Ustabile følelser i forholdet. Vil man aldri bli helt sikker?

[AnonymBruker]

Hei Jeg er nødt til å få utløp for dette her, fordi jeg kjenner at jeg snart blir GAL.

Saken er at det omtrent hele tiden svinger i følelsene mine relatert til samboeren min. En dag er jeg veldig forelsket, og klar for barn og hele den pakka. Mens en annen dag får jeg helt angst (slik som nå) og nesten vurderer å gjøre det slutt. Dette er utroooolig irriterende, spesielt når jeg ser alle andre lykkelige par som ser skråsikre ut på sitt eget forhold.

Jeg har vært sammen med samboeren min i to og ett halvt år, samboer i to år. Når jeg møtte han tok han meg med storm, jeg falt fullstendig. Jeg synes han var ekstremt kjekk, sjarmerene, blid og morsom. Det synes jeg også i dag, men.. nå etter alle disse årene har jo selvsagt andre sider også kommet frem. Han har ingen store negative sider som jeg ikke liker, kun småting som alle har. Kan vel trygt si at kjærlighet gjør en blind. Jeg vet egentlig ikke om jeg hadde blitt sammen med han omigjen dersom jeg hadde møtt han på ny igjen. (Eller jo.. jeg hadde nok det..?)

Uansett.. Poenget er at jeg ikke klarer å slå meg til ro med han. Eller, jo..egentlig har jeg jo gjort det (da vi sitter med hus sammen) men jeg har liksom en liten del i meg som stritter i mot og gjør meg usikker. Hva om det er en bedre mann for meg der ute? Er det virkelig samboeren min jeg skal få barn og slå meg til ro meg? Skal jeg aldri være singel igjen? Disse tankene slår meg titt og ofte selv om jeg elsker kjæresten min. Ja, jeg elsker han.. men jeg er i blandt usikker på om han er ¨den beste¨ for meg.

Må nevnes at kjæresten min ikke er norsk, og har fåtall av venner her. Han har selvsagt prøvd å danne nye bekjenskap, men ikke alle har vært vellykket da folk som oftest har nok med seg og sitt. Samboeren min har ellers en helt ok jobb som innebærer nattarbeid (litt kjedelig da jeg omtrent aldri ser han om kveldene). Ellers har vi det ganske greit sammen. Ikke fantastisk, men heller ikke kjipt. Noen dager er alt supert... en annen dag mindre fantastisk.

Alle sier at man bare vet når man har funnet den rette, men for meg er kjæresten min rett en dag, mens en annen dag er han ikke.

Hvorfor er jeg så forbanna usikker og ustabil i følelsene mine? Jeg har fortalt han om dette, men han flirer det egentlig bare litt bort. Dette fordi han er vandt med at følelsene mine svinger hele tiden, og jeg sitter jo her enda så..

Så en siste ting. Jeg nærmer meg 25 år, og det er sikkert en faktor som gjør at jeg stresser. Jeg begynner å bli voksen, og alderen min tilsier at barn ikke bør være alt for langt unna. Herregud, jeg får helt ANGST bare av tanken!!!

Skal jeg bare la dette tute og gå? Kanskje jeg blir mer sikker med tiden? Tenk om jeg gjør det slutt, for så å finne ut at han faktisk var rett?

Andre?

Anonymous poster hash: d2ebb...006

[AnonymBruker]

Jeg lurer også litt. For noen sier at man bare vet når man møter den rette at han er den rette. Da er det ingen tvil. Mens andre sier at man kan tvile, men at å holde sammen er et bevisst valg.

Jeg var sammen med en i 3 år.. Tvilte av og til på forholdet (fordi det var mitt første ordentlige forhold tenker jeg. Han var mer erfaren, og visste at det var en del ting ved et forhold som ikke er perfekt, men som fint kan fungere godt allikevel), og gjorde det til sist slutt...

Har hatt et par forhold etter det. Og vet nå at det første forholdet var det helt klart beste, mest trygge, seriøse og med mest potensiale.

Og jeg lurer på... Kunne det første virkelig vært noe, eller ville jeg visst det allerede da, til tross for at det var første kjæreste i voksen alder? Hadde jeg fått en sjanse med han igjen, ser jeg for meg at jeg ville tatt den og virkelig satset på oss!

Anonymous poster hash: 40877...980

[AnonymBruker]

En annen ting er at noen sier det er helt greit å bli betatt av andre, og at det ikke er til å unngå.

Mens andre sier at om man enser andre, så er man ikke sammen med den rette.

Her er det vel ingen fasit... Men for meg føltes det ikke riktig med en av de jeg var sammen med, når jeg begynte å "se" andre karer. Har vært vant med å kun ha øyne for kjæresten...

Anonymous poster hash: 40877...980

[Tarsan97]

Høres ikke ut som du er klar for giftemål ?

[AnonymBruker]

Slapp av, jeg er 31 og har fortsatt ikke barn, ikke stress med barn la det komme naturlig.

Anonymous poster hash: b7df0...cfc

[AnonymBruker]

Huff, har det litt sånn selv. Men håper på å finne ut av det snart. Men jeg er straks 28 da. Så føler ikke DU trenger å stresse! ;P

Anonymous poster hash: f5306...465

[AnonymBruker]

Huff, har det litt sånn selv. Men håper på å finne ut av det snart. Men jeg er straks 28 da. Så føler ikke DU trenger å stresse! ;P

Anonymous poster hash: f5306...465

Flott at jeg ikke er alene Jeg tenker litt sånn at jeg vil jo ha barn, men jeg vil jo ikke vente for lenge heller. Samtidig kan jeg jo ikke få barn enda når jeg er så ustabil i følelsene mine.

Jeg satt forresten her å tenkte litt i stad, og kom kanskje frem til at det nødvendigvis ikke er kjæresten min det er noe galt med. Kanskje det rett og slett er jeg som kjeder meg i hverdagen? Alt går liksom i det samme hver dag, selv om vi har en ferie i ny og ne.

Jeg har vært i forhold omtrent hele mitt voksne liv. Min forrige eks var jeg sammen med i hele fem år før jeg til slutt gikk i fra han. Det var også fordi jeg følte han ikke var den rette, og det var mye jeg ville se og gjøre som singel. ¨Dessverre¨ varte ikke singeltiden lenge, og jeg fant min nåværende i underkant av ett år etter bruddet med eksen.

Det er så mye jeg vil se og oppleve. Jeg tror jeg innser nå at jeg faktisk stepper inn i det voksne livet, og at ungdommen er forbi. Jeg hadde sikkert hatt godt av å vært singel en periode nå, men på samme tid vil jeg jo ikke miste kjæresten. Man vokser faktisk på å være singel, selv om man nødvendigvis ikke har planer om å ligge rundt. Arg.. dilemma!

ts

Anonymous poster hash: 62e55...bcb

[AnonymBruker]

Det eneste du ikke kan se og oppleve med å ha en kjæreste og et normalt forhold til ham, er å ligge rundt!

Anonymous poster hash: 5d305...ce9

[AnonymBruker]

enten er du en person som alltid er sikker i sine forhold eller så er du ikke det. Dette har med deg og din personlighet å gjøer ikke med den ander personen.

Anonymous poster hash: 94487...726