AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #1 Skrevet 16. mars 2014 Jeg skal gjøre det kortest mulig: Jeg har vært sammen med typen min i 10 mnd. Det har vært så mye krangling, gråting, problemer mellom oss at jeg har ikke ord for det engang. Vi har funnet ut av vi begge er ganske forskjellige og ser annerledes på ting, og for å si det slik: Vi er det paret som alle vet krangler så busta fyker og det er så å si ingen som skjønner at vi engang er sammen. En annen ting som også alle vet: Jeg bor hos han, og det skjønner ikke folk at jeg klarer. For det første, han har psykopatiske trekk og han gir seg aldri. Han er så påståelig, sta og direkte frekk og kvalm i oppførselen sin mot meg. Han sier ting som gjør meg usikker og vi har hatt problemer med at han er rett og slett avhengig av pornografi (sier ikke at porno er ille, men når typen ser mye porno som i dette tilfellet så har det gått så utover selvbildet mitt, noe han også vet og likevel fortsatt.) For det andre, han gjør ingenting her hjemme. Og han er den verste til å grise rundt seg og det ser faktisk ganske jævelig ut her om jeg ikke rydder/vasker ca annenhver dag, og når folk kommer på besøk skjønner de heler ikke den biten med at jeg hæler å bo her når han de ser hvor grisete han er og at jeg er den som "går etter" og fikser alt.Her kommer det: Etter at vi hadde vært sammen i omtrent 4 måneder skjønte jeg hvilken type han var. Jeg tenkte hele tiden at jeg måtte avslutte forholdet og at jeg ville gi meg selv et helvete med å være sammen med han. Men jeg fortsatte og holde ut... Så møter jeg denne kompisen hans (La oss kalle han Erik), egentlig er de ikke kompiser men mer bekjente. - Jeg likte Erik med engang. Jeg merket at jeg aldri har møtt noen som var så lik meg som han var, vi kunne sitte å prate om alt mulig, hadde en kjempe god tone og ikke minst: Vi lo av det samme, og hver gang jeg tilfeldigvis har møt på han så har vi alltid noe morsomt å fortelle hverandre som begge ler like mye av. - jeg skal være ærlig nå: Jeg og typen min ler ikke av det samme. Han kritiserer min humor, får meg til å føle meg liten når jeg ler og viser tegn til å være "oppgitt" over meg når jeg er glad/ler av noe.... Jeg skal også være ærlig å si, at da jeg traff typen min så falt jeg mer for utseendet hans - Når det kommer til Erik så falt jeg jo for han, for personligheten. På fredag som var hadde jeg og typen en krangel, han ble for full og kalte meg alt mellom himmel og jord. Så gikk han bare å la seg til slutt. Jeg var så lei meg, så skrev jeg til Erik på facebook. Erik sa at han skjønte meg, at han brydde seg utrolig mye om hvordan jeg hadde det og sa jeg alltid måtte kunne snakke med han om det var noe... Dagen etterpå fikk jeg en ny melding av han - Han skrev at han hadde våknet på lørdag og følt seg som dritt fordi han hadde lyst å hjelpe meg mer, og følte han ikke hadde hjulpet meg nok når jeg hadde det så vondt å var så trist kvelden før... I går kveld, rundt 1 på natta, fikk jeg melding om at han hadde vært på fest men tenkt seg hjemover, og lurte på om vi skulle møtes...Jeg svarte ikke. Jeg vil ikke være utro. Men nå føler jeg at jeg har møtt en jeg virkelig kunne hatt et godt forhold med, og det er ikke med han jeg er sammen med. Fortsetter jeg å være sammen med typen er jeg redd jeg blir totalt ødelagt til slutt. Selvbildet mitt var så å si "normalt" da vi møttes men jeg føler han har ødelagt meg så mye på den måten - og det kan virkelig ikke være bra.Hva gjør jeg?! Hvordan går jeg fram med alt dette.. Ingen fortjener å oppleve at dama / typen er utro, og jeg vil ikke være det heler.. Men hva gjør jeg? Er det riktig av meg å gå fra typen, ville du gjort det? Ville du heler satset på "Erik" enn min type? Anonymous poster hash: 99660...cd1
absinthia Skrevet 16. mars 2014 #2 Skrevet 16. mars 2014 Jeg hadde kuttet ut typen med en gang, helt uavhengig av kompisen. Dere har bare vært sammen en liten stund og har ikke barn, så du er slett ikke nødt til å " holde ut" . 6
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #5 Skrevet 16. mars 2014 Jeg hadde kuttet ut typen med en gang, helt uavhengig av kompisen. Dere har bare vært sammen en liten stund og har ikke barn, så du er slett ikke nødt til å " holde ut" . Sant, sant... Nei har aldri vært nødt å holde ut - Men jeg er slik som person, jeg blir for glad i andre uansett hvor vanskelig det er og bare fortsetter "å holde ut". Jeg gir ofte 90-100% av meg til andre selvom jeg ikke får det samme tilbake... Vet jeg er glad i han jeg er sammen med, bryr meg jo om han, men "elsker" han ikke...Det kan jeg ikke si jeg gjør. Men vi har det slettes ikke bra sammen. Og når vi har det bra sammen, varer det ikke lenge før han blåser seg opp / er frekk, nedlatende osv. -TS Anonymous poster hash: 4e3b7...8cd
mrrte Skrevet 16. mars 2014 #6 Skrevet 16. mars 2014 Jeg skal si deg noe TS: Jeg tror også Erik likte deg med engang Og når du betrodde deg til han om at du slettes ikke har det lett med typen din (Som jeg tror de fleste vil forstå utfra innlegget ditt) - så tror jeg han ble veldig glad for at du betrodde deg, fordi han da mest sannsynlig liker deg og bryr seg når han hører hvordan du har det. Siterer Adelia : Gjør det slutt å ta det som det kommer!
absinthia Skrevet 16. mars 2014 #7 Skrevet 16. mars 2014 (endret) Sant, sant... Nei har aldri vært nødt å holde ut - Men jeg er slik som person, jeg blir for glad i andre uansett hvor vanskelig det er og bare fortsetter "å holde ut". Jeg gir ofte 90-100% av meg til andre selvom jeg ikke får det samme tilbake...Vet jeg er glad i han jeg er sammen med, bryr meg jo om han, men "elsker" han ikke...Det kan jeg ikke si jeg gjør. Men vi har det slettes ikke bra sammen. Og når vi har det bra sammen, varer det ikke lenge før han blåser seg opp / er frekk, nedlatende osv.-TS Anonymous poster hash: 4e3b7...8cd Da må du lære deg til å si til deg selv at " nok er nok - dette fortjener jeg ikke!" Jeg har levd i et dårlig forhold i ca 12 år og sliter på enkelte punkter fortsatt med ting som kommer av det, selv om det ble slutt for mer enn ti år siden og at jeg nå har verdens beste kjæreste og samboer. Endret 16. mars 2014 av absinthia 1
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #8 Skrevet 16. mars 2014 im just gonna put it out there, men jeg håper for din del at det ikke er SÅ ille mellom dere 2 som du beskriver det, jeg føler kanskje du overdriver det for å få de svarene du vil ha. "Dropp han, kompisen passer mye bedre til deg". dette tror jeg kun er for å få en form for bekreftelse som du var ute etter. MEN jeg er helt enig, når du skriver det du gjør, så passer du helt klart ikke med han, men det er du som vil ut av forholdet virker det som, ikke drep han på Internett slik du gjør, heller bare si at du ikke føler det samme for han som du gjorde når dere ble sammen eller noe slikt. Men det er kanskje min største frykt, er at kjæresten min skal bli forelsket i en av de mange som er forelsket i henne, som hun har kontakt med, jeg vil ikke bestemme hvem hun skal henge med, så jeg legger meg ikke så mye borti det, jeg stoler på henne, Men ja, min største frykt er at hun skal bli forelsket i en av de, og finner ut at hun er ca tre nivå høyere enn meg Anonymous poster hash: 42686...87a
Gjest Mrs. Random Nick Skrevet 16. mars 2014 #9 Skrevet 16. mars 2014 (endret) Gå fra han du er sammen med nå. Utseendet forandrer seg gjennom årene. Humoren pleier gjerne å bestå. Siden han Erik er mer bekjent enn kompis av kjæresten din så synes jeg også det er greit å "hoppe over til han". Det hadde jeg ikke syntes om de var gode venner. Men det virker jo åpenbart at du og din nåværende kjæreste ikke er ment for hverandre. Oppdater oss gjerne. Endret 16. mars 2014 av Mrs. Random Nick
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #10 Skrevet 16. mars 2014 Du vet nok selv at det er best at du forlater typen din. Du trenger en kjæreste som bygger opp selvbildet ditt, en som du kan ha det morsomt sammen med, en som du kan leve fint sammen med og som du liker og bo sammen med. Des lengre du venter med å slå opp, des vanskeligere tror eg det vil bli.. Det er ikke vits i å holde ut et halvt år til bare "fordi", det eneste du risikerer er at du er blitt mer avhengig av kjæresten din. Du er ikke sterk om du holder ut, du er sterk om du tar steget og slår opp! Så kan du beholde vennskapet med Erik uten å ha dårlig samvittighet for typen din. Erik vil helt sikkert være der for deg å støtte deg etter bruddet, så får du se derfra om det kan bli noe mellom dere Du må gå for magefølelsen din, gjør det som blir best for deg på lang sikt. Det virker som om Erik er en fin fyr, som kan bli en veldig god venn og potensielt kjæreste. Forresten synes jeg det er bra av deg å være så klar på det at du ikke vi lgå bak ryggen på typen din å risikere å være utro, det er jeg helt enig i! Hvis du slår opp står du fritt til å gjøre hva du vil. Lykke til Anonymous poster hash: 48d6d...3d5
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #11 Skrevet 16. mars 2014 Du må HELT klart slå opp, TS. Ingen tvil om det! Bra at du vil ha det på det rene når det gjelder kompisen, og heller se hvordan det blir mellom dere etter at det er slutt med typen. Lykke til Anonymous poster hash: 22bbc...903
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå