AnonymBruker Skrevet 15. mars 2014 #1 Skrevet 15. mars 2014 Hmm hvor skal jeg begynne. Mannen min skal ta en utdannelse i en annen by enn den vi bor i (ca 9 timers kjøretur unna) jeg og barna skal flytte med han for å kunne bo sammen under utdanningen. Jeg har hele tiden vært imot flytting men har gått med på å gjøre det for en periode. Neste høsten vil jeg flytte tilbake slik at vår datter kan begynne i 1 klasse i byen "vår". Mannen derimot ønsker at vi skal bli boende i byen vi flytter til for der har han familie. Så alt i alt ønsker vi rett og slett å bo i hver våre byer... noen som har vært borti lignende :/ hvordan kan vi begge bli tilfreds i denne situasjonen ? Her vi bor nå har vi bodd hele livet, venner, barnas venner/ nettverk og alt utenom hans nærmeste familie er her. Anonymous poster hash: b90c7...d64
Nordis Skrevet 15. mars 2014 #2 Skrevet 15. mars 2014 Er det kommende høst eller høsten etter der igjen datteren deres skal begynne på skolen? Hvor lang tid tar utdanningen hans?
Nordis Skrevet 15. mars 2014 #4 Skrevet 15. mars 2014 Neste høst. Han er og ferdig neste høsten. Da kan dere jo vente litt med å ta avgjørelsen om hvor dere skal bo og hvor barnet skal gå på skole? Kanskje finner du ut at det likevel er ganske ok i "hans" by i løpet av denne tiden? 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2014 #5 Skrevet 15. mars 2014 Hmm hvor skal jeg begynne. Mannen min skal ta en utdannelse i en annen by enn den vi bor i (ca 9 timers kjøretur unna) jeg og barna skal flytte med han for å kunne bo sammen under utdanningen. Jeg har hele tiden vært imot flytting men har gått med på å gjøre det for en periode. Neste høsten vil jeg flytte tilbake slik at vår datter kan begynne i 1 klasse i byen "vår". Mannen derimot ønsker at vi skal bli boende i byen vi flytter til for der har han familie. Så alt i alt ønsker vi rett og slett å bo i hver våre byer... noen som har vært borti lignende :/ hvordan kan vi begge bli tilfreds i denne situasjonen ? Her vi bor nå har vi bodd hele livet, venner, barnas venner/ nettverk og alt utenom hans nærmeste familie er her.Anonymous poster hash: b90c7...d64 eh du er kvinne. selvfølgelig skal mannen i huset bestemme hvor dere skal bo. Anonymous poster hash: 3ae87...5d6
Medusa13 Skrevet 17. mars 2014 #7 Skrevet 17. mars 2014 Ser for meg et ekteskap som kan gå til helvete hvis dere ikke enes. Jeg skjønner deg veldig, veldig godt, særlig med tanke på det du skriver om at hele nettverket ditt og barnets befinner seg der du bor nå. Han har også tydelig klart å bo langt unna familien i mange år, så jeg regner med at han ikke er typen som er avhengig av en veldig sterk tilknytning til dem
Katana Skrevet 17. mars 2014 #8 Skrevet 17. mars 2014 Håpløst dilemma... Høres nesten ut som at han bruker påskuddet med utdannelsen til å få til permanent flytting for hele familien. I så fall dårlig gjort overfor deg som han vet ikke har lyst til å flytte. Det kan være ganske tøft å bygge nytt nettverk på et fremmed sted, både for barna og deg, selv om han har den nærmeste familien i nærheten. Vanskelig situasjon, men jeg synes egentlig han burde ta hensyn til at stedet dere bor på nå er hjemmet deres og der dere har alle venner og bekjente, og at det kun er han som har lyst til å flytte. Hvis han savner familien sin mye, er det fullt mulig å ta langhelger, enkelte ferier osv. hos dem. 1
ViljaH Skrevet 17. mars 2014 #9 Skrevet 17. mars 2014 Jeg hadde ikke flyttet, hvis dere har et liv dere trives i nå. Det kan være tungt å skaffe seg ny omgangskrets som voksen, så du risikerer å få et fattigere sosialt liv. Vel, alle unntatt mannen kanskje.
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2014 #10 Skrevet 17. mars 2014 Jeg hadde ikke flyttet sammen med han pga utdanningen hans. Ville heller gjort det slik at jeg og barna ble boende i huset, så fikk han heller pendle hjem i helgene. Kjenner mange som har gjort det slik. Leier dere ut huset nå, eller har dere solgt? Jeg tenker også at utdanningen blir et fint påskudd for han, og at han setter seg på bakbeina med hensyn til flytting igjen,..... Kanskje dere burde pratet med en familierådgiver? Anonymous poster hash: d07d0...bbb
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2014 #11 Skrevet 17. mars 2014 ÅÅÅ, jeg er i akkurat samme situasjon (bare at vi ikke har barn enda) Mannen min ble tilbudt drømmejobben i hjembyen sin (50 mil unna) og jeg vil for alt i verden ikke flytte dit. Jeg har ikke noe løsning på problemet ditt, vil bare sende deg en stooor Anonymous poster hash: 1410a...afb
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2014 #12 Skrevet 17. mars 2014 Hvordan er forholdet deres? Bra elelr dårlig, sånn bortsett fra flyttingen? En venninne av meg gjorde det samme som din mann, forlangte flytting til hjembyen sin for ett år. I løpet av dette året gikk hun fra mannen, som da ikke kunne flytte tilbake til Oslo med barna. Og hun kunne bo i hjembyen, med sitt gamle nettverk og familien rundt seg til å hjelpe henne når hun var alene. Det hele var ytterst kalkulert og godt planlagt fra hennes side. Jeg ville vært veldig trygg på forholdet mitt om jeg skulle gått med på sånn midlertidig flytting i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8a571...91d 1
Tante-Sofie Skrevet 17. mars 2014 #13 Skrevet 17. mars 2014 Jeg synes det er veldig dumt å flytte så langt for bare ett år. Barna kan jo ikke være uten venner og nettverk et helt år uansett, så å bruke det som argument blir rart. Innen det året er omme, er det de på det nye stedet som er barnas nettverk og de på det gamle stedet er bare tidligere venner og bekjente. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå