Problemer med øyekontakt

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et lite (noen ganger større) problem med å holde øyekontakt. Jeg er slett ikke usikker på meg selv sånn ellers, heller nesten tvert i mot - men med visse mennesker strever jeg veldig med å holde øyekontakten. Vet ikke hva det kan være? Har til og med noen ganger samme problem med mennesker jeg har kjent i hele mitt liv (nære venninner f.eks, til og med mor/far).

Sist jeg opplevde dette «problemet» slik at jeg ble oppmerksom på det, var da jeg møtte en «gammel» flørt. Når vi holdt øyekontakt under samtalen (vi satt i tillegg veldig nært), var det som om jeg fikk «støt» hver gang øynene våre møttes. Det er som om jeg fysisk får en reaksjon på øyekontakt, og får vondt omtrent. Denne gangen var det mer positivt, men hos visse mennesker blir jeg nesten uvel av å se dem i øynene.

Er dette i det hele tatt normalt? Trener veldig på å opprettholde ordentlig blikkontakt med folk jeg kjenner og folk jeg daglig omgås, for å ikke virke helt tullete. Dette er som regel heller ikke noe problem, slik at de merker det i allefall. Jeg er heller ingen raring, tror ingen ser på meg som det.

Jente, 20

Anonymous poster hash: bb81a...67d

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det og! Jente 20 her og.

Anonymous poster hash: ec37f...2cf

[AnonymBruker]

opp

Anonymous poster hash: bb81a...67d

[AnonymBruker]

Hvis du ikke sitter klint oppi personen kan det hjelpe å se på et punkt rett mellom øyenbrynene til den du snakker med. Jeg synes det er ekstremt ubehagelig selv, og i samtaler med folk som liker å holde øyekontakt er det enda verre, for jeg blir så utrolig selvbevisst og begynner å vise masse nervøse tegn.

Anonymous poster hash: 54ad7...623

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det! Som jeg skulle skrevet det selv! Utrolig irriterende!

Anonymous poster hash: 2aaee...38d

[AnonymBruker]

trøst deg med at du ikke er den eneste! holder bare øyenkontakten i noen få sekund før jeg må se på noe anna

Anonymous poster hash: 8ddfe...e6c

[AnonymBruker]

Vi hadde faktisk om dette på barneskolen, at det er høflig å se på hverandre når man prater sammen, eller iallfall å se på noen som prater til deg (for å vise at du følger med).

Da fikk vi det tipset om å se mellom øynene (på panna) til folk, hvis vi syntes det var ubehagelig å se rett i øynene. Og at det kunne være en ide og f.eks stirre på noen i 3 sekunder, og så flytte blikket litt til venstre, og så tilbake osv (litt som pauser).

For (vet jeg blir litt krass her nå), det er utrolig ubehagelig for den andre personen også, når folk ikke kikker på dem. Jeg har merket det selv. Hvis jeg prater med en som ikke vil møte blikket mitt, så blir hele samtalen kjempeklein. Jeg synes det er frekt at personen ikke vil se på meg når jeg prøver å ha en samtale, og personen gjør jo hele settingen klein ved å være unnvikende.

Tenk dere i en jobb da, du kommer inn til fastlegen og han nekter å se på deg

Eller du skal handle i en butikk og ingen vil se på deg når du skal betale.

Så jeg ville prøvd å finne litt motivasjon til å drille meg selv til å få det til!

Sliter dere også med å vise ansiktsuttrykk?

Anonymous poster hash: 90e12...e69

[Genesis]

Jeg har alltid hatt et lite (noen ganger større) problem med å holde øyekontakt. Jeg er slett ikke usikker på meg selv sånn ellers, heller nesten tvert i mot - men med visse mennesker strever jeg veldig med å holde øyekontakten. Vet ikke hva det kan være? Har til og med noen ganger samme problem med mennesker jeg har kjent i hele mitt liv (nære venninner f.eks, til og med mor/far).

Sist jeg opplevde dette «problemet» slik at jeg ble oppmerksom på det, var da jeg møtte en «gammel» flørt. Når vi holdt øyekontakt under samtalen (vi satt i tillegg veldig nært), var det som om jeg fikk «støt» hver gang øynene våre møttes. Det er som om jeg fysisk får en reaksjon på øyekontakt, og får vondt omtrent. Denne gangen var det mer positivt, men hos visse mennesker blir jeg nesten uvel av å se dem i øynene.

Er dette i det hele tatt normalt? Trener veldig på å opprettholde ordentlig blikkontakt med folk jeg kjenner og folk jeg daglig omgås, for å ikke virke helt tullete. Dette er som regel heller ikke noe problem, slik at de merker det i allefall. Jeg er heller ingen raring, tror ingen ser på meg som det.

Jente, 20

Anonymous poster hash: bb81a...67d

Det er jo ikke vanlig å holde streng øyekontakt når man prater sammen. Man ser den andre i øynene innimellom i et par sekunder, eller når man skal understreke et viktig poeng. Øyekontakt holdes lenger hvis man snakker om dype, personlige, eller viktige ting. Men i en dagligdags samtale trenger man jo ikke holde øyekontakt hele tiden.

Øyekontakt er jo klart viktigere med mennesker man treffer for første gang enn folk man har kjent lenge.

[Sidekick]

Jeg hører litt dårlig, så blikket mitt trekkes automatisk mot munnen til den jeg snakker med. Dette er nok mest en psykisk greie siden jeg overhodet ikke er noen leppeleser. Midt i en samtale kan jeg ta meg i å tenke at jeg burde se den andre i øynene. Har merket meg at jeg synes det er ubehagelig. At det blir for intimt og at det føles som den andre kan se rett inn i sjelen min. Dette gjelder hovedsaklig under samtaler. Har ikke noen problemer med å sende små interne beskjeder o.l. via blikkontakt.

Så vi er flere som har problemer med øyekontakt, selv om mitt perspektiv kanskje er noe annerledes.

[AnonymBruker]

Andre folk greier ikke å se om du stirrer på nesa deres eller i øynene, så du kan godt bare se på nesa og eller fokusere på punktet mellom øyebrynene deres, så går det nok helt fint,

Anonymous poster hash: 4d0ee...a1f