Har du vært hekta?

[AnonymBruker]

Det har jeg, og det tok meg 2 år og komme meg ut av det, denne boken og denne bloggen hjalp meg veldig:

http://hektablogg.blogspot.no

Hadde det ikke vært for Hektabloggen hadde jeg enda hatt det fryktelig vondt i hektet mitt, som nesten tok knekken på meg. Nå er livet bra igjen, noe såret og desillusjonert og ikke fullt så naiv lengre. Man lærer så lenge man lever. Jeg kommer neppe til å innlede noe forhold til en mann igjen på mange, mange år, så vondt gjorde det.

Fortell om ditt hekt

Anonymous poster hash: eb98e...833

[AnonymBruker]

Jeg er i et slikt forhold nå. Alle punkt stemmer på meg. Men det jeg lurer på er om man er nødt til å komme seg vekk helt og holdent fra personen man er hektet på eller kan man bli mer "balansert" i seg selv og fortsette forholdet

.Mitt forhold kan jeg beskrive slik: Samboer på 6 året, den tiden vi er sammen er på kvelden et par timer før leggetid ( mye jobbing altså) på morgenen før jobb og har 2-3 mindre samtaler på telefon hver dag. Så hverdagen er ikke fylt av mange felles aktiviterer. Ingen barn.I helgene er vi sammen om søndagen, men halve lørdagen går med til jobbing.Vil si han har tegnene på en som hekter og jeg er hektet. Er litt sliten og lei og skulle ønske jeg kunne gi mer blaffen i hva han mener, føler, ønsker osv.

Anonymous poster hash: 51758...936

[AnonymBruker]

Jeg har vært bevisst på mitt hekt i et helt år, og jobbet knallhardt for å komme meg ut av det. Så jeg brøt all kontakt i en hel måned. Ingen møter, ingen sms (blokk), ingen e-post (søppelpost), ingen FB (blokk), intet besøk (koblet ut ringeklokka mi). Siden jeg jobber sammen med han så jeg meg nødt til å ha hjemmekontor denne tiden, veldig dramatisk, men det var helt nødvendig.

Så ga jeg klar beskjed om hvordan jeg hadde det, og sendte han denne lenka. Han grein til meg, men jeg holdt meg knallhard. Og selv da satt han å sa at han ikke visste hva han ville. Og jeg sa: - det er betydningsløst nå, det blir aldri noe mellom oss, ikke nå og ikke i fremtiden. Deretter gikk jeg bare, og lot han sitte igjen.

Jeg har slått opp med han 5-6 ganger, men det førte bare til at han ble mer på, men denne gangen la jeg makt bak orda, og gjorde meg sjøl streng og kald. Og føyde til: OG DU RESPEKTERER MEG! FORSTÅR DU?

Så, null kontakt over en periode er det eneste som fungerer.

Lykke til!

TS

Anonymous poster hash: eb98e...833

[AnonymBruker]

Jeg har vært hekta på en kollega. Må se han hver dag siden han er en av de nærmeste jeg jobber med.

To år har det pågått med heftige sms-runder og masse vanlige sms med hverdagsprat. Om hvor dårlig ekteskapet hans er, om at han var i ferd med å skilles, det var bare det at det passet ikke helt nå fordi at blablabla... Klassikeren. Én gang har vi møttes for sex, utenom jobbfestene da det har utartet seg utover natta...

Hvorfor jeg viklet meg inn i dette? Fordi jeg var ny i jobben og følte kjemi og tiltrekning fra første gang jeg så han. Han løy faktisk at han bodde alene, så at han var gift fikk jeg ikke vite før morgenen etter at vi hadde delt seng på en jobbtur. Da var jeg på kroken, og jeg lot det fortsette pga alt hans snakk om sitt dårlige forhold og alt vi (han og jeg) skulle gjøre når det ble sommer.

Den første gangen han likevel, tross sitt enormt dårlige ekteskap, dro på ferie med kona han etter sigende var så lei av, så stakk det i meg. Selvsagt gjorde det det. Jeg ble sur og trakk meg unna. Han savnet oppmerksomheten og fikk hanka meg tilbake. Helt etter oppskriften i boka.

Sånn har det gått. Jeg har innsett at man drar ikke på ferie etter ferie med en kone man ikke liker. Altså lyger han. Den fornuftige siden av meg var da i ferd med å seire. Likevel har jeg måttet konsentrere meg for ikke å falle igjen. Ikke deltatt på jobbfester. Ikke sendt private sms'er - må jo sende jobbrelaterte av og til. Stå imot alle forsøk på å bli fanget i garnet igjen. For han har forsøkt, etter at jeg sa at nå er det stopp, dette er ikke sunt for noen av oss. Nå har han en kald periode, og jeg håper den varer lenge.

I tillegg er jeg ærgjerrig i forhold til jobb, og tenker at om ledelsen visste... det ville ikke være bra for meg overhodet.

Jeg har vurdert å søke annen jobb. Men jeg trives jo, miljøet er godt, jeg har interessante oppgaver og høy tillit hos kolleger og sjefer. Jeg VIL ikke måtte gi fra meg alt dette bare pga han. Det er han ikke verdt.

Anonymous poster hash: 85b69...498