Da var jeg fff.. meg her igjen.

[AnonymBruker]

Jepp. Da er jeg tilbake til kvinneguiden. Sist gang jeg var her så var livet over. Jeg kom aldri til å finne en ny mann i livet, aldri bli lykkelig igjen - LIVET VAR OVER!

Det gikk 9 mnd og den perioden ble den med travleste perioden i mitt liv så langt og var hele tiden på høygir. Jeg tenkte, gud jeg elsker dette livet. MEN, så dukket en ny mann opp av intet og forandre livet mitt totalt igjen.

Dette varte i 2,5 år. 2,5 års reise inn i kjæresteverden med lidenskap. Siste halvåret flyttet vi i lag. Da gikk det skeis. Plutselig ut av intet satt jeg der igjen.

Nå sitter jeg her. Og tenker hva i alle dager har egentlig foregått siste 2,5 årene. Jeg ser at jeg igjen gjorde den store tabben å sette meg selv i bakerste rekke og gjør ALT for at den andre personen som kommer inn i livet mitt skal ha det så bra så mulig hele tiden.

Jeg sitter ikke igjen med den dype kjærlighetssorgen som jeg gjorde sist gang. Nå tenker jeg bare jaja, slik er livet. Men det suger noe jævlig. "jeg gjør verdens største tabbe nå og jeg vet ikke helt hva jeg driver med, men jeg tror det er det beste akkurat nå" - Det har du helt rett i. Adjø.

Bruddet med meg og eksen min hadde samme utgang, men da hadde vi snakket om det i lang tid før det ble endelig slutt så man var sikker på at det var det rette. Han sitter fortsatt på samme stedet som han endte opp på for 3 år siden, og klarer aldri å finne seg en ny dame.

Vet ikke helt hva jeg skal med dette innlegget, men det jeg ønsker er oppmuntring til alt ordner seg og jeg må slutte å forme livet mitt rundt en mann og sette meg selv i første rekke.

Gud jeg er lei av gutter. Jeg trenger en mann. Nyforelskelsen varer ikke evig og man må takle motgang.

Anonymous poster hash: 07036...58d

Anonymous poster hash: 07036...58d

[AnonymBruker]

Menn kan også være smågutter når det kommer til stykket, så det er ikke helt sikkert at det er det du egentlig trenger. Du trenger kanskje å finne deg selv igjen, før du går videre?

Anonymous poster hash: 6dd01...16c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt at jeg måtte være den rasjonelle i forholdet og var på en måte "mora hans" når det kom til sosiale koder og normal oppførsel. Jeg trenger helt klart å finne tilbake til meg selv igjen og lære av dette.

Anonymous poster hash: 07036...58d

[Sylvari]

Vet ikke helt hva jeg skal med dette innlegget, men det jeg ønsker er oppmuntring til alt ordner seg og jeg må slutte å forme livet mitt rundt en mann og sette meg selv i første rekke.

Gud jeg er lei av gutter. Jeg trenger en mann. Nyforelskelsen varer ikke evig og man må takle motgang.

Anonymous poster hash: 07036...58d

Nesten allerede i samme setning der du sier du ikke trenger en mann for å ha det bra, så sier du at du trenger en mann.

[AnonymBruker]

Det har du helt rett i Sylvari. Jeg trenger hjelp til å finne tilbake til meg selv igjen, for jeg er ikke på det stadiet enda.

Anonymous poster hash: 07036...58d

[Sylvari]

Skjønner deg godt, var der selv i masse år, er utrulig slitsomt.

[Gjest Chloe87]

Kjærlighet er oppskrytt.

[Gjest tsejG]

Kjærlighet er oppskrytt.

Kjærligheten er helt fantastisk, men den lever ikke av seg selv, og man kan ikke få både i pose og sekk, slik det ser ut til at mange forventer i dag.

Kjærlighet er en fulltids jobb som stiller store krav til "fagkyndighet". En fagkyndighet som i stor grad havner bakerst i rekka av ting man helst skal bedrive tida med i dagens karrierepregede samfunn, pluss alt man også skal fylle fritida si med for ikke å kjede seg i hjel...

Men du verden for en berusende tilstand det er når kjærligheten blir prioritert, pleiet og fokusert på, og man virkelig skjønner at det meste annet egentlig ikke betyr en dritt i forhold.

Endret 15. mars 2014 av tsejG

[AnonymBruker]

Kjærligheten er helt fantastisk, men den lever ikke av seg selv, og man kan ikke få både i pose og sekk, slik det ser ut til at mange forventer i dag.

Kjærlighet er en fulltids jobb som stiller store krav til "fagkyndighet". En fagkyndighet som i stor grad havner bakerst i rekka av ting man helst skal bedrive tida med i dagens karrierepregede samfunn, pluss alt man også skal fylle fritida si med for ikke å kjede seg i hjel...

Men du verden for en berusende tilstand det er når kjærligheten blir prioritert, pleiet og fokusert på, og man virkelig skjønner at det meste annet egentlig ikke betyr en dritt i forhold.

Det jeg også mener tsejG. Selv om jeg nå har blitt forlatt, så har jeg ikke mistet trua på kjærligheten. Det er bare det at man må finne en som er på denne samme stadiet som seg selv mentalt og som er villig til å ofre litt i det minste for å få ting til å fungere. Dette går ikke når det er kun den ene parten som har trua på et langvarig forhold og at man er klar over at et langvarig forhold kommer ikke av seg selv.

Anonymous poster hash: 07036...58d

[Medusa13]

Kjærlighet er oppskrytt.

Det er jeg pokker meg enig med deg i. Mindre stress og mas og være singel.

[Medusa13]

Finn deg selv. Hold deg singel en lengre periode og kjenn på dine behov. Ha disse klart for deg hvis du skulle gå inn i et nytt forhold. Hvis ikke du tenker på deg selv er det heller ingen andre som gjør det

[AnonymBruker]

Kjærlighet er oppskrytt.

Hvis man er typen som går etter drittsekker, så ja.

Jenter med integritet og som ikke lar seg selv bli behandlet dårlig, klarer seg som regel bra i kjærlighetslivet

Anonymous poster hash: 02c41...c78

[Gjest tsejG]

Det er jeg pokker meg enig med deg i. Mindre stress og mas og være singel.

Naturligvis, det er minste motstands vei det, å være singel...

Derfor er altså kjærligheten heller ikke for alle. Man må ofre en god del, gi av seg selv, være tilpasningsvillig, osv osv. ellers vil det nok bli mye stress og mas ja.

Klarer/gidder man ikke det, har man det absolutt best alene.

[Medusa13]

Naturligvis, det er minste motstands vei det, å være singel...

Derfor er altså kjærligheten heller ikke for alle. Man må ofre en god del, gi av seg selv, være tilpasningsvillig, osv osv. ellers vil det nok bli mye stress og mas ja.

Klarer/gidder man ikke det, har man det absolutt best alene.

Så sant som det er sagt