eller ei finner du en annen som er like fantastisk. :-)
Champagne Skrevet 2. juni 2004 #3 Skrevet 2. juni 2004 For noen år siden gjorde jeg det slutt med kjæresten min gjennom 3 år, vi var smaboere i 1 av dem. Det jeg husker veldig godt fra perioden etter var en mail jeg fikk av ham der han skrev akkurat hva han følte, at han elsket meg selvom det muligens ikke alltid kom så klart frem, at han ikke var sinna på meg for at jeg gjorde det slutt og at han synes det var det riktige å gjøre hvis det var det hjertet mitt sa.. Han sa også at han ville vente på meg i tillfelle jeg skulle ombestemme meg. Den mailen har jeg fortsatt og jeg tar den frem hvis jeg er litt lei meg og føler at ingen er glad i meg. Da blir jeg glad og tenker at han kunne iallfall elske meg... Ble veldig rørt over brevet. Vi ble aldri sammen igjen, men det var fordi jeg var forelsket i en annen, og da jeg var ferdig med han 2 år senere (sånn ca nå...) hadde han funnet seg en ny Han drev også og ringte masse og sendte meldinger. Det kunne bli litt slitsomt. Så ikke MAS, skriv ned det du føler og la henne ta det neste steget er mitt råd.
vimsa Skrevet 3. juni 2004 #4 Skrevet 3. juni 2004 Ikke mas, la hun ta det i sitt eget tempo. Som en annen skrev her også, vis henne at du kan leve et fullverdig liv uten henne. Det kan jo gjøre at hun synes du blir spennende igjen, det at du faktisk klarer deg helt glimrende uten henne Lykke til! Håper alt ordner seg til det beste for deg
BREKKA LILL Skrevet 3. juni 2004 #5 Skrevet 3. juni 2004 Jeg gikk fra min kjæreste etter 9 år... Han skjønte ingenting -stakkern. Jeg brukte mange dager etter bruddet for å forklare han hvorfor.. og han gråt og var helt fortvilet.. Jeg hadde prøvd å gjøre det slutt mange ganger før, men han har da grått og helt nedfor, så jeg tok han tilbake.. gang på gang, selv om jeg visste at det ike ville fungere... Den siste gangen hadde jeg bestemt at NÅ ville jeg ikke mere.. Forholdet var kaldt og følelsesløst... Grudde meg til jeg kom hjem fra jobb og trivdes ikke i det hele tatt sammen med han.. Han hadde det fint han - sa han - de gangen jeg tok opp problemen i forholdert sa han at han ikke følte at vi hadde noen problemer, derfor var det ikke noe å snakke om.. han SÅ IKKE det samme som jeg i forholdet, vi ville ikke det samme.. Vi hadde ulik syn på forholdet Kan det være at din kjæreste ikke ville det samme i forholdet?? Det er ingens sin feil, men man kommer til et punkt der man har laget en stor grøft mellom seg, så man er adkilt i sine ønskeer og tanker. Jeg må fortelle at både jeg og han har det bra på hver vår kant. Han fant en som gikk på den samme "veien" som han og det gjorde jeg også..
nat26 Skrevet 3. juni 2004 #6 Skrevet 3. juni 2004 Å mase på henne er ingen løsning.Prøv å leve livet videre,vet det ikke er enkelt.Hvis hun virkelig vil ha deg,så kommer hun tilbake.Tro meg.Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå