Delta i konfirmasjon til jente jeg ikke kjenner?

[AnonymBruker]

Ei av mine tidligere venninner fikk barn som 18 åring og spurte bla meg om å være fadder. Jeg svarte ja til dette (tenkte nok egentlig ikke så mye over hva det innebar av ansvar dessverre) og hadde mye kontakt med barnet de første to årene. Deretter flyttet hele familien deres til en annen kant av landet og vi mistet gradvis kontakten. De siste 10 årene har jeg ikke sett min tidligere venninne eller barnet jeg er fadder til. I starten sendte jeg både bursdagsgaver og julegave til jenta, men fikk aldri noen respons eller takk. Jenta fikk en søster og jeg ga dermed storesøstergave samt gave til babyen. Vet ikke helt nøyaktig når det skjedde, men på ett tidspunkt sluttet jeg å sende gaver til jenta.

Nå har jeg fått invitasjon til jentas konfirmasjon og er veldig usikker på om jeg skal reise. Må i tilfelle være borte hele helga da det er en lang tur. Jeg kjenner jo ikke jenta i det hele tatt og er redd for at det bare blir pinlig å være til stede. For ordens skyld så er det ikke et økonomisk spørsmål, kun spørsmål om jeg bør reise selv om jeg ikke har hatt kontakt med dem på alle disse årene.

Videre lurer jeg litt på hva jeg skal gi jenta i gave. Føler jo jeg "skylder henne" en del gaver fra tidligere bursdager og jul. Huff, kjenner skikkelig dårlig samvittighet over dette altså. Er en sosial person som lett prater med folk jeg ikke kjenner, men er redd for at det blir rart både for meg, jenta og resten av familien hennes. Hva ville dere gjort og hva ville dere gitt i gave?

Anonymous poster hash: 07042...668

[Gjest constance90]

Du er jo fadderen. Ikke rart du blir invitert. Jeg syns du skal reise.

[roberta]

Jeg ville sendt et kort og 500,- kroner.

[Løvefrøken]

Jeg syns en fadder skal være til stede i konfirmasjonen. Det er jo ikke jenta sin skyld at du ikke tok mer kontakt når hun var mindre?

[AnonymBruker]

Jeg syns en fadder skal være til stede i konfirmasjonen. Det er jo ikke jenta sin skyld at du ikke tok mer kontakt når hun var mindre?

Nå er det ikke bare opp til fadderen å ta kontakt. Foreldrene har også et ansvar der.

Anonymous poster hash: 24cbc...a36

[AnonymBruker]

Jeg syns en fadder skal være til stede i konfirmasjonen. Det er jo ikke jenta sin skyld at du ikke tok mer kontakt når hun var mindre?

TS her. Jeg er helt enig i at jeg helt sikkert burde gjort mye mer for å opprettholde kontakten. Dessverre har jeg ikke gjort dette og jenta er nå konfirmant. Selv ville jeg synes det var veldig rart dersom det kom en "fremmed" dame i min egen konformasjon, fadder eller ei. Er derfor jeg er litt usikker. Ender sikkert med at jeg reiser for ikke å få dårlig samvittighet i ettertid, men redd det vil bli litt kleint.

Anonymous poster hash: 07042...668

[caroprins]

Jeg hadde nok dratt jeg. Du er jo tidligere venninne med hennes mor og det kan jo være hyggelig å oppdatere kontakten men henne. Når det gjelder konfirmanten så er det vel bare å presentere seg som venninne av hennes mor , fortelle at du var fadder for henne ved hennes dåp og at det var gøy å se henne igjen.

Siden du var fadder til henne så var du vel i barnedåpen også og dermed har du truffet endel av de andre familiemedlemmene før.

Kanskje om du drar dit at dere synes det er så hyggelig å møtes at dere tar opp kontakten igjen.

Når det gjelder presang så hadde jeg vel gitt rundt en 1000 kroner.

[AnonymBruker]

Pappas halvsøster og mannen hennes var blant mine faddere. Prater med henne... Nesten aldri. Dvs har vært hos henne en gang da jeg var liten. Og hun er min tante liksom. Aldri fått gaver eller noe. Ikke ha dårlig samvittighet. Jeg bærer ikke nag til dem. Hadde tenkt at det var spennende å se hvem den fadderen var

Anonymous poster hash: 44c25...66b

[AnonymBruker]

Hva er en fadder?

Anonymous poster hash: f3d9d...72f

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke har sett dem på ti år.. Men har du hatt kontakt via tlf. eller noe?

Merkelig å ikke gi respons når barna mottar gaver, men er det mulig de har forsvunnet i posten på et eller annet vis?

For meg vil det å være fadder si at man har et visst ansvar for barnet. Det har vel med trosopplæring å gjøre for kristne, mens jeg tenker mer generelt. Å skape et godt forhold, og ha kontakt, og forsøke å vedlikeholde det oppigjennom årene. Som en slags "tante" som er der i tykt og tynt.

Men med dårlig eller ikke-eksisterende kontakt med barnets foreldre, er det ikke lett. Så jeg vet ikke helt.. Du må føle selv hva som er mest riktig for deg. Jeg tror nok jeg bare ville sendt en gave utifra det du skriver.

Evt. tatt det som en tur, og både vært i konfirmasjon og kost meg på annet vis i området de bor i. Miniferie!

Anonymous poster hash: 952a2...d71

[AnonymBruker]

Nå leser jeg at du ikke har hatt kontakt i mange år. Da følte sikkert moren at du burde inviteres, siden du er fadder. Og du føler du "skylder" noe, siden du er fadder.

Jeg ville helt klart bare sendt en gave i det tilfellet.

Anonymous poster hash: 952a2...d71

[Mizzyy]

Jeg ville bare sendt et kort og en liten pengegave. Veldig trist at man mister kontakten med fadderbarnet sitt, men sånt skjer vel når man ikke tenker nøye nok gjennom valget.

[Blåklokke]

Jeg ville aldri reist dit. Når de ikke engang har hatt oppdragelse nok til å takke for årvisse gaver til jenta OG nytt søsken hadde jeg med beste samvittighet holdt meg hjemme.

[Montefalco]

^{Jeg ville bare sendt et kort og en liten pengegave. Veldig trist at man mister kontakten med fadderbarnet sitt, men sånt skjer vel når man ikke tenker nøye nok gjennom valget.}

^{Hvorfor er det trist å miste kontakten med fadderbarnet sitt? Jeg synes det er mye mer trist å miste kontakten med en god venninne. TS bør stille seg spørsmål om det er et vennskap hun ønsker at skal "gjenopptas". Om svaret er ja, synes jeg hun skal reise. Om svaret er nei, sender hun en pengegave og lar det være med det.}

[Mizzyy]

^{Hvorfor er det trist å miste kontakten med fadderbarnet sitt? Jeg synes det er mye mer trist å miste kontakten med en god venninne. TS bør stille seg spørsmål om det er et vennskap hun ønsker at skal "gjenopptas". Om svaret er ja, synes jeg hun skal reise. Om svaret er nei, sender hun en pengegave og lar det være med det.}

Er vel en selvfølge at det er trist med venninnen også. Jeg ser på det å være fadder som en viktig oppgave og noe man kun gjør hvis man kommer til å være en stor del av barnets liv.

[smilo]

Jeg er i nesten samme dilemma, bare at jeg er konfirmantens mor. Her var det fadder som etter et samlivsbrudd fra min venninne, ikke tok mer kontakt. Vi sendte gave i flere år til jul, men barnet fikk ingenting igjen. Etterhvert droppet vi gaven og min venninnes nye samboer har vel nesten tatt over rollen.

Men så kommer konfirmasjonen og vi må jo nesten be alle fadderne, med nye partnere. Selv om vi ikke har hatt kontakt på flere år.

[AnonymBruker]

Broren min inviterte sin fadder, som han ikke har hatt kontakt med på sikkert 7-8år. Hun var ei tidligere venninne av mamma, men heller ikke de har hatt kontakt de siste årene. Vi var veldig sikre på at hun helt sikkert ikke kom til å komme i konfirmasjonen, men sannelig tok vi feil! Dama dukket opp, og ga vel en tusenlapp(eller 500, husker ikke helt) i gave.

At kontakten sklir ut er noe som kan skje alle, spesielt når man velger venner som faddere. Synes du skal dra jeg. Blir sikkert hyggelig å se de igjen, og kanskje blir det så dere fortsetter å holde kontakten videre:)

Anonymous poster hash: 8c699...2eb

[AnonymBruker]

Samme her. Slekt som ikke er intr i å ha kontakt. Så går det 13-15 år og de forventer et ja til at folk kommer?

Blir helt matt av slike folk.

hører stadig, og leser...du er jo fadder, så du har plikt. Foreldre har like stort ansvar på dette området,men det er tydeligvis glemt så snart dåpen er over.

Ser frem til når alle ungene er konfirmert så jeg blir ferdig med det. Årene går fort, så da skal de giftes...å fadder dere må komme.....takk for meg

Anonymous poster hash: 2f2c7...a62

[estrella]

I min familie har fadder ikke vært noe annet enn en person som stod fremme ved dåpen og står i babyboka oppført som fadder. Det er ikke før jeg ble medlem her inne at jeg har sett at det å være fadder er litt mer "big deal" enn jeg kjenner til. Så jeg hadde neppe dratt, for i mitt hode er det ikke noe stort med å være fadder..Ser ikke poenget med å invitere andre enn de som faktisk kjenner konfirmanten og er en del av livet (i en varierende grad, selvsagt) hans/hennes. På samme måte som i et bryllup og andre større selskap, hvorfor invitere/dra pga høflighet?

[AnonymBruker]

Jeg er i nesten samme dilemma, bare at jeg er konfirmantens mor. Her var det fadder som etter et samlivsbrudd fra min venninne, ikke tok mer kontakt. Vi sendte gave i flere år til jul, men barnet fikk ingenting igjen. Etterhvert droppet vi gaven og min venninnes nye samboer har vel nesten tatt over rollen.

Men så kommer konfirmasjonen og vi må jo nesten be alle fadderne, med nye partnere. Selv om vi ikke har hatt kontakt på flere år.

Da hadde jeg droppet å invitere han. Han har jo vist tydelig at han ikke er interessert i å holde kontakt med dere. Han ble vel fadder fordi hans daværende kone var din venninne. Det er jo grenser hvor seriøst man skal ta disse fadderrollene (både fra deres side og fra hans side).

Anonymous poster hash: eeded...7b8