«Kjemisk reaksjon» mellom mennesker

[AnonymBruker]

Det lages sanger om det, vi hører om det ofte, men hva er det egentlig som skjer og hvorfor? Har du opplevd at du har fått en slik reaksjon av/med en annen person? Ikke "bare" forelskelse og/eller kjæresteforhold, men også kanskje med personer det ikke ble noe videre med, hvem som helst omtrent.

Det virker som man kan få god kjemi, som det også kalles - uavhengig av utseende, sivilstatus, alder og lignende - bare kjemien stemmer. Hvordan vet man egentlig det?

Anonymous poster hash: cc306...957

[AnonymBruker]

Felles interesser, meninger, holdninger, synspunkter = kjemien stemmer

Anonymous poster hash: 2c7ba...6fe

[spektralkatt]

ja, noe så avsindig

noen ganger.... ikke ofte. sjeldent nok til at det er spesielt og viktig, en viktig opplevelse i seg selv, uten at det trenger å ligge noe framtidige forpliktelser i det.

kanskje... når en ser noe i hverandre, gjenkjenner noe, som vekker en nær fortrolighet?

jeg kan ikke svare på hva som skjer, rent fysisk, sikkert en eller annen kjedelig hormonforklaring. men for meg er ikke forklaringen så interessant.

hvordan man vet det? man føler det.

så... jeg vet jeg ikke svarer deg skikkelig på spørsmålet ditt, sikkert andre som kan gjøre det mye bedre.

men det er en opplevelse som bør omfavnes med åpne armer, når en finner seg selv selv midt i den.

[Lakota]

Jeg trodde jeg hadde opplevd det flere ganger. Så ble jeg bedre kjent med en kar jeg har kjent lenge. Og så kysset vi... Og noe slikt kan rett og slett ikke beskrives. Den utrolige følelsen av at alt er rett, og at man endelig er der det er meningen at man skal være. Og heldigvis følte han akkurat det samme, og nå ser det nesten ut som om det kan bli oss allikvel. Til tross for veldig mange hindringer i veien

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg hadde opplevd det flere ganger. Så ble jeg bedre kjent med en kar jeg har kjent lenge. Og så kysset vi... Og noe slikt kan rett og slett ikke beskrives. Den utrolige følelsen av at alt er rett, og at man endelig er der det er meningen at man skal være. Og heldigvis følte han akkurat det samme, og nå ser det nesten ut som om det kan bli oss allikvel. Til tross for veldig mange hindringer i veien

Signerer denne. Trodde jeg hadde blitt snytt for den opplevelsen i løpet av mine førti år. Trodde sånn kjemi/lidenskap kun fantes i bøker/film.

Begynner å skrive med en på nett, super-kjemi. Møter han to ganger. Ikke kjemi fordi jeg var restriktiv, han altfor åpen. Møter han tredje gang, der vi sitter inntil hverandre for første gang. Det gnistrer mellom oss. Han kysser meg, og jeg besvimer omtrent. Sex'en er helt beyond. Vi snakker om alt. Samme humor. Perfekt kjemi ❤️

Anonymous poster hash: b72a3...624

[AnonymBruker]

The science of love

Anonymous poster hash: fd7c6...4eb

[Blid jente]

Er i samme situasjon selv!! Herlig!! :-) Men ikke kommet helt i mål enda vi da!! Er noen hindringer i veien for oss enda, men jeg gir ikke opp!! :-) Gratulerer til dere!!

Jeg trodde jeg hadde opplevd det flere ganger. Så ble jeg bedre kjent med en kar jeg har kjent lenge. Og så kysset vi... Og noe slikt kan rett og slett ikke beskrives. Den utrolige følelsen av at alt er rett, og at man endelig er der det er meningen at man skal være. Og heldigvis følte han akkurat det samme, og nå ser det nesten ut som om det kan bli oss allikvel. Til tross for veldig mange hindringer i veien

[Lakota]

Er i samme situasjon selv!! Herlig!! :-) Men ikke kommet helt i mål enda vi da!! Er noen hindringer i veien for oss enda, men jeg gir ikke opp!! :-) Gratulerer til dere!!

Ja, nei, vi er ikke helt der selv enda. Men kom brått mye nærmere enn vi var for et par dager siden. Da var jeg like ved å gi opp hele greia, men nå... Er så utrolig forelsket og lykkelig! Øyner håp i horisonten

Lykke til!

[Blid jente]

Ja, nei, vi er ikke helt der selv enda. Men kom brått mye nærmere enn vi var for et par dager siden. Da var jeg like ved å gi opp hele greia, men nå... Er så utrolig forelsket og lykkelig! Øyner håp i horisonten

Lykke til!

Tusen takk!! Og lykke til dere også!! Viktig og riktig og ikke gi opp når man er i sånn situasjon tenker jeg. Når man føler på seg at her er det noe...........

[guttemann]

Felles interesser, meninger, holdninger, synspunkter = kjemien stemmer

Anonymous poster hash: 2c7ba...6fe

Ikke enig. Joda, det er i slike sammenhenger man snakker om "god kjemi". Men det trådstarter beskriver i tittelen og første avsnitt er noe annet, eller i hvert fall mer, enn god kjemi. Det er den hodestups forelskelses-liknende følelsen man kan få av noen der både holdninger og interesser kan være vidt forskjellige.

Jeg opplevde det en gang da jeg gikk over VGS. Tror ikke det skjer igjen noen gang, men man vet jo aldri.

Endret 15. mars 2014 av guttemann

[AnonymBruker]

Feromoner pluss alt det der med felles interesser osv og egentlig noe pent ved utseendet.

Anonymous poster hash: 40b73...228

[Gjest Vevila]

Feromoner pluss alt det der med felles interesser osv og egentlig noe pent ved utseendet.

Anonymous poster hash: 40b73...228

TS presiserer jo at hun ikke bare tenker forelskelses forhold.

Jeg har det slik med min beste venninne, vi sa bare pang når vi møtte hverandre.

Har ellers hatt det med en fyr, ble dog slutt etterhvert..

[Lakota]

Tusen takk!! Og lykke til dere også!! Viktig og riktig og ikke gi opp når man er i sånn situasjon tenker jeg. Når man føler på seg at her er det noe...........

Jepp! Og det rare er at jeg har gjort ALT "galt". Sendt hundretusen meldinger, mast som en gal, presset han, testet han (både besvisst og ubevisst)... Uten at vi var "noe" enda liksom. Og enda ser det ut til at han er like interessert enn før... Om ikke mer Var på fylla i går, og vi sendte meldinger fram og tilbake hele kvelden. Ordentlig fyllerør. Våknet med skikkelig fylleangst, men så hadde jeg fått den herligste meldinga noen sinne på telefonen min. Så det var jammen ikke nok til å skremme han vekk det heller!

[AnonymBruker]

Hei, jeg syns overskriften på dette innlegget var veldig fin, for det er veldig relevant til min situasjon akkurat nå. Bare at det er ikke så vakkert og fritt frem. Jeg er gift med to barn. Og har akkurat blitt "love struck" på lang avstand. For min del, prøver jeg å analysere hvorfor dette skjer - i håp om at det skal legge seg.

I mitt tilfelle tror jeg det handler om at man føler man har samme meninger, og små ting som kroppsspråk, blikk. At man føler man blir sett, hørt og likt. Da blir jeg så veldig inspirert. Jeg vil nesten kalle det inspirert, istedenfor forelsket. For det tenner en gnist i meg. Følr jeg lever, blir mer engasjert, mer levende i alt jeg gjør. sansene våkner.

I mitt tilfelle blir det litt sånn at jeg lurer på om dette bare er "falske" signaler jeg ser hos den andre, fordi jeg ønsker å bli forelsket - og "ruser" meg på selve følelsen. Jeg har aldri snakket med personen på tomannshånd. Dette er virkelig avstand, kan man si...derfor helt sprøtt å bli så betatt.

Huff...håper det går over, for det er ikke noe godt å leve med når man har mann og barn som man elsker over alt på jorden.

Men som noen her sa; det kan være fint å bare oppleve det - uten å handle etter følelsene. Håper jeg ser det på den måten om en stund. Og at jeg ikke finner på noe sprøtt som å ta kontakt med han i mellomtiden. Det kan for all del tenkes at han overhodet ikke har kjent på den samme følelsen...og da hadde jeg følt meg temmelig teit. Kanskje alt oppstår bare i mitt sinn - og ikke i hans?

Anonymous poster hash: 36ee1...877

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har opplevd dette med noen jeg egentlig ikke bør oppleve det med. Har kjæreste og ingen planer om å være utro, men når jeg møtte en gammel flamme fra noen år tidligere - så sa det "pang" når øynene våres møttes. Vi snakket en del sammen denne kvelden, og spenningen var der hele tiden. Vet ikke hvordan det var for ham, men er 99,9% sikker på at han følte det samme.

Han har kontaktet meg etterpå, men jeg holder lang avstand og har slettet han fra sosiale media. Kvelden etter vi møttes for første gang på nesten 3 år, gråt jeg i skjul (jeg gråter ca. aldri) og mistet sexlysten med min nåværende kjæreste en liten periode. Nå går det bedre, og jeg elsker jo kjæresten min! Men blir aldri kvitt denne mannen oppe i hodet mitt..

Det som er så spesielt, er at vi ville nok trolig ikke blitt et bra par - jeg og han jeg har denne kjemien med. Vi er som katt og hund, men det er nok fordi vi aldri er enige om noe, og vi begge har en tøff fremtoning som ofte kræsjer. Hvordan kan vi ha en slik intens kjemi når vi ikke går sammen? Det virker som den aldri forsvinner, uansett hvor mange år vi ikke ses på.

Vi var heller ikke forelsket i hverandre den tiden vi "holdt på", og vi bare gled bort fra hverandre.. mest fordi vi begge lå med andre etter hvert og jeg fikk kjæreste. Han hevder at han likte meg, men det tviler jeg på, i og med at han var rask til å finne en "ny".

Hva tror dere?

Anonymous poster hash: 078fd...316

[AnonymBruker]

Kjemi henger ikke nødvendigvis sammen med felles interesse. Jeg har nylig opplevd en enormt tiltrekking ved første øyekast. Jeg følte at også han kjente på denne kjemien også, da han snakket til meg.

Jeg kjenner dog ikke særlig til han, men jeg tviler på at vi har felles interesse. Han har mange år eldre enn meg og vi er på ulike nivå i livet og dessuten er han så og rekne som huseieren min. Så han er ikke aktuell kandidat til at det skal skje noe videre. Men akk så lenge siden jeg har kjent noe sånt ved første blikk!

Tror hormoner som skiller ut en slags kroppslukt er en teori.

Anonymous poster hash: 1bafa...343

[Chaos8X]

...

Endret 19. mars 2014 av Chaos8X

[Gjest Froskejenta]

Jeg har opplevd det Det er intenst og vakkert. Og selv om det aldri ble noe av oss, eller kommer til aa bli noe, vil jeg aldri glemme denne mannen og den fölelsen jeg fikk.

[Zienna]

Det har jeg opplevd to ganger, og jeg glemmer det aldri

På en tettpakket strand i Hellas la jeg merke til en mann som spilte ballspill med vennene sine. Han hadde caps på seg, så jeg så ikke ansiktet veldig godt. Jeg lå langt unna, og han så ikke meg. Jeg ble liggende å følge med ham resten av dagen.

Samme kveld sto jeg ved en bardisk og snakket med noen da han kom inn. Han og vennene stilte seg like ved og bestilte drikke. Jeg skjøv en skål oliven bort til dem. Da så han plutselig direkte på meg. Bare et lite øyeblikk, og jeg ble helt skjelven, og så bort. To flotte uker hadde vi sammen, og da han fortalte at han kjente en helt spesiell tiltrekning da øynene møttes over en skål med oliven, forsto jeg at sånn kan det være. Kjemi, tiltrekning..på sekunder

Nei, det ble ikke oss. Han var engelsk og det ble vanskelig å holde kontakten etter hvert

[K.B.E]

I vennskapelig forhold har jeg opplevd det en gang tror jeg. Med en venninne jeg fikk på folkehøskolen. Vi traff hverandre allerede første dagen, og det klaffet så bra.