Er han den rette for meg? de sier han ikke er "bra nok"

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg har hørt fra foreldre/venner at kjæresten min ikke er "bra nok" for meg. Han er noen år eldre enn meg. Har lavtlønnsjobb. Litt klønete sosialt. Ingen ambisjoner.

Jeg går på ingeniørstudiet, er mye mer spontan og ikke "redebyggende" på samme måte som han. merker at vi har veldig forskjellige interesser og noen få felles.

Men:

Jeg har aldri vært så lykkelig og glad i hele mitt liv. Vi har vært sammen snart 3 år. Og det har bare blitt bedre og bedre. Hvorfor er han ikke bra nok? Og hvorfor føler folk behovet for å "opplyse" meg om dette? Kan også nevne at jeg aldri har vært forelsket i hele mitt liv. Han liksom vokste på meg etter hvert, og kan uten tvil si at jeg elsker ham.

Anonymous poster hash: 217b5...ec4

[AnonymBruker]

bare du kan si om han er rett for deg eller ikke jobb og penger kommer ofte i 2. pri når man faktisk har det fantastisk med en person si at de kan bry seg om sine egne problemer istedet for å lage det for deg

Anonymous poster hash: 63443...0a9

[Jade]

Bare tull. Hvis målet ditt med forholdet var å finne deg en med høyere utdannelse og bedre jobb enn deg, så hadde han ikke "vært bra nok" for deg. Det er uansett DU og ikke familie/venner av deg som setter kravene for hvordan kjæresten din skal være.

Hvis forholdet deres gjør deg lykkelig, så høres han jo helt super ut De er sikkert bare misunnelige fordi de ikke er like lykkelige som dere

[AnonymBruker]

Takk for svar :-)

De virker ikke misunnelige, men er mer opptatt av "status", hva enn en legger i det. Syntes bare det er sårende når familie og venner tenker slik.

Anonymous poster hash: 7ddfb...186

[Gjest Lille-pus]

Jeg mistenker vel at foreldrene dine kjenner deg som person og menneske.

Bak den nåværende forelskelsen ser de vel forover i tid og muligens kan han ansees som en bremsefaktor for deg til å kunne ta den jobb du har mest lyst på når du er ferdig med studiene?

- for han er kanskje ikke nødvendigvis like flyttbar?

Men, det er jo bare tiden som vil vise hva som skjer.

[Sidekick]

Mitt råd er å fokusere på at du har en kjæreste du er lykkelig med. Så lenge han behandler deg og folk rundt deg bra, så spiller det ikke noen rolle hva andre synes om de "manglende ambisjonene" hans eller hva det skulle være. Det er tross alt ikke de som skal være sammen med ham.

Selv ville jeg bedt familien og vennene mine om å klappe igjen dersom de snakket nedsettende om kjæresten min. Det er ikke greit.

For øvrig synes jeg det er fint at du ikke virker å la deg påvirke av det de sier. Det er nok mange relasjoner som har strandet på grunn av at velmenende folk rundt har greid å så tvil i en av partene.

[Veggdyret]

Jeg er ikke "bra nok" for samboeren min heller, ifølge familien og (enkelte av) vennene hans.

Til tross for at jeg er yngre enn ham, har høyere utdannelse og har forsørget ham store deler av forholdet.

Bare å ignorere sånt, enkelte mennesker blir aldri fornøyd - og det viktigste er at DU er lykkelig!

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid dumt å høre på de som er eldre og har mer livserfaring. Forelskelse går over.

Anonymous poster hash: 2e44a...a62

[AnonymBruker]

Jeg mener at det aller viktigste i forhold er å analysere følelsen man får hvis man legger seg ned på kvelden, helst alene, og tenker på fyren sin. Altså ikke følelsen man nødvendigvis får når man er i hverdagslivet, men følelsen man har inni seg når man kjenner skikkelig godt etter. Og jeg mener da at den følelsen man skal ha er som du beskriver i innlegget ditt. Jeg har flere venninner som etter relativt lange forhold med gutter som har vært en "god match" har innrømmet i etterkant at de har savnet noe i forholdet, uten å kunne sette ord på det, da de tross alt har hatt det veldig bra.

Anonymous poster hash: c0076...60a