Følge barna med haukeøyne eller slappe av?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan dere gjør det når dere er på Lekeland, lekeplasser, lekerom ol. med barna. Lar dere de være litt alene eller følger du de med haukeøyne?

Dere synes sikkert det er en rar ting å tenke over, men jeg er en overtenker..

Altså, jeg har en 3-åring som er veldig sosial, mens jeg selv er ganske sjenert. Jeg prater med andre foreldre å sånn, men er ikke noe stor-prater. Om datteren min leker med andre barn, er det greit. Men om hun følger etter det barnet til foreldrene, er jeg redd de synes det er til bry, så da sitter jeg bare å tripper etter å hente henne.

I sommer var vi på en badestrand, og da fant min datter en lekevenn. De lekte bra og de gikk bort til foreldrene til lekevennen. Jeg lot hun være der litt, før jeg gikk bort for å se hvordan det gikk. Jeg smilte og hilste på foreldrene, men de så ikke på meg en gang, og ville bare ha datteren min bort, til tross for at de bare satt helt rolig og lekte. Resten av oppholdet gikk ut på å stoppe datteren min i å gå bort til dem igjen, da de tydeligvis ikke ville ha selskap.

Ett annet eksempel er fra vi var på Mc'Donalds og alle barna var på lekerommet. Der inne var det en større gutt i 6-7 års-alderen, som hærja og slo de mindre barna. Foreldrene satt langt unna og kikket ikke innom en eneste gang på en time. Til slutt gikk flere foreldre bort å ba de passe på barnet sitt.

Nå har jeg tenkt å dra alene på ett lekeland snart med datteren min, og er litt usikker. Jeg er den typen som følger henne med haukeøyne, og passer alltid på at hun ikke blander seg i noe/blir utsatt for noe. Samtidig er det så slitsomt, det med at jeg er så redd hun er til bry for andre, for hun er veldig sosial. Har dere noen tanker, eller overdramatiserer jeg bare?

Anonymous poster hash: fe86c...ed9

[Maximillian Cohen]

Vi lar datteren vår på litt over 2 år leke ganske fritt når vi er på slike steder, men vi ser jo selvfølgelig til at hun oppfører seg. Jeg har aldri opplevd at andre har gitt uttrykk for at hun er til bry om hun har lekt med deres barn.

Jeg vil tro du bare har vært uheldig med hvem du har møtt på, eller at de i det aktuelle øyeblikket faktisk hold på med noe som de gjerne ville gjøre i fred som familie.

[Ciara]

Jeg tror også du har vært uheldig. Jeg synes i hvert fall det er veldig koselig når mine barn finner andre barn å leke med - og vice versa.

[Lou Salome]

Det tar du bare som det kommer. Umulig å forutse, og unødvendig å spekulere på. De fleste barn og voksne er greie, og liker at andre (fremmede) barn leker med dem. Hvis ikke, er det deres sak å si i fra, men man kan jo godt spørre et " er det greit?" Hvis det blir mye og barnet ditt tydelig følger etter andre, eller slår seg ned hos andre uten at de leker (når de spiser for eks), er det bare å hente henne og foreslå noe annet. På et lekeland er det nok å gjøre.

[AnonymBruker]

Det er en fin balansegang det der. Vi fikk engang en 4åring klengende på oss da vi var på piknik i parken. Ikke noe problem i utgangspunktet (selv om vårt barn bare er ett år), men hun var utrolig krevende/utfordrende/småfrekk, og mora sa bare "det er bare å si nei til henne", før hun gikk å satte seg langt unna... Nei jeg vil ikke oppdra andres barn. Hvis du har en unge andre foreldre har reagert på før, ville jeg holdt et lite øye med henne.

Anonymous poster hash: 6d1f4...50c

[Medusa13]

hauker. Ikke fordi hun kan være til bry for andre, men rett og slett fordi at det er veldig mange mennesker på disse lekelandene og mange uforsiktige større barn som ikke tar hensyn.

[ViljaH]

Jeg har haukeøyne på barna mine på lekeland, badestrand osv. Gjerne fra litt avstand, de må gjerne leke fritt og ikke føle seg totalt overvåket. Jeg er ikke så bekymret for at de skal være til bry. De fleste synes det er hyggelig om barna finner lekevenner. Synes det er helt riktig hva du gjør. De foreldrene på stranda, ville kanskje ha familietid, eller de ville ikke at du skulle slå deg ned for dagen med dem, kan være derfor de var avvisende. Noen gjør jo det, trenger seg på. Jeg ville ikke ha jobbet veldig hardt for å holde datteren unna dem. Mer engasjert barna selv litt bortenfor, spurt om det var greit at datteren lekte litt der, ellers respektert at de ville være i fred og holdt avstand.

[AnonymBruker]

Jeg slipper dem heller ikke av syne på lekeland (er 1 1/2 og 3 1/2 år). Men noe av det koseligste jeg vet, er når andre barn vil leke med mine, når sosiale barn som ditt tar kontakt. Min eldste er ganske sjenert, men hvis et annet barn tar kontakt, og de leker litt, er dette noe hun snakker om i laaang tid etterpå

Anonymous poster hash: 78baf...5fe

[Gjest Magdalene]

Jeg tror også du har vært uheldig. Jeg synes i hvert fall det er veldig koselig når mine barn finner andre barn å leke med - og vice versa.

Signerer veldig denne. Syns det er veldig hyggelig nå ungene finner andre barn å leke med.

Jeg har haukeøyne på barna mine på lekeland, badestrand osv. Gjerne fra litt avstand, de må gjerne leke fritt og ikke føle seg totalt overvåket.

Slik er jeg også. Jeg følger alltid med, men føler ikke i hælene. På lekeland kan det være hun komer ut av synet mitt i ny og ne, men aldri på badestranden.

Eldstejenten vår er også veldig sosial av seg, og syns det er veldig stas å komme i kontakt med andre mennesker. I starten følte jeg meg litt småflau over at hun alltid søkte kontakt med andre familier på lekeland og slikt, og var redd hun "tvang" seg innpå andre familier, men nå bryr jeg meg ikke så mye om det lenger. Hun er temmelig høffelig, så vet at hun ikke ville oppført seg frekt og slikt.

Endret 19. mars 2014 av Magdalene

[onyx]

Haukeøyne på avstand. Jeg blander meg ikke i leken og de får leke fritt med andre barn, men jeg liker å følge med på at de ikke skader andre/blir skadet i voldsom lek. Følger de med andre barn til deres foreldre bruker jeg å hente de med en gang. Barn går gjerne til sine foreldre av en grunn, pause, mat, drikke, trøst etc. Jeg foretrekker også at andre barn blir hentet om de kommer til oss av samme grunn, men også fordi jeg ikke vil ha noe ansvar for å passe på fremmede barn og det føler jeg definitivt at jeg blir påtvunget når andre barn kommer innenfor vår intimsone.