Savner han

[Gjest forelsket]

Var veldig forelsket i en gutt, og så en dag spurte han meg om vi kunne tenke mer seriøst om hverandre. Må si jeg ble kjempeoverrasket og småsjokkert. Men det var kjempegodt, opplevelsen kan ikke beskrives.

Jeg tok det likevel veldig rolig, og lot han ikke vite noe som helst om mine følelser for han. Nå har vi kjent hverandre i et par måneder, og blitt glade i hverandre. Det går veldig gjensidig. Han er veldig glad i meg, og forteller meg dette morgen og kveld. Jeg er også veldig glad i han, langt mer enn det jeg viser.

Problemet er at jeg tenker på han hele tiden. Han sier at han også tenker en del påmeg, men det hjelper meg lixom ikke så stort. Jeg savner han veldig mye også. Jeg lurer på hvorfor jeg gjør det. Vil ikke at noen av oss skal gå lei hverandre. Derfor tar jeg ting med ro. LIkevel blir savnet bare større og større.

Lurer på hva jeg skal gjøre. Bør jeg fortelle han det? Vil jo ikke være innpåsliten. Vil ikke være masete, vil at ting skal gå i sin tid. Men jeg savner han noe utrolig.

Det gjør kjempevondt, hva skal jeg gjøre?

[*AM*]

Kjenner meg veldig godt igjen her jeg.

Jeg traff en gutt for tre måneder siden, og vi har tatt ting rolig, da han har blitt såret før.

Jeg lot deg gå litt tid, så sa jeg hva jeg følte, og han sa dette var gjensidig, når jeg liksom visste det, ble alt mye lettere.

Synes du skal si hva du føler jeg.