Avlastning

[Linkas]

Jeg lurer på om noen her har avlastning for ungene sine?

Selv har jeg 2 gutter på 8 og 11 år. Minstemann har fått diagnode adhd.

Eldstemann skal inn til videre utredning. De mistenkte adhd med mye uro hos han..

Jeg er alene med goguttene mine, å det er ekkelt og si det men jeg er så sliten pga dem også. Elsker jo guttene mine, men trenger en pause innimellom.

Lurer da på hvordan gå frem? Er det best og ha avlastningen innad i familien?

Tenkte på en helg i mnd..

Erfaringer, tips og råd tas imot med stor takk

[GirlInterrupted]

Det finnes noe som heter home-start. Dette er frivillige, oftest kvinner som hjelper familier som av en eller annen grunn trenger avlastning. Men husker ikke hvor mye de kan tilby av avlastning.

Barnevernet er for mange et litt skummelt ord med dårlige assosiasjoner. Men de er mer enn utsendte for bekymringsmeldinger og de som tar barna dine:) de tilbyr avlastningshjem. Det er også familier såvidt jeg vet. Har en venninne hvis familie var avlastningshjelp for en gutt med downs syndrom 2 helger i mnd.

Se på barnevernets sider. Ellers lærte jeg her om dagen at de har noe som heter "åpen halvtime" der man visstnok kan komme og stille spørsmål og prate. Skal selv få hjelp av home-start, og håper det blir bra og at det holder. Jeg tror at ekstern hjelp kan være best. Da blir hjelp fra familien mer kos enn plikt om du skjønner.

Det er ingen skam å be om hjelp! Tvert imot mener jeg det er en styrke å tørre å be om hjelp. For ikke å snakke om ansvar for både deg selv og dine barns liv!

Lykke til:)

[Linkas]

Nærmeste homestart jeg fant er rundt 4 timer herfra. Blir litt langt unna synes jeg.

Har hatt med barnevernet å gjøre før, de skaffet støttekontakt for eldstemann en periode. Men må si at jeg er skeptisk til dem..

Er det frekt/uhøflig å spørre innad i familien(tanter/onkler) om de kunne tenke seg å stille?

Tenker da ikke begge guttene hos samme familie, det ville blitt for mye og be om. Alene er de greie, sammen er de som en tornado.. Ville jo selvsagt betalt for dette, liker ikke og ikke kunne gjøre opp for meg på ett vis.

[Missy1]

Home start er ikke avlastning, dessuten fungerer det dårlig visse plasser. Vi fikk kontakt med homestart, men de falt helt ut allerede før de rakk å starte hos oss.

Mtp at barna dine har diagnose så har du krav på avlastning og dette søker du gjennom kommunen (forskjellig hva instansen heter, men er innunder barn og unge).

Vi har avlastning i kommunal bolig, men årsaken til dette er at barnet er meget krevende og det er derfor vanskelig å finne egnet privat familie til å ha han.

I noen kommuner er det veldig vanskelig å få avlastning, selvom man har krav på det må man ofte kjempe litt for det, men sånn er det jo også med andre tilbud. Vi har brukt 1,5år på å komme til det nivået vi har behov for.

Ofte ønsker kommunen også at man finner avlastningsfamilie selv, men om dere ikke kjenner noen så blir jo kommunen nødt å ordne det. Det kan dessverre ta litt tid da

[Celtic Heart]

Du søker hos barn og familie i din kommune om avlastning. Vil anbefale deg å snakke med familiemedlemmer om dette er noe de kan tenke seg.

Kommunen hos oss nektet oss å ha mormor som avlaster, noe som førte til at avlastningen ble langt mer slitsom enn ikke å ha avlastning i det hele tatt.

[Medusa13]

Du søker hos barn og familie i din kommune om avlastning. Vil anbefale deg å snakke med familiemedlemmer om dette er noe de kan tenke seg.

Kommunen hos oss nektet oss å ha mormor som avlaster, noe som førte til at avlastningen ble langt mer slitsom enn ikke å ha avlastning i det hele tatt.

Hvorfor i alle dager gjorde de det? viser iallefall at det beste er å ordne dette selv uten å blande inn hjelpeapparatet

[Missy1]

Hvorfor i alle dager gjorde de det? viser iallefall at det beste er å ordne dette selv uten å blande inn hjelpeapparatet

Uten å blande inn hjelpeapparatet så blir det bare som å betale selv for barnevakt isåfall. Avlastning må søkes om via kommunen.

Nå vet ikke vi årsaken til at mormor ble frarådet å ha som avlaster, kan jo hende mormor ikke var helt egnet i forhold til barnets funksjonsnivå.

Jeg vet at svigermor f.eks aldri ville taklet å være avlaster for vårt barn selvom hun i første omgang mener hun fint ville taklet det, han er for utfordrende. Hvis man starter med en plass som avlaster og de kort tid finner ut at de ikke takler det så må barnet bytte avlastningshjem (og kanskje ofte), noe som er lite heldig for et allerede sårbart barn som trenger faste rammer rundt seg

[Medusa13]

Uten å blande inn hjelpeapparatet så blir det bare som å betale selv for barnevakt isåfall. Avlastning må søkes om via kommunen.

Nå vet ikke vi årsaken til at mormor ble frarådet å ha som avlaster, kan jo hende mormor ikke var helt egnet i forhold til barnets funksjonsnivå.

Jeg vet at svigermor f.eks aldri ville taklet å være avlaster for vårt barn selvom hun i første omgang mener hun fint ville taklet det, han er for utfordrende. Hvis man starter med en plass som avlaster og de kort tid finner ut at de ikke takler det så må barnet bytte avlastningshjem (og kanskje ofte), noe som er lite heldig for et allerede sårbart barn som trenger faste rammer rundt seg

jada, kan jo ligge slike hensyn bak også hvis man snakker om krevende funksjonshemminger.

[Linkas]

Nå er heldigvis ikke mine så veldig krevende. Vel, kanskje han største siden har har veldig mye uro og vanskelig for å ta beskjeder..Minstemann er greiere sånn sett. Han har begynt med medisinutprøving, å er blitt en helt annen unge og ha i hus.

Vil helst ha en som kjenner oss, fremmede er jeg veldig skeptisk til uansett hvor gode referanser de måtte ha. Dette henger igjen fra hendelser tidligere i livet mitt.

Guttene har heldigvis mye de trives med å gjøre, og her ett godt forhold til mine onkler og tanter. Derfor jeg kom på tanken og spørre noen av dem.

Hvis de sier ja, må de da "godkjennes" for dette? Eller hvordan fungerer det etter man har funnet noen som er villige..?

[Missy1]

Nå er heldigvis ikke mine så veldig krevende. Vel, kanskje han største siden har har veldig mye uro og vanskelig for å ta beskjeder..Minstemann er greiere sånn sett. Han har begynt med medisinutprøving, å er blitt en helt annen unge og ha i hus.

Vil helst ha en som kjenner oss, fremmede er jeg veldig skeptisk til uansett hvor gode referanser de måtte ha. Dette henger igjen fra hendelser tidligere i livet mitt.

Guttene har heldigvis mye de trives med å gjøre, og her ett godt forhold til mine onkler og tanter. Derfor jeg kom på tanken og spørre noen av dem.

Hvis de sier ja, må de da "godkjennes" for dette? Eller hvordan fungerer det etter man har funnet noen som er villige..?

Skal nok ikke være noe problem. Kommunen blir som oftest glade når de slipper å finne avlastningsfamilie, det er jo en ganske stor del av jobben.

Ring og snakk med kommunen og be om et møte med rett instans så kan de hjelpe deg med å søke (evt ta imot en muntlig søknad)

[Celtic Heart]

Hvorfor i alle dager gjorde de det? viser iallefall at det beste er å ordne dette selv uten å blande inn hjelpeapparatet

de mente at barna ville få det bedre hos fremmede mennesker fordi min eldste sønn sliter sosialt.

moren min var ikke uegnet, heller tvert imot. Hun jobber med barn med spesielle behov.

Vet vi ikke er de eneste som har fått avslag på avlastning fra nær familie.

[Chloe-]

Nærmeste homestart jeg fant er rundt 4 timer herfra. Blir litt langt unna synes jeg.

Har hatt med barnevernet å gjøre før, de skaffet støttekontakt for eldstemann en periode. Men må si at jeg er skeptisk til dem..

Er det frekt/uhøflig å spørre innad i familien(tanter/onkler) om de kunne tenke seg å stille?

Tenker da ikke begge guttene hos samme familie, det ville blitt for mye og be om. Alene er de greie, sammen er de som en tornado.. Ville jo selvsagt betalt for dette, liker ikke og ikke kunne gjøre opp for meg på ett vis.

Jeg ville kontakten den homestarten uansett - kanskje de har frivillige som bor i nærheten. Foruten om møtene er det jo ikke sånn at kontakten foregår på "basen".

Jeg har bare hørt gode erfaringer om home start.