Sånn går dagene.

[Gjest Kv84]

Våknet i dag tidlig, ja tidlig og det har gått i ett. Har fått gjort så sinnsykt mye, hehe. Hvorfor får man ikke lyst til å gjøre noe særlig? Jo, fordi man er så på bunn, ja på bunn av sofaen, den synker, alt synker jo. Alt synker til bunnen, ikke en ting blir bare bedre og bedre, det kan jo ikke bare gå oppover, eller hva? I dag så har jeg ikke fått skrevet så mye heller, kommer ikke på en ting å skrive, er så tom. Er det forresten lov å banne her inne? Ser andre gjør det.

Opp, hopp, hopp, her går det så bra, og her tar man feil, trappen gjort nedover, det er så vanskelig å se noen ganger at det går den veien, når alle dager er kjipe. Kan man noen gang finne ut av det her, jeg har så lyst til å finne ut av det, men egentlig helt ærlig så bryr jeg meg ikke om det. Det er alle rundt deg som blander seg inn i tankene dine, har du noen gang tenkt på det, at du kanskje ikke helt innerst inne får frem det du selv mener eller? Jeg går jo bare rundt her i livet og kastes mellom mennesker, det er så slutt på det, nei, de tar aldri slutt. Du bestemmer ikke en ting, alle styrer deg, ikke får du lov til å gråte, du er bare en brikke i deres liv.

Kaffe, skrive på Kvinneguiden om deg og sove er det som holder meg levende. Kanskje jeg kan finne ut av det, men det er vel ting som man gjør mange ganger, som man har fått en fin rutine på, som gjør meg glad. Akkurat som barn, trenger kanskje vi voksne også rutiner for å få gleder?

Hvorfor er man så dum og tror at man er alene, her er man ikke alene, det er alltid noen som har det som akkurat du har det, vel, de klarer kanskje å få seg venner, eller ta en fest innimellom for å sosialiseres, men der igjen, kan egentlig man kjenne en annen, man står jo ikke opp samtidig, etter akkurat samme natt med samme drømmer. Ikke glem maten, det er ikke noe sannsynlig for at man har fått i seg like mye sukker samme dag og til samme tidspunkt på dagen. Jeg tror vi kanskje ikke er så like innvendig, som man skal ha det til.

Jeg er sikker på at det hver og en skriver om her på Kvinneguiden, er mer svar på hvordan en person har det, enn hva vi viser i virkeligheten. Ikke kan man snakke som man ikke har noe filter med folk i alle land. Det er så deilig å kunne bare skrive og skrive, er dere ikke enge? Kan noen fortelle meg hvorfor jeg elsker å skrive, men hater kommunikasjon i virkeligheten?

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at det hver og en skriver om her på Kvinneguiden, er mer svar på hvordan en person har det, enn hva vi viser i virkeligheten. Ikke kan man snakke som man ikke har noe filter med folk i alle land. Det er så deilig å kunne bare skrive og skrive, er dere ikke enge? Kan noen fortelle meg hvorfor jeg elsker å skrive, men hater kommunikasjon i virkeligheten?

Fordi på internett er det bare ordene som teller, ikke alt mulig annet rundt. Kroppsspråk for eksempel. Man føler seg også tryggere, i hjemmets lune rede. For ikke mange årene siden måtte man skrive bokstaver på papir og sende i posten for å oppnå noe tilsvarende. Traurige greier.

Internett er en revolusjon for oss "usynlige" sjeler. Men samtidig en forbannelse. For nå trenger vi ikke gå ut i det hele tatt. Bare for å få tak i mat.

Anonymous poster hash: 4f0d4...d5f